hits

SKRU AV ALLE KRANENE!

Nr jeg fler meg litt tmt for ideer til noe skrive om, og jeg begynner lure p hvorfor all verden jeg har en blogg, gr jeg tilbake og leser gjennom kommentarene dere har lagt igjen hos meg. Det gjorde jeg n og ble s glad for alt det fine dere skriver! Jeg ble inspirert og minnet p hvorfor jeg gjr dette. Jeg benyttet ogs anledningen til svare p en del kommentarer, og selv om noen av dem er over to mneder gamle, s tenker jeg at det er bedre sent enn aldri. Jeg kom ikke lengre enn til cirka midten av mai, da. Men vit at jeg leser og setter pris p hver eneste kommentar, epost og dm dere sender meg ❤️

S, i mangel av noe annet melde akkurat i dag, gr jeg ls p noen av sprsmlene dere har sendt meg. 


Hvem er du, hvis man ser bort fra IVF-prosessen dere gr gjennom? Hvem er Mina, liksom? Fler du at du klarer vre deg selv, eller er prosessen altoppslukende?

Dette sprsmlet er like godt som det er vanskelig. For kunne svare p om jeg klarer vre meg oppi alt dette, m jeg nemlig vite hvem meg er. Og det, kjre lesere, lurer jeg p hver eneste dag. Jeg hrer i blant p podcasten til Synnve og Vanessa, og der ble det sagt noe jeg syntes var skikkelig klokt en gang. Vanessa fortalte at psykologen hennes hadde gitt henne et rd, kall det et triks, til de tidene da det blste som verst og alt fltes tungt. Med fare for gjengi dette feil, oppfattet i hvert fall jeg budskapet slik:

Prv skrelle vekk alle lagene som finnes utenp deg selv. Det som har lagt seg utenp deg p grunn av alt du har opplevd og blitt utsatt for. Alt det som suksesser og nederlag har gjort med deg. Hva du tror andre tenker om deg p grunn av ting du har gjort og sagt. Hvilke jobber du har hatt, hvilke gode og drlige valg du har tatt, alle ytre pvirkninger p deg og hvordan du som resultat av dem opplever deg selv som menneske. Skrell det vekk. Helt innerst, hva finner du da? Hvem er du hvis du skreller vekk alt det som ikke er deg men har skjedd deg? Om du finner deg selv inn i der, alts finner kjernen av den du er, vil du oppleve en ro - uansett omstendigheter. 

Hvordan gjr man dette, spr du kanskje. Jeg er neimen ikke sikker. Men jeg tror svaret p hvem jeg er - i og utenfor en prverrsprosess - finnes der et sted. Hvis jeg skrur av alle kranene som det flyter forventninger og dertilhrende frykt ut av - hvis jeg distanserer meg fra alt jeg burde, skulle og kunne - hvem er jeg da? Jeg er et menneske som har levd i 36 r. Jeg er nysgjerrig, lett begeistre og like lett irritere. Jeg har en sterk smaks- og luktesans. Det gjr at jeg elsker ting som smaker og lukter godt. Jeg engasjerer meg helhjertet og voldsomt i ting som oppleves viktige for meg. Jeg er utlmodig og klarer sjelden vente med belnning. Jeg fler s sterkt med mennesker og dyr i nd, at jeg gr rundt med en vond klump i magen nesten hele tiden. Jeg er lat, men klarer aldri slappe helt av. Jeg kan oppleve eufori av hre p musikk jeg liker, men kan ogs nesten f et raserianfall av hre p musikk jeg misliker. Jeg blir veldig sint. Jeg blir bunnlst trist. Jeg blir veldig glad. Jeg elsker veldig hyt. Jeg er ikke s god p vre et sted midt i mellom. Jeg opplever alt s sterkt. 

S, svaret mitt p dette sprsmlet m vre at jeg, som alle andre, er sammensatt. I en alder av 36 prver jeg fortsatt finne ut hvem jeg er og hvordan jeg kan leve dette livet best mulig. Det  st midt opp i en ivf-prosess er en voldsom og krisepreget situasjon. Den pvirker meg sterkt, og legger seg utenp meg, slik alle de andre lagene tidligere har gjort. Men jeg tror ikke den forandrer den jeg innerst inne er. 


Har du noen rd til hvordan man skal klare takle de tyngste tidene som ufrivillig barnls? Og er det noen tidspunkt som er verre/bedre?

Hvordan jeg takler de tyngste stundene varierer, og det er ikke alle variantene som er anbefale. Jeg kan for eksempel grte sammenhengende i fem timer, og g inn i en merkelig tilstand der fornuften nrmest forlater kroppen og jeg hulkende ramser opp alt som er galt med livet mitt og alt jeg ikke fr til. Andre ganger kan jeg drikke en hel flaske rdvin, mens jeg stirrer tomt ut i lufta. Men det som til syvende og sist redder meg, og holder meg i vater over tid, er at jeg strammer meg opp og tvinger meg selv til sette ting i perspektiv. Og dette tror jeg er lurt uansett om det er ufrivillig barnlshet eller noe annet som har forrsaket tristessen in the first place: Tenk p hvor ille det kunne vrt. Tenk p alt du har. Vi har alle noe vre takknemlige for. For meg er det fint tenke p at jeg har en mann og en hund jeg elsker over alt p denne jord. At jeg har en familie (som dessverre er langt, langt borte) og en svigerfamilie jeg er ekstremt glad i, og som jeg vet er veldig glade i meg. Jeg er takknemlig for at verken jeg eller noen av mine nrmeste lider av noen alvorlig sykdom. At jeg ikke opplever krig eller fattigdom. At jeg har tak over hodet, mat i kjleskapet og muligheten til tilegne meg kunnskap og realisere meg selv. At det er et knippe kvalitetsmennesker jeg kan kalle mine venner. Nr jeg tenker gjennom alt dette, fles det irrasjonelt se svart p hele tilvrelsen. Det nske seg et barn er en sterk og altoppslukende flelse. Det ikke f det til skaper et enormt tomrom og et gigantisk savn. Men husk minne deg selv p at det tross alt er bedre nske seg noe godt, enn ville bli kvitt noe vondt. 


Kan du svare p sprsmlene du fr i en videoblogg? 

Ja! Det kan jeg. Jeg var nylig p et seminar med bloggnettverket mitt i Egmont, og der var viktigheten av video et sentralt tema. Jeg skal kvinne meg opp og komme i gang med det. Lover! 


Okei, det var alt for n. Fortsett sende meg sprsml, s skal jeg svare etter beste evne. Ofte er det snn at sprsmlene fra dere tvinger meg til tenke gjennom ting som jeg selv ogs har godt av tenke gjennom. Vi blir vel alle bedre mennesker av snakke med hverandre, gjr vi ikke? 

Ha en god (og lummer!) onsdag ❤️

STAYCATION, VIN OG TEAK-MBLER

Tiden gr langsomt n om dagen. Det er varmt og stille, og hele verden ser ut til ha tatt ferie. Jeg sier ja takk til langsomheten, for om det var opp til meg skulle sommeren aldri tatt slutt. Bare det kunne ta p seg en lett kjole nr man str opp.  ta med seg kaffekoppen ut p balkongen eller i hagen.  g barbeint ned til postkassa. Disse bittesm tingene gjr livet s mye lettere. 

Vi har ikke tatt ferie. Det vil si, jeg har jo ikke ftt gjort stort de siste ukene. Etter ha hatt noen relativt gode mneder og turt begynne hpe p at resultatet av endomteriose-operasjonen var litt mer varig denne gangen, begynte smertene igjen p forsommeren. Det er noe dritt og det hindrer meg i en hel masse. Jeg var til kontroll i Tnsberg i begynnelsen av juli og fikk beskjed om at det var helt naturlig at endometriosen kom tilbake og forrsaket nye smerter. Jeg visste jo det, men det er s vanvittig frustrerende hre det igjen og igjen. Ikke regn med bli smertefri, liksom. Det nrmeste vi kommer en varig kur er visst graviditet. Hehe. 

Anyway. Jonas jobber ut august, og vi reiser mest sannsynlig p ferie da. Enn s lenge er det heldigvis ikke s ille at jeg ikke klarer nyte denne deilige glovarmen. Jeg elsker at vi har s mange uteomrder her: balkong, hage, enda en hage og en stor terrasse bak huset. Men jeg har ikke ftt det helt til med innredningen. Da vrsola tittet frem i fjor, alts den frste vren vi bodde her, ble vi s ivrige etter ta i bruk hager og balkonger at vi kastet oss i bilen og kjrte til Ikea og kjpte bord og stoler. Vi kjpte ogs en hvit benk og et hvitt bord p Jysk eller hvor det var, med masse puter som ikke ndvendigvis var de peneste eller mest behagelige. Jeg tenkte ikke s mye over materialer da, og det har jeg angret litt p i ettertid.

Det at uteplassen ikke har vrt helt p merket, har kanskje ogs resultert i at vi ikke har tilbrakt like mye tid der som jeg skulle nske. Vi har ofte endt opp med ta med et pledd og g ned p stranda nr vi frst skal vre ute. For det er ikke s lett nemlig, for en som ikke har hatt hage (i voksen alder), vite hva som er finest. Selv om jeg er ganske bestemt p hva jeg vil ha og hvordan jeg vil ha det inne, har jeg har vrt litt i villrede og ikke helt klart finne min stil utendrs. Men n fler jeg endelig at jeg er i gang med noe bra greier her! Jeg har nemlig (mye takket vre min svigermor, som heldigvis for meg har utskt smak nr det kommer til innredning og interir) ftt ynene opp for teak, og hvor fine teakmbler blir nr de blir slitt. Det jeg nemlig ikke liker noe srlig med de mblene vi kjpte p Ikea, er blant annet det rdskjret i treet. Teak har en kaldere farge, og nr det slites blir det helt grtt. Nydelig!

Jeg ville ikke bruke mange tusen kroner p mbler som jeg frst synes blir fine om tre r, s finn.no ble redningen. . Etter ha sendt melding til fire forskjellige som solgte akkurat snne stoler og bord som jeg ville ha, og ftt beskjed om at jeg var akkurat litt for sent ute, fikk jeg endelig tilslag p et bord og fire stoler, nesten ferdig slitt til den grfargen jeg helst ville ha. Vi hentet dem i helgen og n mangler jeg bare puter som jeg liker skikkelig godt. Det er ganske vanskelig finne! Men sammen med de rottingstolene og puffene vi fikk av svigermor i fjor, begynner det endelig ligne noe her.

S, det er snt smplukk det gr i her for tiden. Slow living uten tvil. Mlet for resten av juli er tilbringe flest mulig timer utendrs generelt, og i hagen spesielt. En lat og langsom staycation med lange lunsjer, middager og vin med utsikt over Oslofjorden. 

 

TRE TIPS TIL ET LYKKELIG EKTESKAP

Neida. Jeg er vel ingen ekteskapsrdgiver.

Vi har hatt noen helt nydelige dager p hytta med svigerforeldrene mine. Koste meg s mye at jeg helt glemte blogge. Tror Pepsi og jeg har synkronisert syklusene vre, for mens (no pun intended!) jeg begynte kjenne p smerter og pms her for noen dager siden, merket vi at hann-dachsen til svigers ble litt i overkant interessert i gullet. Haha! N er vi begge litt pjuske og midlertidig uinteressert i bade. 

I dag har Jonas og jeg vrt gift i tte r! Bronsebryllup er det visst. Flte meg plutselig hnngammal da jeg s p Wikipedia at det var bronsebryllup n, trodde man mtte vre gift i 25 r eller noe. Men det er visst slvbryllup, det! Men for en lur ting jeg gjorde der. At jeg giftet meg med Jonas, alts.

Jeg har spurt ham om det er greit at jeg skriver litt om ham og vrt forhold, for det er noe flere av dere har spurt om. Hva er det som gjr oss til oss? Hvorfor er vrt forhold solid nok til tle rene med utfordringer og nederlag? Hva tror jeg er hemmeligheten bak et godt ekteskap? Han har sagt det er greit at jeg skriver om det, s selv om dette balanserer helt p grensen av hvor privat jeg skal vre her, skal jeg bjuda p et par tanker i anledning dagens jubileum. 

Hender det at du frer et regnskap over livet og tilvrelsen? At du liksom deler opp livet i kategorier og gir hver kategori en vurdering, en slags karakter? Ikke vet jeg om det er vanlig eller sunt, men jeg gjr i hvert fall ofte det. Tar opp til en vurdering de ulike delene av tilvrelsen og spr meg selv hvor fornyd jeg er med tingenes tilstand nr det for eksempel gjelder jobben, samlivet, helsen, konomien osv. Hva kan bli bedre? Hva kan jeg gjre for heve nivet?

Jeg tipper jeg ikke er alene om sette litt vel hye krav til og dmme meg selv i overkant hardt nr jeg gjr denne velsen. Derfor er jeg aldri helt fornyd med noen av disse kategoriene. Det skorter alltid p noe overalt. Bortsett fra i samlivet! Der har jeg i elleve r - som er s lenge Jonas og jeg har vrt sammen - med hnden p hjertet, kunnet sagt at tingenes tilstand er 10/10. Jeg vet jeg er heldig, at vi er heldige, for det er s mye som kan g galt og krsje nr to mennesker skal leve s tett p hverandre.

For vr del tror jeg det er srlig tre grunner til at vi har det s bra sammen:

♥ Vi konkurrerer ikke
Helt siden starten har det vrt snn at vi har hatt hver vr plass og hver vr rolle i dette forholdet. Vi passer ikke p hvor mange ganger den andre har gtt ut med venner snn at vi ikke snytes for det samme antallet selv. Det er ingen som holder styr p hvem som stvsugde sist eller hvem som har vasket mest klr den siste mneden. Vi blir bare enige om hvem som skal gjre det n, basert p hvem som har kapasitet. Vi stoler p at begge vil hverandre s godt at bde fordeling av goder og byrder skjer p en rettferdig mte, og er enige om at det slett ikke betyr at alt alltid deles likt. 

♥ Vi gr for likestilling, ikke likhet
Noen vil kanskje si at vi har litt vel gammeldagse kjnnsroller i vrt forhold. Den praktiske fordelingen av bde hverdagslige oppgaver og de mer emosjonelle rollene hver av oss har i forholdet, svarer kanskje litt til klisjeene. Jonas tar seg av alt som har med bilen gjre, han brer alltid posene nr vi handler sammen, og han er den av oss som definitivt er mest handy og teknisk anlagt. Jeg lager mat, rydder, organiserer og innreder. Det er jeg som grter og han som trster. Og det er alltid jeg som plukker opp sokkene hans, aldri han som plukker opp mine. Men vi tar alle viktige avgjrelser sammen, og vr mening er like mye verdt. 

♥ Vi har felles konomi
Den dagen vi flyttet inn sammen, bestemte vi oss for at alt vi har, har vi sammen. Alt mitt er ditt og alt ditt er mitt. Inntektene vre legges sammen, utgiftene vre betales, og resten brukes/slses/spares av oss begge. Om jeg vil kjpe meg en ny veske eller han vil p weekendtur med kompisene, s tar vi en vurdering p om VI har rd. dele absolutt alt - ogs det materielle - gir en dyp flelse av fellesskap og gjensidig tillit. En hengivenhet og dedikasjon som fles bde naturlig, riktig og ndvendig for oss. Og selv om jeg har all respekt for at andre velger gjre ting annerledes, er det i mitt hode vanskelig forst at s mange synes det er mer intimt dele bankkonto enn dele seng. 

Det var mine tips til et langt og lykkelig ekteskap! Neida, hva vet vel jeg. For oss har det i hvert fall funket veldig fint vre rause og unne hverandre gode ting uten frst sjekke om vi selv har ftt vr del. N skal vi ut og g en tur i kveldssola, fr vi feirer med semifinale og sushi. Perfekt bryllupsdag! 

God kveld, gode lesere ❤️ 

KUNSTEN PAKKE LETT

Tid for sl inn pne drer igjen. En av de store utfordringene i livet er pakke. Om du er som meg, har du alltid med deg minst dobbelt s mye som du trenger nr du skal p tur. Og nr du kommer frem, har du ingenting ha p deg. Neida, det var kanskje overdrive, men vel fremme p hytta/hotellet/resorten/cruiseskipet/bungalowen/teltet er det minst fem plagg du angrer p at du ikke tok med. Kofferten kommer hjem igjen med cirka halvparten av innholdet urrt. Du tror du lrer, men s gjr du eksakt det samme neste gang.

edf

Denne runddansen av forventninger, frykt og skuffelser har vrt the story of my life helt siden frste gang jeg pakket for meg selv, da jeg skulle p leirskole i en uke til Sandefjord i femte klasse. Jeg har dog erfart at selvflelsen ved reisetidspunkt kan vre meget vesentlig for om pakkingen blir vellykket eller ikke. Og n kommer det noe som ikke er lov si lenger: Fler jeg meg tjukk, er det langt verre lykkes med pakkingen. Er jeg p den slankere siden, er det strre sjanse for at jeg klapper meg selv p skulderen nr jeg pakker opp kofferten. Grunnen til det er vel s enkel som at nr jeg fler meg bra, synes jeg klrne ser bra ut og vice versa.

Anyway, budene for gjre pakkingen til en lek er de samme uansett hvordan du fler deg. Det handler om vre realistisk og pragmatisk. P den mten kan du tilpasse pakkingen til hvordan ting faktisk er, ikke hvordan du skulle nske de var. Gjennom renes lp har jeg erfart (og lest!) meg frem til noen regler du med fordel kan vurdere overholde, der du ukritisk str og kaster plagg fra bakerst i skapet oppi kofferten.

Her er min lille guide til pakkesuksess: 

♠ Ta med kun plagg du har brukt de siste to mnedene
- Nr vi pakker til ferieturer, har vi en tendens til drmme oss bort. Vi ser gjennom klr vi ikke har sett p lenge, fordi det er begrenset hvor mye fashion som er forenelig med de fleste jobber, handleturer eller grilling i parken. Eller henting i barnehagen og foreldremter for dem som driver med snt. Men n som vi skal p ferie, str vi der og ser p alle plaggene, mens alt det som fr gjennom hodet da vi kjpte plaggene n gr i reprise. Men du vet like godt som meg: Dette er ikke tiden for eksperimentere med den morsomme flyelstoppen som har hengt i skapet i tre r med lappen p. Ta med klr du fler deg vel i, ogs hvis du fr feriemage eller vkner groggy etter en svnls natt. S kan du heller dresse dem opp med leppestift eller smykker. 

Til venstre er skjrtet fra Philip Lim som jeg skulle nske jeg klarte f til funke. Til hyre er kjolen fra H&M som jeg alltid tyr til hvis alt annet gr galt.

♠ Prioritr plagg du kan bruke ved flere anledninger og p flere mter 
- For meg betyr dette for eksempel litt romslige skjorter i bomull eller lin, i nytrale farger, fordi jeg kan bruke dem 1. pen over bikini/badedrakt 2. Kneppet igjen eller off-shoulder sammen med sykkelshorts eller low waist-bukser 3. Med knute p magen til highwaist bukser/shorts eller skjrt. For deg kan det bety saronger du kan bruke som skjrt, skjerf, kimono og kjole. Husk ogs tenke p hva du skal bruke til hva!

Til venstre er kjolen eller kimonoen fra Julie Fagerholt som jeg synes er nydelig men som jeg aldri har brukt. Til hyre er linskjorta fra Lacoste (den er strengt tatt Jonas sin) som kan brukes til absolutt alt.

♠ Du trenger bare ett par sko
- Ja, eller to da. Hvilke sko du skal velge kommer naturligvis an p hvor du skal. Men med mindre du skal p jordomseiling (eller kanskje srlig da) eller skal flytte for et halvr, er sjansene store for at to par sko vil vre nok til kle fttene dine i en passende drakt under hele turen. Jeg skal p hytta i fire dager n for eksempel. Og uansett hvordan jeg vrir og vender p det, kommer ikke mine elskede Veja sneakers eller dyrebare Castaer espadrilles til bli brukt der. Det fles rart  reise fra favorittskoene sine, men nr du tenker deg om: Er det ikke rarere drasse p flere par sko fram og tilbake uten bruke dem? Som om de var kosedyra dine. Det er de ikke. For meg blir det et par gode sko reise i og et par flate behagelige sandaler. Hardt og brutalt. 

Til venstre mine to favorittpar (Castaer og Veja) akkurat n. Til hyre skoene (Zara og Nike) jeg faktisk trenger der jeg skal.

♠ Vr monogam til n duft
- Er du, som meg, besatt av parfymer og har et tosifret antall du dypt og inderlig elsker? Da skjnner du hva jeg snakker om nr jeg sier at dette noen ganger fles som den vanskeligste delen av pakkingen. For velge mellom parfymeflasker er som velge mellom sine barn. Sjukt tunge barn. Men tenk p det snn: Velg deg n lukt for akkurat denne turen. La denne ene parfymen minne deg om akkurat disse dagene av livet. 

Til venstre tre favoritter som m bli hjemme. Til hyre den heldige.

♠ Ikke fyll opp bare fordi du kan
- Har du fulgt ovennevnte bud, vil du ved pakkeeventyrets slutt mest sannsynlig ikke ha en like stappfull koffert som du pleier. Ikke stapp den full bare fordi du kan! Kanskje kjper du deg noe p tur og trenger plassen? Uansett er det chill  komme tilbake til hverdagen uten lumbago. 

S gjenstr det se om jeg selv klarer holde meg til denne masterplanen. Jeg kommer sikkert til snike med en rar kimono eller et ekstra par sandaler, kjenner jeg meg selv rett. 

Lykke til og bon voyage!! 🌴

IKKE DU SOM BESTEMMER

I innlegget fra i gr nevnte jeg noe om en bok jeg leser for tiden. Jeg har tre bker p nattbordet akkurat n: The Compassionate Mind av Paul Gilbert, Still Me av Jojo Moyes og Anorektisk av Ingeborg Senneset. Du kan trygt si det er tre forskjellige bker jeg har valgt meg, og det er helt bevisst. Den frste er den som krever mest konsentrasjon, men ogs den som gir meg mest. Den andre er ren, tanketom underholdning og perfekt for dager der jeg bare trenger f tankene over p noe annet (denne har jeg lest ut n, go figure). Den siste har den tyngste og vondeste tematikken, men den er velskrevet og nyttig, fordi den gir et innblikk i en verden jeg ikke kjenner de aller mrkeste hjrnene av. 

Men det er alts den frste boka som er den jeg vil fortelle om. Om du heller vil lese den p norsk, er den oversatt til Kunsten vise medflelse. Frste gang jeg hrte om denne boka var frste gang jeg snakket med en psykolog. Hun mente at det frst og fremst var meg selv jeg trengte lre  vise medflelse for, og at det var i hovedsak det boka ogs handlet om. Dette var da boka nettopp hadde kommet ut i 2010. Siden da har jeg tenkt at jeg skal lese den, men det var alts frst n at jeg kom s langt at jeg gikk til anskaffelse av den. 

Iflge forfatteren Paul Gilbert, som er klinisk psykolog, er medflelse selve nkkelen til ha det bra. Hva du eller jeg fr til i livet er iflge Gilbert i veldig stor grad pre-bestemt gjennom gener og hva som har formet oss i vr relativt tidlige barndom. Noen er musikalske, andre er atletiske, noen er akademisk anlagt, andre kulinarisk anlagt. Mantraet du kan bli hva du vil er ren lgn, mener han. Derfor er det ogs fullstendig meningslst sammenligne seg selv med andre for s konkludere med at man selv er mindre verdt fordi hun fr det til og ikke jeg. Satt p spissen, sier Gilbert at det er ikke din skyld at du ikke fr til de tingene du ikke fr til og det er heller ikke din fortjeneste at du fr til de tingene du fr til. Du har ikke talent for det ene, men det andre har du talent for. Du kan naturligvis ve deg til bli bedre p det du ikke kan, men om det ikke ligger for deg, vil du aldri bli best.

Denne pre-bestemte skjebnen vr, om vi skal kalle den det, gjelder bde spesifikke og generelle evner. For eksempel kan du drmme om vre god p designe klr eller du har en drm om vre helt r p gitar. Her har genene pretty much bestemt for deg om du enkelt kan bli god til dette eller ikke. Men ogs nr det kommer til mer generelle evner - som for eksempel om du er et naturlig sosialt midtpunkt eller om du har hy arbeidskapasitet eller om du er flink med penger - er mye bestemt for deg, gjennom opplevelser og erfaringer du har hatt helt siden du ble unnfanget. Jo fr du forstr dette, sier Gilbert, jo fr vil du finne fred med deg selv. Meningen med livet er, slik jeg forstr ham, finne ut hvordan du kan bruke det du har til  gjre deg selv og dine omgivelser lykkelig. Godta ditt utgangspunkt og bruke tiden p gjre det beste du kan gjre med det du har. Alternativet er bruke livet p skule misunnelig bort p andre som gjr nettopp dette, og forbanne deg selv for noe du absolutt ikke har noe skyld i: At du ikke er dem i stedet for deg.

ptr

godta sitt utgangspunkt, vise forstelse for den du er og g aktivt inn for gjre deg selv glad er selve kunsten vise medflelse for deg selv. Fr du til det, vil du lettere kunne utvise den samme aksepten, forstelsen og kjrligheten til andre mennesker i livet ditt. Dersom det kjenne og vise medflelse for deg selv og andre blir din strste prioritet, vil du kjenne at livet er godt.

Jeg synes denne mten se livet p virkelig gir mening, og derfor ville jeg dele dette med dere. I vre dager er det s lett la seg blende av alt andre fr til, fordi vi alle er utstyrt med milelange utstillingsvinduer i form av insta-kontoer og facebook-profiler. Noen bruker utstillingsvinduene sine flittigere enn andre, det betyr ikke at deres liv er rikere enn andres. Noen publiserer forseggjorte poster og statuser om alt de fr til og alt de mener, men om du ikke gjr det samme, betyr det da at du ikke fr til noe eller mener noe? Nei, s klart ikke. Det betyr bare at du har ikke hatt tid, lyst eller behov for dele.

Vr snill med deg selv ❤️

SOFA, SYKEHUS OG FARGEMANI

edf

En ulempe ved vre sin egen sjef er at det ikke eksisterer noen grense mellom jobb og fritid. Jeg har i hvert fall ikke knekt den koden enn. S her flyter alt over i hverandre i et eneste stort kaos, fler jeg. Jeg kan ha perioder hvor jeg hver natt sitter oppe til morgengry og skriver, sover i noen timer, str opp og fortsetter skrive. Og s kan jeg ha perioder hvor jeg lar meg distrahere av alt alt mulig annet og ikke fr gjort noen ting. S nr folk spr nr har du ferie, da? er jeg litt usikker p hva jeg skal svare. Fler liksom ikke at jeg kan ta ferie nr jeg holder p snn. Vi tar ferie nr vi fler at vi har fortjent det, mest sannsynlig mot slutten av august. Ml for hsten er bli litt mer strukturert og skille mer mellom jobbtid og fritid! 

I dag har jeg vrt til kontroll p sykehuset i Tnsberg. Det er seks mneder siden jeg ble operert for endometriose og da tar de en ultralydunderskelse for se at alt er i orden. Heldigvis s det bra ut. Da er vi et skritt nrmere neste ivf-forsk, som vi har bestemt oss for at blir i St Petersburg. Det er mange av dere som har etterspurt en oppdatering p hvordan mtet vrt med den russiske legen gikk, og forstelig nok, lurer mange p detaljene rundt valget vrt, hva de gjr annerledes der borte osv. Jeg synes det er litt kjedelig snakke om de tingene n om dagen, s jeg skriver heller om det nr jeg fler for dykke ned i de greiene der. Men jeg lover dele!

Nei, n om dagen er jeg mer opptatt av litt mindre alvorlige utfordringer i livet. Som for eksempel hva jeg skal gjre med sofagruppen vr som har ftt trekkene delagt. Elsker sofaen vr, og vi har bare hatt den i typ tre r, men nye trekk koster omtrent like mye som en ny sofa. Snn s den ut da den var ny:

N ser den sren meg snn ut: 

Fr noen kommer med pekefingeren og sier noe om at jeg har meg sjl takke for ha Pepsi oppi sofaen, s vil jeg bare si at jeg vet. Snn er det nr man prioriterer  leve litt fremfor bare ha plettfrie ting rundt seg. Hun er babyen vr og hun sitter der vi sitter, noe annet fles fullstendig unaturlig. Men n viser det seg at mor ikke er s avslappa p dette med estetikk, s da blir det nye trekk eller sofa. Her tar vi i pose og sekk!

Ellers har jeg for rtende gang i livet kommet inn i en fase der jeg bare vil g i hvitt og bltt. Nr jeg tenker meg om kan jeg vel ikke komme p nr jeg sist var ute av den fasen. S jeg legger ut masse fine, ofte helt ubrukte, klr p Tise om dagen. Ta en titt! Prver liksom hardt omfavne andre farger og mnstre, men fler at jeg 90 prosent av tiden ender opp med hvitt, bltt, en kombo av de to og gjerne striper.

Alts... Og dette er visst ikke noe jeg har begynt med i voksen alder. 

S, et annet ml for hsten: Utvide klesrepertoaret! Alternativt sl meg til ro med at jeg aldri kommer til gjre det og bli ved min stripete bl og hvite lest.

Apropos det sl seg til ro med den man er: En av bkene jeg leser for tiden ER S BRA! Jeg er vanligvis (mildt sagt) ikke glad i selvhjelpsbker, og jeg vet ikke om denne kan kalles det heller, men at den hjelper p selvet er det ingen tvil om. Mer om det i morgen, her skal det grilles! ❣️

TRKKE P KNEKKEBRDSMULER

Jeg har lenge tenkt snn: Driver du en blogg, skal du inspirere. Du skal vre et utstillingsvindu for et liv som er godt leve. Du skal vise frem det som er vise frem. Ikke bare cupcakes og dagens outfit, men du skal sette et godt eksempel med det du melder. Du kan gjerne skrive om det som er vondt, men da skal det vre en lrdom i det. En slags happy ending eller en verdifull innsikt du ikke ville ftt uten oppleve det smertefulle. Du skal ha det kjipe under kontroll og vite hva du har lrt av det, fr du skriver om det. Du skal ha et avklaret forhold til det, som psykologen min sier. Slik jeg for eksempel har med det faktum at vi sliter med f barn: Jeg vet at vi sliter med det, jeg vet det er vondt, jeg vet at jeg har en frykt for at det aldri lser seg og jeg vet at jeg har et hp om at det gjr det. Jeg kan skrive om flelsene mine rundt dette temaet, fordi jeg ser dem og vet hva de er. 

Men s er det jo ikke snn at livet kun bestr av fine, flotte og inspirerende ting, i tillegg til ett og annet problem som vi har full oversikt over hva er og hvordan pvirker oss. fremstille tilvrelsen p den mten er ikke inspirerende. Det er en lgn.

De fleste av oss opplever bde tristhet, sinne og hplshet uten vite akkurat hvorfor vi fler det snn, eller hva vi skal gjre for f det til g bort. Det er ikke alltid gode grunner for at vi fler frustrasjon, angst og villfarelse. Ofte vet vi kanskje hva som trigget disse flelsene, men triggeren tler liksom ikke dagens lys. Det er liksom ikke lov bli s lei seg for noe s dumt. For det er ikke et ordentlig problem. Det er ikke ufrivillig barnlshet, alvorlig sykdom eller konomisk havari. Det er ikke ddsfall, samlivsbrudd eller naturkatastrofe. Det er ikke krig, fattigdom eller fangenskap. Er det da lov snakke om det? Skrive om det? 

ptr

Ja, jeg synes det m vre lov. Skal vi snakke om livet, skal jeg skrive om livet, hrer alle disse sm og store bekymringene med. De er, om jeg liker det eller ikke, med p danne bakteppet for alt annet jeg skriver. Alt annet jeg fler og mener. Jeg vil ikke vre nok en blogger som gir et bilde av at alt er p stell - ja, bortsett fra det penbare da. Hvem har bare ett problem i livet? Hvem grter bare over n ting? Jeg vil at du som leser skal fle deg litt mindre alene og litt mindre mislykket etter ha vrt innom meg. Jeg skal bjuda p. P bde store og sm problemer. Rasjonelle og irrasjonelle bekymringer. Viktige og uviktige tankerekker som tar over livet helt i perioder. For snn er det vre menneske. Snn er det vre meg. Og snn er det vre deg.

Noen dager i mneden - faktisk ikke alltid sammenfallende med pms - gr jeg ned i en blgedal. Det er en slags syklus, det g. Alt fles feil og jeg sliter med kjenne p glede. Sm gjreml blir til ubestigelige fjell, og bagateller blir til katastrofer. En full skittentyskurv, et rotete kontor og et lag av stv som har lagt seg i vinduskarmen fr hjertet mitt til banke fortere. En bukse som sitter strammere enn fr eller en epost som krever noe av meg fr det til snre seg i halsen og gir meg kvelningsfornemmelser. trkke p knekkebrdsmuler p kjkkenet eller lyden av en motorsykkel som ruser motoren akkurat idet den kjrer forbi meg gjr meg s forbanna at jeg kan fike til noen. Og nr jeg har det snn, blir jeg apatisk. Jeg klarer ikke vre kreativ, jeg klarer ikke skape, jeg klarer ikke skrive, jeg klarer ikke produsere. Jeg orker ikke lage middag, jeg orker ikke vaske ty, jeg orker ikke trke stv. Jeg klarer bare glo. Jeg orker bare scrolle. Scrolle og glo.

Glo p livet til alle som ikke har problemer. De som kaprer den ene fete jobben etter den andre, fder det ene barnet etter det andre, holder den ene festen etter den andre, lper den ene distansen etter den andre, baker den ene kaka etter den andre. Sammenligne mitt indre med deres ytre. 

Ja, noen ganger fles det snn og da er alt galt. Selv om sola skinner, jobben gr bra og familien er ved god helse, s er alt bare svart. Jeg synker dypere og dypere ned i misren helt til jeg ikke ser noe annet enn den. Det er ingen moral i denne historien. Bare at det er snn det er og at jeg vet at det snart gr over. For denne gang. 

God torsdag fra meg og hu her: 

KLART JEG ANGRER

Et sprsml jeg har ftt av relativt mange - bde lesere, venner og familie - er om det hender at jeg angrer p penheten. Om det liksom er noe negativt ved det vre pen om egen ufrivillige barnlshet. Ja, det er klart det er det. Jeg angrer i det store og hele ikke p at jeg har skrevet om denne prosessen, tvert imot er jeg glad for ha gjort det, fordi jeg opplever at det er til hjelp og trst for mange. Da gir det meg noe ogs, det gjr at jeg fler det kommer noe godt ut av noe vanskelig. Men penheten har sin pris, og det hender jeg angrer, ja.

Den mest negative konsekvensen er kanskje den at det fles litt som det n str barnls i pannen min. Jeg skal forklare hva jeg mener. 

ptr

Etter at jeg valgte fortelle at vi prver f barn p bloggen, alts det siste halvannet ret, har jeg knapt mtt noen uten at de spr meg hvordan det gr med behandlingen, om vi er i gang med noe nytt forsk, hva neste skritt i prosessen er osv. La meg si med n gang at jeg godt vet at det er omsorg og omtanke som ligger til grunn for sprsmlene. Men nr man skriver om noe slikt, nr man pner opp om en s privat prosess, er det som om en automatisk konsekvens blir at folk tror du alltid har lyst til snakke om det. Og det har jeg jo ikke! Jeg skriver om det p bloggen nr jeg fler for det, og i blant nr jeg ikke fler s sterkt for det, men fler at en viss hyppighet i oppdateringene p denne fronten forventes av meg. Da har jeg jo ikke lyst til ogs bruke all min tid ellers p fortelle og oppdatere folk p prosessen. S akkurat den der er litt tricky. Hvordan forteller man folk, som er s snille og bryr seg, at man ikke orker snakke om det? 

Lenge klarte jeg ikke det. Lenge bet jeg tennene sammen og leverte. Svarte p alle sprsml, skrev lange tekstmeldinger og greide ut om alt vi stod i. Men jeg s p et tidspunkt at dt ikke gr i lengden. Det sliter meg ut. S jeg har begynt takke for omtanken og si at vi tar det siden. Det blir helt fint mottatt!

Jeg vet jo at det ikke er mange som er like pne som meg om denne kjipe prosessen, men jeg vil tro denne problemstillingen likevel gjelder for flere enn meg. Jeg husker at en av grunnene til at vi i starten ikke ville snakke med noen om det - alts ikke engang fortelle til venner og familie at vi prvde f barn - var at vi ikke orket alle sprsmlene. Vi trodde at dersom vi fortalte at det var dette vi holdt p med, ville vre sosiale relasjoner bli for preget av det. Og vi hadde jo helt rett. Men det jeg har lrt, er at det er viktig vre bevisst p hvor mye man selv lar prosessen vre et tema nr man snakker med familie, venner og kolleger. Om den som spr gjr det fordi hun eller han bryr seg om deg, s vil vedkommende forst og respektere at du ikke nsker snakke om det. 

Jeg har vrt redd for at de som spr hvordan det gr, vil bli indignert om jeg ikke vil svare. At de vil tenke ja, s du kan dele det med hele Norge, men ikke med meg?. Men det er jo bare tull tenke snn. For grunnen til at jeg ikke vil snakke om det er jo ikke at det er hemmelig. Grunnen til at jeg ikke vil snakke om det er at jeg gjerne vil snakke om noe annet. 

S. Kjre dere som er i en lignende situasjon. Ikke vr for redd for dele! Nr alt kommer til alt gjr det prosessen lettere vre pen om det. Du fr flere lene deg p, flere som sttter deg og heier p deg i prosessen. Og du har alltid rett til si tusen takk for at du tenker p meg, men jeg har ikke lyst til snakke om det akkurat n ♥

N SKAL DET BLI ANDRE (KJTT)BOLLER

Back in the days, rett fr jeg som 21-ring flyttet til London for studere, s jeg en dokumentar om kjttindustrien. Den var s grotesk og hjerteskjrende at jeg tvert bestemte meg for slutte spise kjtt. I to og et halvt r spiste jeg ikke noen form for kjtt. Det var overraskende enkelt og i England var det allerede p den tiden ganske bra utvalg av vegetarprodukter som lyktes helt fint med imitere smaken av kjtt. Jeg husker jeg klarte lure min venn (hei, Andreas! ♥), en selvutnevnt kjttelsker, til tro at han spiste en helt vanlig burger, nr det i virkeligheten var en Quorn-burger - med null kjtt. Da var jeg ganske fornyd!

Det jeg imidlertid gjorde feil den gangen var at jeg, som sikkert de fleste andre unge studenter, ikke srget spesielt godt for f i meg et velbalansert kosthold. Jeg endte opp med spise fryktelig mye brd og pasta, fordi det var raskt og enkelt. I kantina p skolen var det kjtt i alle varmrettene bortsett fra fries. Da ble det mye fries. Etter de to rene som vegetarianer hadde jeg gtt opp nesten ti kilo og led sikkert av en viss grad av proteinmangel. S da jeg kom hjem p juleferie det siste ret, kjente jeg at motivasjonen for nekte meg selv ribbe (som er noe av det beste jeg vet!) var litt laber. 

Etter ribbesmellen begynte jeg spise kjtt, men holdt meg unna kylling i et par r til. Mten kyllinger behandles p er jevnt over s grusom at jeg rett og slett ikke orket tanken p bidra til industrien. Men s ble det med tid og stunder vanskelig holde p prinsippene. Komboen av nytral smak, magert og proteinrikt kjtt, og at det er s lett tilberede, gjr dessverre kylling til noe av det mest anvendelige man kan putte i handlekurven. Jeg spiste kylling i noen r, fr jeg s en ny dokumentar og sluttet igjen. De siste rene har vi bare spist kylling som kommer fra produsenter som informerer om at de tar dyrevelferd p alvor, bde nr kyllingene lever og nr de skal d. Det samme gjelder egg. 

Etter at vi fikk Pepsi har jeg imidlertid, i stadig kende grad, blitt opptatt av hvordan dyr har det i vr verden. Det har gradvis blitt tydelig for meg hvor jvlig det er av oss mennesker avle og oppbevare dyr i fangenskap, for s slakte dem foran hverandre, og putte dem i paihlet. Inspirert av Madeleine som har kastet seg ut i et vegansk kosthold n i sommer, begynte jeg tenke p gjre noe mer med det enn bare tenke p det. Vi chattet om det her om dagen, og da sa jeg til Madeleine at jeg vurderte g for en vegan challenge selv, men at jeg mtte vente til etter VM. Litt av moroa med se fotballkamper er tross alt spise burger og pizza og drikke l. Men s slo det meg hvor nasty jeg egentlig synes jeg er nr jeg tenker snn. Hvordan kan jeg bli s sint og lei meg nr noen behandler hunden sin drlig, men samtidig putte penger inn i en industri som holder dyr fanget p altfor sm arealer, for s lage mat av dem? Og da har vi ikke engang begynt snakke om hvor mange kjepper dette svineriet stikker i hjulene p miljvern og fattigdomsbekjempelse. Hvor lenge skal vi holde p snn? 

Jeg snakket med Jonas om det og han er (heldigvis!) enig: Vi gidder ikke vre en del av det lenger. Kall det idealistisk, si gjerne at vi kunne gjort mer, men som mantraet mitt var den gang jeg var vegetarianer og fikk sprsmlene skal du redde verden alene? og men du bruker jo skinnvesker?: Jeg vil bare vre en del av lsningen, og bidra med noe i stedet for ingenting. 

Fremover blir det slik: 

♥ Vi velger grnnsaker s langt det lar seg gjre
♥ Kjttet vi fr i oss skal aller helst komme fra jakt, ellers kun fra produsenter som uttalt har dyrevelferd som en hy prioritet
♥ Vi begrenser bruk av oppdrettslaks betraktelig

Nr vi n har gtt i gang i med en ny mte velge mat p, gjr vi det jo ikke med blanke ark. Vi har kjtt i bde kjleskap og fryser. Det skal vi naturligvis bruke opp, for er det noe som er en strre hn mot de dyrene vi vil verne om enn spise dem, er det jo kaste dem i spla. Derfor kommer jeg ogs til spise det jeg blir servert, om jeg er gjest et sted. Men fra n av skal jeg aldri velge meg mat som jeg vet er resultatet av industrialisert og organisert lidelse. 

ptr

Og dere, velkommen til min nye blogg! Jeg har inngtt et managementsamarbeid med Egmont People, s n er det p plattformen blogg.no og gjennom kanaler som side2.no, tv2.no og Kamille jeg kommer til vre synlig. Men adressen er den samme som fr (bde minalunde.no og minalunde.blogg.no frer deg hit) - og flger du meg p instagram og/eller liker facebooksiden min, gr du nok ikke glipp av nye innlegg.

Takk for at dere leser og sender meg s mange fine tilbakemeldinger! 💖

 

SAVE IT FOR A RAINY DAY

Endelig! Sndag og regn! Jeg har ventet p denne muligheten til anbefale dere alle de bra seriene og filmene jeg har oppdaget denne vren og sommeren. Her er det noe for enhver smak. Enjoy!

Fra Killing Eve. Se hva den pene leiemorderen har p seg da! Foto: HBO

Jeg m starte med godesteTrust,en serie p HBO, som i lpet av sine ti episoder forteller den (stort sett) sanne historien om kidnappingen av John Paul Getty III p 1970-tallet. Han var barnebarnet til oljemagnaten John Paul Getty, og iflge historien bidro han i utgangspunktet selv til iscenesette sin egen kidnapping. Dette er en virkelig vakker serie som tok pusten fra meg!

Foto: HBO

Trust er laget p en s pen mte at den er en fryd for yet, samtidig som den ikke blir for artsy og uhndgripelig for min smak. Serien inneholder alle de riktige ingrediensene: penger, kjrlighet, utroskap, svik, vold og dop. Donald Sutherland og Hillary Swank er de mest kjente navnene, men langt ifra de eneste som blser en av banen med overbevisende skuespill. Den siste episoden, Consequences, er rett og slett et stykke kunst. Intet mindre!

Foto: HBO

Andre sesong av 13 Reasons Why str ingenting tilbake for frste sesong. Ved frste yekast kan man tro at denne Netflix-serien er en high school serie som tar opp problemstillinger som er uinteressante for oss som er dobbelt s gamle som rollefigurene, men den gang ei. N kan det jo tenkes at jeg er umoden for alderen min, men jeg heller mot at denne serien er s bra laget at den engasjerer uansett alder. Jeg s den frste sesongen da den kom i fjor og hadde glemt mye da jeg tok fatt p sesong to n i mai, men det tok ca to sekunder komme inn i det igjen. For dere som ikke har sett noe, starter hele historien med at Hannah tar sitt eget liv og fortsetter derfra med alle grunnene til at hun valgte nettopp den utgangen p livet. Det hres kanskje ikke s spennende ut, men denne serien har ftt meg til sitte oppe altfor lenge mang en natt fordi jeg ikke har klart la vre se neste episode. Den har ogs ftt meg til grte flere ganger, og kjenne p et ordentlig hat for noen av karakterene. Med andre ord: engasjerende!

The Big Sicker historien om hvordan den pakistansk-amerikanske komikeren Kumail finner og faller for Emily. Det jeg liker med denne filmen er at den, i likhet med heldigvis stadig flere filmer, er r og realistisk, selv om den er st og hyggelig ogs. Fr var det liksom snn at filmer og serier enten var s realistiske at de knapt ble underholdende, eller s gjennomfrt hollywoodisert at det var umulig relatere til. N synes jeg stadig flere filmer klarer vre den deilige miksen av en klassisk kjrlighetshistorie med forviklinger og happy endings, med r og brutale innslag av kleinhet, utbrudd, damer som banner og helter som driter seg ut. Denne filmen, som finnes p Viaplay, er veldig morsom og veldig fin, p en og samme tid! Minner meg litt om en av mine favorittserier Master of None.

Komedien Ibiza p Netflix er ogs litt snn: En ganske streit story for en amerikansk komedie, men med mange flere ekte morsomme scener og dialoger enn man vanligvis ser i snne komedier. Harper (spilles av Gillian Jacobs, som ogs spiller i Netflix-serien Love) skal p en forretningsreise til Spania nr hennes to bestevenninner insisterer p bli med og gjre det til en heisatur. Kjrlighet, forviklinger, fyll, dop, kjipe sjefer og kleine situasjoner gjr at filmen i blant er s far out at man blir svimmel, mens man andre ganger kjenner seg skikkelig igjen. Veldig gyal film!

Verdens beste jenter p tur til Ibiza. Foto: Netflix

Og s er det Animal Kingdom, da. I lpet av en skikkelig regnvrshelg i april s vi de to frste sesongene av denne helt fantastiske serien og gleden var stor da vi googlet oss frem til at tredje sesong var rett rundt hjrnet. Den er n i gang, til stor begeistring for bde mann og kone i denne heimen. Serien er lselig inspirert av den australske Pettingill-familiens forbrytelser, men utspiller seg i sr California med kjente fjes som Ellen Barkin og Scott Speedman. Historien om den kriminelle familien Cody er underholdene, spennende og engasjerende - en typisk serie man ikke klarer se bare en episode av. Ligger p Viaplay!

Killing Eve er katt- og musleken mellom Eve Polastri (spilt av Sandra Oh) og Villanelle. Kult med en actionfylt serie der bde skurk og helt er kvinner. Jeg har bare sett fire episoder, men elsker denne serien. R vold og vakre antrekk er blant ingrediensene i den spennende historien om leiemorderen som som er like besatt av drepe, som hun er av agenten som jakter henne. Ligger p HBO. Bonus: Kim Bodnia spiller ogs en kul rolle!

Til slutt m jeg nevne komedien Fun Mom Dinner som ligger p Netflix. Herre jesus s morsom film! En litt dryere versjon av Bridesmaids, kan man vel kalle den. Ikke bare en jentefilm, selv om navnet hres litt snn ut.

Morsom mammamiddag. Foto: Netflix

Ha en fortsatt fin sndag!❤