Kjære gode, trofaste, interesserte, engasjerte og rause lesere!
Dere gjør meg så glad hver eneste dag, med deres kommentarer, eposter, spørsmål, tips og heiarop. Jeg setter enormt pris på at dere tar dere tid til å gi tilbakemeldinger, og jeg er takknemlig for å få vite at min blogg er til hjelp eller glede. Heldigvis kommer det ganske mange meldinger fra dere, både her og der. Det tror jeg er tegn på at det er altfor få som forteller åpent om ufrivillig barnløshet og at det er mange der ute som har tanker og spørsmål de har lyst til å lufte. Og så håper jeg det også er et tegn på at dere har tillit til meg, selvfølgelig 🙂
Dessverre er det vanskelig for meg å svare på alt dere sender meg, og jeg får spesielt dårlig samvittighet når dere spør om noe og ikke får svar. Så jeg tenkte å være en skikkelig klisjéblogger og kjøre en «spørsmålsrunde»! Send meg spørsmål, store eller små! Det beste er om dere bruker kommentarfeltet under dette innlegget, men epost ([email protected]) går også bra. Har du allerede stilt meg spørsmål og ikke fått svar? Spør igjen, så skal jeg love å fange det opp denne gangen. Ingen spørsmål er for dumme, jeg er bare happy for å kunne bidra med det jeg kan. Svarene kommer i en egen bloggpost. Det er også absolutt lov å foreslå tema for fremtidige innlegg.
Gleder meg til å høre fra akkurat deg! ❤
Først og fremst vil jeg takke deg for at du er så åpen om dette! Det er både til hjelp og trøst for oss andre som sitter i samme båt!
– Hvordan ligger dere an i løypa ifht neste ivf-forsøk?
– Hvordan klarer dere å holde motet oppe?
– Kan du svare på spørsmålene i en video? 😀
Et stort takk for en så utrolig deilig blogg å følge! Temaet barnløshehet er ikke deilig, det vet jeg så altfor godt selv, men du skriver så rått, ærlig og rett fra hjerterota at jeg ikke hadde hatt sjans til å uttrykt meg bedre selv om jeg skulle beskrevet mine egne tanker og følelser rundt dette. Rart hva?!
Anyway, vi har nettopp avsluttet et forhold til en klinikk etter at 9 perfekte småsaker har blitt plassert akkurat der de skulle uten å ville bli der noe mer av den grunn, og er skikkelig usikre på hvor vi skal gå videre hen nå. Vi har, akkurat som dere, snust litt på Danmark (også fått anbefalt Maigaard på det varmeste), St. Petersburg, Riga og Norge (mest Oslo) – uten å bli spesielt mye klokere (blir sprø!) derfor mine spørsmål til deg:
– hvordan endte dere opp på den norske klinikken som dere er knyttet til nå?
– hva legger dere vekt på i valget av neste klinikk?
– hvordan skal dere stole på at akkurat den klinikken dere velger er det beste for dere, og ikke bare vil tjene penger?
Hilsen en som heier enormt på dere, – jeg gleder meg til å se dere lykkes?
Jeg slenger meg på de andre – takk for at du skriver så fint om dette!
Jeg lurer på om du har fått noe beskjed/råd om å ta hensyn til kosthold med tanke på endometriose og graviditet. Jeg har selv endometriose og har fått et hav av råd (mest for å unngå spontanabort da jeg har hatt to stk).
Tusen takk for at du skriver så bra om dette! Det er veldig fint å vite at man ikke er alene, særlig når man ikke har lyst til å snakke så mye om det med andre pga at gråten ligger på lur hele tida.
Vi skal snart starte utredning for barnløshet i det offentlige. Er det noe vi bør være spesielt obs på/spørre om sjøl når vi møter legen? (Mtp din opplevelse av at det er et samlebånd.)
Jeg har ikke fulgt bloggen din kjempelenge, men det var i forbindelse med et av innleggene dine om barnløshet. Det jeg lurer på er hvem er du hvis man ser bort fra denne prosessen dere nå går gjennom? Hvem er Mina, liksom? Føler du at du klarer å være «deg selv», eller er den (prosessen) altoppslukende? (Selvfølgelig er den det, men håper du skjønner spørsmålet mitt likevel). Grunnen til at jeg spør er jo om du har råd til hvordan man skal klare å takle de tyngste tidene? Og er det noen tidspunkt som er verre/bedre?
Jeg liker deg så godt, selv om jeg bare kjenner deg gjennom bloggen. Skulle ønske du var i min vennegjeng?? Og så er du utrolig flink til å skrive! Hehe. Stå på, og klem til deg!
Hei,
har fulgt med på innleggene dine siden du begynte å blogge om dette temaet, og synes du skriver veldig godt. Jeg håper virkelig dere lykkes etterhvert! Jeg har vært gjennom noe av dette selv, og en periode sjekket jeg ut omtrent alt som var av klinikker rundt omkring i Europa. Det jeg lurer på er: Har dere vurdert Spania ? Jeg må si at de klinikkene jeg sjekket der virket veldig bra, og skulle jeg gjennomført en slik behandling hadde jeg nok “landet” på å reise dit. Dette fordi de i mye større grad enn de andre landene jeg sjekket, kunne “scanne” embryoene før de satte dem inn. F.eks var det noen par som av genetiske årsaker bare “lagde” jenter med kromosomfeil – alle jenteembryoene hadde den samme kromosomfeilen som igjen førte til at de ikke var levedyktige. Dermed visste klinikken at de måtte sette inn gutteembryo for å lykkes. Noe av problemet i Norge, og såvidt jeg forstår også Danmark – er at man ikke vet om embryoene som settes inn er levedyktige, selv om det finnes teknologi som kan sjekke de befruktede eggene for genfeil. (Det er forøvrig helt uforståelig og helt tragisk at det ikke er lov å benytte seg av teknologi som kunne spart mange par for årevis med følelsesmessige og økonomiske frustrasjoner.) Så det jeg lurer på, er altså om dere har vurdert/sjekket ut klinikker i Spania? Eller er det like gode muligheter i f.eks Russland? Hva gjorde i såfall utslaget for at dere nå vurderer Russland?
Ønsker dere oppriktig masse lykke til! 🙂
Synes du har en veldig fin blogg og er veldig enig med de over. Nå vet jeg ikke om det er innenfor å spørre om dette, men du svarer om du/dere vil. Lurer på hvordan mannen din opplever barnløsheten? Er dere flinke til å takle det som par? Kunne han ha godtatt at dere sluttet å prøve nå, og forble barnløse?
Veldig fin blogg du har! Lykke til med neste forsøk! Virkelig lykke til! Mitt spørsmål fra et gynekolog-perspektiv. Hva er dine beste tips til en gynekolog i møte med par/kvinner som kommer med infertilitetsproblemer?
Hei Mina! Litt utenfor noen sammenheng dette spørsmålet, men jeg synes du skriver så bra, og hadde blitt veldig glad for et blogginnlegg om dine tanker rundt taler (spesielt i disse bryllupstider); har du noen tanker/tips/råd til en god forlovertale? Ønsker deg en god helg! Hilsen Stine
Hei Stine! Tusen takk for at du synes jeg skriver godt <3 Jeg er nok ingen stor taler, men de talene som har truffet meg mest har vært de som har bydd på gode historier, ispedd humor og ekte følelser. Om du husker spesielt en episode som du mener oppsummerer din venns vesen, ville jeg startet med den for eksempel. Og så er det sånn at 3-4 minutter er det lengste folk egentlig orker å holde fokus på en tale, før tankene begynner å vandre. Så hold det short and sweet. Lykke til!