hits

Q & A (frste del)

For ganske s nyaktig n mned siden ba jeg dere om sende meg sprsml og det skal jeg jammen si dere har gjort! Det har kommet store og sm sprsml inn via diverse kanaler. En del av sprsmlene har gtt igjen, mens andre har vrt av det mer originale slaget. Noen ber om generelle rd i ulike valg og situasjoner, mens andre er nysgjerrige p helt spesifikke ting i vrt privatliv. Ikke overraskende har imidlertid de aller fleste sprsmlene, i en eller annen form, handlet om ufrivillig barnlshet. Jeg har prvd samle opp og sortere s godt jeg kan, og skal i dette og et innlegg til forske svare s godt jeg kan p det jeg fler meg komfortabel med pne opp om. S hper jeg dere brer over med at rekkeflgen er noe tilfeldig og at det blir noen gjentagelser.

Let's go!

 

Hvilken stimuleringsprotokoll har du fulgt i dine tidligere forsk?

Fordi vi har vrt gjennom hele ni runder med stimulering (hvorav syv har endt opp med innsett og to har blitt avbrutt), er det vanskelig huske nyaktige doser ved hvert enkelt forsk, men i de frste rundene, alts de i det offentlige, fikk jeg en kombinasjon av Puregon og Menopur. Mener det var 100 IE av Puregon og 250 IE av Menopur. I privatforskene har jeg noen ganger gtt p bare Puregon og andre ganger p Bemfola. Dosene her har vrt 450 IE hver gang. Ved tre av forskene har jeg hatt skalt lang protokoll, dvs at jeg har blitt satt p en nedregulering ved hjelp av Synarela (nesespray, et sant helvete av humrsvingninger og hetetokter), resten av gangene har jeg startet rett p sprytene i skalte kortprotokoller. I de forskene vi hadde p offentlig sykehus ble jeg ogs satt p en pille som het Letrozol, mens jeg i mine private forsk har ftt 5 mg Prednisolon. De gangene vi har hatt innsett, har jeg gtt p progesteron og noen ganger har jeg ogs ftt blodfortynnende fra og med den dagen vi har satt inn embryo eller blastocyst.


Hvor hadde dere deres statlige forsk?

Vi gikk hos p Fertilitetsavdelingen Sr (Sykehuset i Telemark), fertilitetsklinikken i Porgrunn. Grunnen til det var at Jonas er derfra og min svigerfar som selv er gynekolog kjente dermed til deler av det faglige miljet der. Vi hadde hrt gode ting om behandlingen som ble tilbudt der, i motsetning til det vi hrte om den offentlige behandlingen i Oslo, der vi bodde da vi begynte med ivf i 2014. Srlig hadde jeg snakket med venninner og bekjente som hadde vrt p Rikshospitalet og som alle fortalte om en hektisk prosess uten srlig individuell oppflging. I Porsgrunn flte vi oss sett, og de fleste legene og alle sykepleierne tok godt vare oss i prosessen. Det var fint komme til en klinikk der de husket navnet vrt og der personalet gadd g the extra mile for gi oss det vi trengte.


P hvilket grunnlag valgte dere den private klinikken dere er tilknyttet n? 

Da vi var ferdige i Porsgrunn, hadde vi null id om hvor vi skulle henvende oss. Jeg hadde p det tidspunktet ikke begynt blogge om dette enn, og hadde dermed heller ikke hrt om og fra alle vi i dag vet at har vrt gjennom samme prosess og ftt sine barn ved hjelp av ivf. Vi googlet etter klinikker og valget falt frst p Hausken, som vi leste mye bra om. Vi reiste til Bergen og mtte Jon Hausken, som for s vidt var en hyggelig og imtekommende lege. Men ettersom han satte oss p eksakt samme opplegg som det vi hadde vrt gjennom i Porsgrunn, s vi ikke noe poeng i reise s langt og dermed legge en ekstra byrde til en allerede utmattende prosess. Vi endte opp p klinikken vi n gr til, fordi han som startet klinikken, Nicolai Holst, er kjent som en av de som har lengst erfaring med fertilitetsbehandling i Norge og det ga oss en flelse av trygghet. Fertilitetssenteret holder til p Pilestredet park i Oslo og har p sitt beste tilbudt oss omtrent det samme som vi fikk (statlig subsidiert) i Porsgrunn. Hyggelige og omsorgsfulle sykepleiere og rask respons nr vi har hatt sprsml. Leger som tidvis har tatt seg god tid til svare p vre sprsml. Men dessverre er det ogs ting som ikke har vrt like bra, som for eksempel rotet med prvene som jeg skrev om her, kommunikasjonssvikten jeg skrev om her og det faktum at de timer uttak og innsett etter sine arbeidstider og ikke etter det som gagner behandlingen best.


Har du ftt noen kostholdsrd nr det gjelder endometriose og graviditet?

Nei, egentlig ikke. Jeg vet at det finnes alternative behandlere som mener at visse matvarer kan ha god eller drlig effekt p bde endometriose, fertilitet og forholdet mellom disse. Men jeg har ikke gtt til alternative behandlere. Jeg har, med respekt melde, en tendens til se p alt medisinsk som ikke er dokumentert som humbug, og har derfor verken prvd akupunktur eller dietter for f bukt med disse problemene. Jeg har spurt bde fastlegen og spesialistene jeg har vrt hos om noe av dette vil hjelpe, og svaret har vrt det samme: Kanskje hvis du tror veldig hardt p det selv. Og det gjr jeg ikke. Jeg prver spise variert og merker selv at lite fiber og mye sterk mat kan gjre smertene verre. Jeg prver f i meg nok grnnsaker og fiber, men klarer dessverre ikke avst fra sterk mat nr sjansen byr seg. Sikkert ikke s lurt av meg, men man m jo leva litt g!


Hvordan takler du vre sammen med venner og familie som har barn? Er det srt eller bare hyggelig?

Dette sprsmlet synes jeg er litt skummelt svare p, fordi bde venner og familie kan finne p lese denne bloggen og ta det jeg svarer n personlig. Jeg hper jo ikke det, for jeg er veldig glad i bde mine venner og familie, og ikke minst i deres barn. Men siden selve intensjonen bak min penhet i denne prosessen er by p den rligheten jeg selv har savnet i denne prosessen, skal jeg svare rlig. Jeg synes det er veldig, veldig hyggelig med barn. Bde nr de er s sm at de nesten er som pusekatter eller valper regne, og nr de er eldre. Jeg elsker barn som stiller rare sprsml om alt mellom himmel og jord, som vil lre meg ett og annet om lekene sine eller by meg p et lite teselskap p rommet sitt. sitte barnevakt er noe jeg gjr med den strste glede og jeg synes til og med det er ordentlig koselig skifte bleie og bli kastet grt p. S den direkte kontakten med barn setter jeg udelt pris p. Det som derimot kan oppleves litt srt er situasjoner der kommunikasjonen mellom voksne nesten utelukkende handler om barnet/barna til stede. N trenger man antageligvis ikke ha fertilitetsproblemer for stusse litt nr en voksen person man prver fre en samtale med, kun sitter og ser p babyen sin og lager dullelyder og grimaser. Men det stikker nok litt ekstra for den som selv ikke klarer f barn. Det er heller ikke det beste for mentalhygienen vre for mye i selskap der alle de voksne tilstede, i det som fles som timevis, sitter i ring rundt et lite barn som reiser seg opp, fomler med noe, faller ned p rumpa og sier noe utydelig. Og nr samtalene og sprsmlene kun dreier seg om barnas matvaner, bsjkonsistens og leggerutiner, kan det i svake stunder fles som man ikke er interessant hvis man ikke har et barn man kan dele den type informasjon om. La meg legge til at jeg meget godt forstr at foreldre og besteforeldre er altoppslukende opptatt av de(n) lille, og at jeg selv nok kommer til bli ganske koko om jeg en dag er s heldig og fr oppleve morsrollen. Men da hviler det et ekstra stort ansvar p meg vre oppmerksom p dette, og huske p at det ikke er alle som befinner seg i samme boble som meg og ungen min.


Apropos barn i sentrum, i morgen er det 17. mai! Jeg skal for frste gang siden vi startet p ivf ta p meg bunad og feire skikkelig. Jeg skal feire med niese og never som jeg skal stikke en ekstra is til nr foreldrene ikke ser og jeg skal ta meg et ekstra glass champagne n som det ikke ble noe forsk denne syklusen likevel.

Gratulerer med dagen, gode lesere! 🇳🇴🇳🇴🇳🇴

8 kommentarer

Kjenner meg s igjen i alt du skriver om prosessen! Jeg har vrt gjennomfrt to forsk n, hvor det ene ble avbrutt. Det er skikkelig kjipt, men nesten kjipere enn drlig resultat er det fle at legene bare gr p rutine. Ingen har lest journal, man m passe p informere hver eneste om ting de burde vite, og p samtalen etter avbrutt forsk sa legen masse feil om meg. En liten utblsning her, men jeg er bare s utrolig frustrert. Hper det ordner seg for oss begge :)

Skjnner deg godt, J! Masse lykke til! <3

Hei, enig med dere ovenfor... Jeg er enslig og har hatt noen forsk i Danmark/Kbenhavn, og flte at det ble veldig rutine/ at de liksom ga litt opp nr det ikke lykkes etter frste forsk. Jeg er en god del eldre enn deg da. Men jeg tror at hvis dere vender utenlands, ville jeg kanskje vurdert andre land enn Danmark. Er bare redd for at dere kan f mer av det samme som her i Danmark. Har hrt om folk som ikke har lyktes i Norge, og blitt gravide ved frste forsk p Maigaard- men jeg tror ikke jeg ville ha tullet s veldig mye lenger der. Du har n ikke bedt om rd, og er sikkert lei av det, men dere er vel s tungt inne i prosessen at dere tenker en del uansett.. og flte bare for formidle litt av mitt inntrykk, men jeg kan selvflgelig ta feil.og det gr jo an ta underskelser i Athen el i Riga, i hvertfall snakke med dem og f en second opinion- uten p g i gang med forsk der ndvendigvis.. Men nsker deg lykke til med neste innsett her i Norge;-)

Tusen takk for tips! Og lykke til! <3

Medicus kjrer innsett i helger. Vi hadde to innsett p lrdager der. Ikke superfornyd med den klinikken, men de har visst gjort en del endringer siden vi var der

Utrolig godt skrevet om vre ufrivillig barnls blandt venner og familie med barn! Kunne ikke vrt mer enig.

Skriv en ny kommentar