hits

SRE HENDER OG SMELTA OST

Den aller frste jeg husker, vagt vel merke, er VM i Mexico i 1986. Jeg var fire r gammel og husker bare at det ble hoiet og heiet foran tven. Mesterskapet etter derimot, dt husker jeg som om det var i gr.

Det var den sommeren jeg fylte tte, den siste sommeren fr jeg flyttet til Norge. I gata vr i Teheran var vi en gjeng kids som samlet p Panini-kort. Husker dere dem? Det var kort med bilder av fotballspillere fra de ulike landslagene, med navn, flagg og klubben de vanligvis spilte p. Alle hadde sine favoritter og vi byttet mellom oss. Jeg husker jeg ga bort tre av mine til nabogutten for f Maradona-kortet hans tilbake.

Noen ganger konkurrerte vi om kortene. Da var det ekstra deilig vinne, men herregud s surt det var tape. I de to stille timene midt p dagen nr hele byen sover siesta og alle butikkene er stengt, satt vi p de stvete trappene foran den lokale brdbakeren. Vi satset hvert vrt kort, som vi la ned ved siden av hverandre, med billedsiden ned. S slo vi med flat hnd p kortet, p en snn mte at det lille lufttrykket som oppstod mellom hndflaten og kortet skulle suge opp kortet og snu det. Den frste som klarte snu kortet sitt snn at det havnet med billedsiden opp vant den andres kort.

Jeg husker ikke hvordan det gikk til at jeg falt snn for Argentina, men det gjorde jeg alts. Jeg byttet bort Ruud Gullit og Roberto Baggio mot nesten ukjente argentinske spillere. Og da Argentina tapte finalen mot Tyskland den julidagen i 1990, satt jeg klistret foran tven, med sre hndflater og grt for frste gang av noe jeg s p tv.

Den dag i dag heier jeg p Argentina hvert eneste VM, men ellers fortoner de fire deilige ukene hvert fjerde r seg annerledes i dag enn da jeg var liten. Stemningen er dog like magisk. N elsker jeg bare flelsen av at det skjer noe hver eneste dag i de fire ukene eventyret varer. Det er som om hele verden, en mned, hvert fjerde r, ser i samme retning.

Noen kamper ser vi p tv, andre kamper ser p Kontraskjret og atter andre str p i bakgrunnen mens vi jobber eller gjr andre ting. Vi spiser litt mer smelta ost enn vi pleier, drikker litt mer brus og l enn ellers, og jeg glir inn i litt mer komfortable og litt mindre feminine klr enn ellers. Nr jeg snakker med familien i Teheran p telefon, har vi for en gangs skyld sett p det samme p tv. I r er Iran med for femte gang, og selv om Argentina er favorittlaget, heier jeg selvflgelig litt ekstra p perserne.

Om du er av dem som ikke tror du liker fotball og som gleder deg til VM er over, anbefaler jeg deg legge vekk skepsisen og gjre flgende:

  1. Velg deg et lag!
  2. Omfavn athleisure de neste fire ukene (med mindre du m noe annet)
  3. Sverg til det amerikanske kjkken, vekselvis hjemmelaget og take-away fra lokale sjapper
  4. Se flest mulig kamper og lag mest mulig lyd!

Nr finalen er ferdig 15. juli, lover jeg deg at du bare kommer til glede deg til neste gang!

Enjoy, og lykke til! ⚽❤

2 kommentarer

S deilig innlegg! Fantastisk hre om barndomsminnene dine ogs. Gleder meg til lese boken :) Jeg fr ogs VM-syke hvert 4. r. Kjresten min kjenner meg ikke helt igjen i disse ukene, og akkurat i r passet det ekstra godt med med 4 uker p TV og litt tullete barnlig mat som quesadillas med cheddarost, skinke og jalapeos - det er finfin quick fix!

Akkurat snn er det, LM! Og s hyggelig at du gleder deg <3

Skriv en ny kommentar