Så er juli straks ved veis ende. Om to dager starter august og folk får umiddelbart så himla dårlig tid med å sette «høst» som prefiks foran alt de foretar seg. Høstmorgen, høstluft, høstgenser, høstkaffe, høstmiddag, høstsminke, høstdrink, høsttur, høstlunsj, høstkrem, høstsmak. Det er jo ikke som om vi har for mye sommer her oppe i nord, kan vi ikke i det minste vente til den siste offisielle sommermåneden – ja, august er faktisk den siste av tre sommermåneder – er over før vi begynner å mase om høst? 

Apropos sommer. Av en eller annen grunn innbilte jeg meg på forsommeren at denne sommeren skulle bli radikalt annerledes enn tidligere somre. Jeg må jo ha innbilt meg det, for jeg har plutselig sykt mange avisabonnementer. Men jeg leser jo ikke noe mer aviser på sommeren enn ellers, så hvorfor overlesser jeg meg selv med mer dårlig samvittighet akkurat da? Det handler vel om noe så flaut, men vanlig, som skillet mellom hvordan jeg gjerne vil være versus hvordan jeg egentlig er. Jeg er så smart og leser fryktelig mye aviser, liksom. Er ikke dum og scroller gjennom meningsløs skit på internett.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Regner med det var denne ideen, dette ønsket om å være hun som tilegner seg viktig og oppdatert kunnskap over en kaffe og en smoothie på tidlige morgener på verandaen, som fikk meg til å bestille abonnement på The New Yorker her i juni. Digitalt OG papir, for å være på den sikre siden. Men akkurat som den oppkuttede frukten i fryseren har fått være i fred, mens seks- og tipakninger med iskremer har kommet og gått gjennom hele sommeren, har de ukentlige blekkene fra amerika tårnet seg opp sammen med resten av avisene og magasinene jeg ikke har lest i sommer. Jonas leser heldigvis litt i New Yorker, da, det hjelper på samvittigheten. 

Men den voksende haugen av uleste historier har fått meg til å tenke litt. Skal man slutte å abonnere på avisene man ikke leser eller skal man begynne å lese dem? Jeg tar meg jo stadig i å bruke altfor mye tid på ting som ikke gir meg noe som helst. Etter timer med surfing sitter jeg igjen med null og niks. Det er ikke nødvendigvis sånn at man sitter igjen med allverden om man leser aviser heller. Det er bare å ta en titt på forsidene til norske nettaviser, for eksempel. Men om man leter bittelitt, finnes det masse interessant å fordype seg i der ute – magasiner, bøker, artikler, dokumentarer – som ikke handler om slanking, sminke, trening, trender og ihjel-redigerte bilder fra instagramvennlige reisemål. Som man lærer noe nytt av og som inspirerer på ordentlig.

Så jeg lurer på om jeg skal lage et nytt ord med nevnte prefiks her og nå: «høstforsett». Mitt høstforsett skal være å scrolle mindre og lære mer. Men husk, det er ennå én måned igjen til høst.