hits

FOLLIKELREKORD OG PINGVINGANGE

Denne hsten ble ikke helt som jeg hadde sett for meg. Jeg hadde tenkt at jeg skulle skrive masse, f satt en dato for boka, oppdatere bloggen minst to ganger i uka, gjre yoga hver morgen, s stauder i hagen som kan blomstre til vren og rekke en tur p fjellet fr snen kom. Men jeg har ikke ftt gjort noe av det. Jeg har ikke klart det. Det eneste jeg har klart, er jobbe med forst og godta at ting ikke alltid gr som planlagt, at kjipe tider ikke varer evig og at jeg verken blir flinkere eller sterkere av dmme meg selv hardt og brutalt, snarere tvert imot. Jeg har rett og slett kjempet mot min indre kritiske stemme for gi meg selv litt slack og leve med at jeg ikke klarer mer enn n kamp akkurat n. Akseptere at snn er det for meg, uansett hvordan det er - eller jeg tror det er - for andre. 

Snn ser et usminka og uinspirert hormontroll ut.

For medisinregimet i forkant av hstens forestende forsk i St. Petersburg startet allerede i august. Det betyr at det er den lengste hormonbehandlingen jeg har vrt gjennom hittil. Det startet med piller som ga meg magesmerter, kviser og humrsvingninger. Etter tre uker begynte jeg med nesesprayen fra helvete, den som skal sette meg i en kunstig overgangsalder. Etter to uker med hetetokter, insomnia, kvalme, migrene og daglige sammenbrudd, begynte jeg n i helgen ogs p de sprytene som jeg skal ta helt frem til egguttak. Rense, mle, trekke opp, stikke, spryte, trykke, vente. To hver kveld. N kan jeg fye til sprengesmerter, oppblsthet og svimmelhet p listen. Det er helt frivillig, jeg vet det, men det gjr det ikke noe lettere akkurat nr jeg str midt opp i det. De frste rundene var det liksom noe helt annet, da var hpet s stort at hele behandlingstiden nesten kjentes litt spennende og lystbetont. N fles det bare som utsette en realitetsorientering. Jeg tenker hver eneste dag p at jeg for lengst burde ha tatt innover meg at dette, bokstavelig talt, ikke er liv laga. Hvorfor gidder jeg dette her? Men s tenker jeg p det legene sier. At det ikke er noen grunn til at det ikke skulle g. At vi har hatt uflaks. Og jeg minner meg selv om at vi allerede har tatt en avgjrelse om gi denne klinikken en sjanse. Da er det bare slitsomt og smertefullt  stille sprsml ved alt sammen hver eneste dag. N har vi tatt et valg og det har vi basert p en hel rekke vurderinger, n m jeg bare st ved valget og tro p det. Dt har blitt min heltidsgeskjeft denne hsten. 

Det er under en uke til vi reiser til St. Petersburg og ca halvannen uke til planlagt egguttak. Da vi var p ultralyd for fem dager siden, s vi flere follikler enn vi noen gang har sett fr. Seks stykker! En frisk og fertil kvinne i 20-rene har som regel mellom tte og tolv. Men vi vet bedre enn ta gledene p forskudd. Kanskje vi til og med har blitt litt for gode til ta sorgene p forskudd. Det er jo s mye som kan g galt. Er det egg inne i alle folliklene? I noen av dem i det hele tatt? Er de modne? Lar de seg befrukte? Vil eventuelle embryo dele seg normalt? Vil noen av dem leve helt til den magiske grensen, dag fem? Umulig si. Men skal jeg holde ut ti dager til med smerter fra morgen til kveld, mme eggstokker og pingvingange, m jeg bare trre hpe ♥ 

17 kommentarer

Jeg heier s veldig p deg! Hper hper hper at det gr denne gangen. Krysser alt jeg har for dere. 🧡

Hold ut!! Det er s utmattende nr det str p, men TENK OM det er denne gangen dere lykkes. Heier p dere og krysser alt jeg har!

Du skriver s bra, pennen din er fantastisk og heier s inderlig p dere. Hper Russland er det som skal til. Heier p hpet deres!

Kjre deg hper d ordner seg klem <3

Hold ut❤️

Heier masse p dere og hper veldig at det skal lykkes denne gangen💗 Takk for at du orker dele!

Hper og tror at dere lykkes denne gangen🤞❤️ Takk for nok et godt, usminket og rlig innlegg. Lykke til i Russland🙏👊

Kjre Mina❤️

Jeg nsker dere all hell og lykke i hele verden. Hold ut, jeg hper det gr deres vei n!

Tusen takk for at du deler, jeg finner masse hp og styrke i innleggene dine.

Mange klemmer

🤞💚

Hei! Har dine egg noen gang utviklet seg til dag 5?

Heier p deg og fler din smerte! Jeg grt meg gjennom spryter p forsk to - tenkte at dett gikk neppe. Men n har vi en liten p tre mnd. Krysser fingra for at det skjer dere ogs:)

Fantastisk. Du fr det til. Jeg vet hvor grusomt det er. Jeg har vrt der og ikke glemt, selv om det er blitt uviktig. Jeg sto p og tenkte bare jeg holder ut og ikke gir opp. Jeg var snn oppgitt og spent p en gang. Sur. Tverr og forbanna. Men med hp og glede likevel. Og det gikk til slutt lenge etter at vi egentlig burde gitt opp. S st p og gled deg snart lykkes dere. Ta gledene p forskudd - da har du dem i hus.

❤️🙏🏻

Hei! Jeg synes det er fantastisk at du skriver om dette, det er til stor hjelp nr man gr gjennom lignende selv. nsker deg masse masse lykke til, det m g denne gangen!! Heia, tenk positivt! Vet hvordan du har det, jeg holder p med 3 mnd med kunstig overgangsalder denne hsten fr forsk nr 4. Og selv om denne tiden er slitsom, gruer jeg meg enda mer til selve forsket, for er s redd for enda en nedtur. S jeg skjnner veldig godt hvordan du har det!! Krysser fingrene, og takk for at du skriver s rlig og fint om dette.

Tiril Kristiansen

Tiril Kristiansen

Jeg krysser fingrene og flger spent med! Hper dere har hatt en god opplevelse. 🍀

Du er s god som str i dette!🤗 Vr stolt av at du/dere strekker deg/dere s langt for f nskebarnet! Det str det s respekt av! Lykke lykke til!🍀Hold ut kjre deg❤️ Sender deg mange styrkende tanker.

Hper s inderlig dere lykkes denne gangen ☺️ Tenker gode tanker ♥️

Skriv en ny kommentar