hits

april 2017

IKKE DIN BUSINESS

Da jeg for noen helger siden beskte en venninne i Kbenhavn, snakket vi litt om forskjellene mellom nordmenn og dansker. Hun har bodd der i mange r og ser Norge med et utenfra-blikk jeg synes er interessant. Det er ikke som i Norge her, alle har ikke en mening om alt, sa hun og pekte med det p en stor forskjell mellom nordmenn og dansker - og ikke minst en av grunnene til at huner mer komfortabel der enn her: Nordmenn har virkelig en mening om alt!

Jeg er s enig. I Norge skal alt mellom himmel og jord debatteres og diskuteres, og vi gir oss ikke fr vi har hamret gjennom vr mening. Det virker som nordmenns strste frykt her i livet er ikke oppn konsensus om et tema eller en problemstilling. Hvor lenge skal du amme barnet ditt? Hvilken bunad skal du ha p 17. mai? Br du kle p hunden din? Hvor dyr veske skal datteren din ha? Hvor dyr boblejakke skal snnen din f?Skal du jobbe i eller utenfor hjemmet? Nr skal du pynte til jul? Skal du ta botox i sinnarynka? Hva med silikon i hengepuppene? Skal du lage barnematen fra bunnen av? Ingenting av dette er opp til deg bestemme, m vite. Alle forstsegperne m p banen og fortelle deg hva som er riktig. Det er til miste pusten og f klaus av. Bare de mest frigjorte og vgale sjelene ser ut til blse i hva andre mener om hva de br gjre i sine liv. Og da fr de sannelig hre det.

Om du forteller p bloggen din at du har slanket deg eller ftt utfrt et kosmetisk inngrep, str damene med meningene klare. Hvordan tror du tykke mennesker fler seg n? Hva signaliserer du til unge jenter n? Om du forteller at du heller vil vre hjemme med barna dine og leve med lavere budsjett enn jobbe, str en annen gjeng klare til arrestere deg.

Det ferskeste eksemplet p ihuga kamp for presse gjennomegen mening og ptvinge andre konsensus er det nyhetsredaktren i Nettavisen som str for. For noen uker siden fortalte nemlig komiker Lisa Tnne om en livskrise i podkasten hun lagersammen med Sigrid Bonde Tusvik. Der har damene i fire r pratet om alt mulig og gjort stor suksess nettopp fordi de har valgt vre rlige og uten filter. Det er en podkast med en stor, trofast og dedikert fanbase bestende av nesten utelukkende kvinner der det er intern sjargong, humor og alvor.

N skal alts nyhetsredaktren i Nettavisen, en mann p noen og femti, inn og mene noe om hva to yngre damer han ikke kjenner skal og ikke skal snakke om i podkasten sin. Jesus Maria Josef og samtlige disipler HVORFOR SKAL HAN DET? Og han stopper ikke der: Han har ogs sterke meninger om hvordan Lisa Tnne br hndtere dette vanskelige som har skjedd i livet hennes med tanke p barna sine. Han argumenterer aggressivt og spydig mot hennes argumenter! Om hva som er best for hennes barn! For i Norge mener alle noe om alt, og da er det bare rett og rimelig at nyhetsredaktren i den norske nettavisen med frrest skrupler og flest klikkprostituerte mener noe om hva en dame han ikke kjenner velger gjre i livet sitt og med sine barn. Og dette er helt normalt. Heldigvis hindrer Vr varsom-plakaten de andre avisene fra kaste seg inn i ballet, hvis ikke hadde vi for lengst hrt og lest alskens barnepsykologer, samlivsterapeuter og whatnot mene, anbefale, frarde og kritisere Lisas hndtering av sitt private anliggende.

Selv har jeg stadig som et ideal manvrere etter hva jeg genuint tror er best, og ikke la hva andre mtte mene vre det jeg styrer etter. Men i dette konsensus-landet der selv bittesm og trivielle valg har vrt prefikser for en eller annen debatt -ammedebatt, bunadsdebatt, botoxdebatt, slankedebatt - er det faen meg lettere sagt enn gjort.

VRDEPRESJON, ALVORSPRAT OG VAGE SVAR

 

Der andre blir muntre og glade om vren, har jeg, nr dagene blir lengre og vret blir varmere, en tendens til f en liten vrdepresjon. Hvert eneste r. Jeg har tenkt mye p hva det skyldes og lurt p om det er fordi det er et slags press der om at man skal vre lys til sinns om vren. Jeg har ogs fundert p om det kan vre et noe frynsete selvbilde som setter meg ut av spill nr den hersens bikinisesongen nrmer seg, og man ikke lenger kan pakke seg inn og bort i svre gensere og skjerf og ullsokker. P toppen av det hele blir dagene lengre og man fr mange flere timer til rdighet, noe som gjr det nrmest umulig fortsette en asosial trend fra vinteren.Det er egentlig veldig merkelig at jeg tenker alt dette, for jeg elsker sommeren og hater kulde og mrke. Likevel blir jeg alts overmannet av en tristesse som legger en demper p alt som er godt.

I r hadde jeg trodd det skulle bli annerledes. For det frste har vi flyttet til Vollen, som m vre et av de deiligste stedene man kan boi Norge. Vi har en deilig hage, store vinduer som slipper inn lys dagen lang og en nydelig utsikt over Oslofjorden fra alle rom. Soloppgangene her er som daglige lfter om at akkurat denne dagen skal bli den beste noensinne, mens aftensolen varmer uforskammelig lenge p baksiden av huset. bo her gir s beroligende og vakre rammer til tilvrelsen at jeg s for meg at nr vren kom, ville det vre nrmest umulig vre deppa her. For det andre, styrer jeg endelig jobbhverdagen min selv. Det har jeg hatt et nske om gjre veldig lenge og n har jeg klart realisere det. Det betyr at jeg stort sett gjr ting jeg synes er spennende og jeg gjr dem nr og hvordan jeg vil. Sndagsblues og siste-feriedag-noia er blitt et ikke-eksisterende element i livet. Likevel sitter jeg her midt i april, mens det gror og blomstrer ute, og sturer. Vi vet vel alle en av grunnene til det. Og det blir ikke akkurat bedre av monster-pmsen som har lagt seg som et tungt ullteppe over meg og nekter la seg rive vekk.

I morgen skal vi til samtale p klinikken, for snakke om veien videre. Vi har nemlig brukt opp de tre forskene vi har betalt for og m n ta stilling til hva vi vil gjre videre. Jeg gruer meg, fordi jeg har for en gangs skyld bestemt meg for vre litt direkte nr jeg snakker med legen. Jeg er lei av vage svar og uengasjert tilnrming til vr behandling. Bde i det offentlige og i det private, har dessverre erfaringen vr s langt vrt at det er en skjematisk tilnrming til infertilitet. Man stilles opp p samlebnd og behandles likt, uansett hvor mange ganger det gr skeis. Aldri noe initiativ om prve noe nytt, og nr jeg spr hva han tror er rsaken til at det ikke gr, mumler han bare at det aner han ikke. Hva med prve i naturlig syklus, sa jeg en gang. Ja, det kan vi godt, svarte han. Hva med dyrke til blastocyst, spurte vi en annen gang. Ja, hvorfor ikke, svarte han. Denne likegyldigheten og ordknappheten gjr meg s usikker p om vi fr det som er den beste behandlingen for oss.

S, i et forsk p ta grep om mitt mentale velvre denne vren, har jeg tenkt ta tak i de konkrete tingene som plager meg, og dette blir det frste. Om litt mer entusiasme og snakkesalighet ikke er oppdrive der vi er i dag, m vi finne ny klinikk. Anbefalinger i kommentarfeltet mottas med takk.

Jeg setter s stor pris p alle dere som leser, flger meg og gir meg tilbakemeldinger <3