hits

april 2018

BLOGG, BURSDAG OG BAMSEKAKE

It's gonna be May! Og gudskjelov for det. Favorittmneden er rett rundt hjrnet. Som om ikke det var nok med 1. mai, himmelsprett, 17. mai og pinse i n og samme mned, s har jeg bursdag i mai ogs. Jeg har alltid vrt barnslig opptatt av bursdagen min. Som barn var jeg nok ikke alene om ha en egen tidsregning med utgangspunkt i egen fdselsdag. Alt som hadde med tid gjre ble mlt ut ifra hvor lenge fr eller etter bursdagen min det var. En gang inviterte jeg hele klassen i bursdagsselskap til meg uten at de hjemme hadde noen anelse om det. Plutselig ringte det p dra en ettermiddag midt i uka og der stod det en skokk med unger, med sine mdre som lurte p nr de skulle hentes igjen. Mens mormor (som jeg kaller mamma, fordi hun i praksis er mamma, men det er en helt annen historie, som m komme i sin helhet en annen gang) stod litt svar skyldig i dra, lp jeg inn p rommet mitt og kledde p meg feststasen. Tror ingen har skaffet en bursdagskake raskere enn det mormor gjorde den dagen. En svr bltkake formet som en brun bamse med rosa tversoverslyfe og tte lys p. Bursdagen min skulle egentlig feires noen dager senere, men jeg klarte ikke vente. Da mine 15 bursdagsgjester omsider hadde blitt hentet og roen senket seg over et hus fylt med gavepapir, plastemballasje, kakesmuler og kremsl, hstet jeg heldigvis mer latter enn kjeft for surprise-partyet jeg hadde holdt for meg selv.

Bursdagsentusiasten i meg tok en pause p fem r etter 30-rsdagen min som ble feiret med brask og bram. Det var i denne perioden vi begynte med ivf og plutselig handlet livet liksom bare om det. Det var ikke bare bursdagene mine som ble visket ut av kalenderen til fordel for sprytestart, siste dag med nesespray, uttak?, egglsning og ultralyd. Ogs 17. mai, sankthans, festivaler og andre festlige anledninger havnet i skyggen av behandling og forsk. I fjor feiret jeg imidlertid 35-rsdagen min med en superhyggelig hage- og hattefest i vrt da nye hjem her i Vollen. I r skal jeg ha p bunad og feire 17. mai skikkelig igjen for frste gang p fem r.

Jeg har det siste ret blitt mer bevisst p at det ikke er godt for noe sette hele livet p hold fordi vi prver lage barn. Misforst meg rett, jeg er ikke en av de som (til tidvis stor irritasjon) sier du m bare ikke tenke s mye p det til dem som sliter med bli gravide. For det, kjre deg som sier slikt og nok mener det godt, er UMULIG! Du kan ikke la vre tenke p det som betyr mest for deg. Men jeg vil sl et slag for multitaske litt, rett og slett. Tenk s mye du m p det hersens fertilitetshelvetet du sliter med, men gjr andre ting samtidig! For meg handler det om begrense tapet, gjre skaden minst mulig. S lenge du sliter med bli gravid, gr du jo glipp av vre mamma. Det tapet er liksom bankers. Du trenger ikke g glipp av ha bursdag, sosialisering, feire 17. mai og ha det hyggelig ogs. Jeg vet at det i blant er vanskelig tenke slik, men tror det er lurt prve.

Etter at jeg ba dere sprre meg om det dere lurer p i forrige innlegg, har jeg ftt mange gode sprsml som jeg jobber med lage en egen bloggpost om. Den skal jeg prve f ut i lpet av uka. Dere er s elskverdige og ber meg skrive oftere, fremover lover jeg gjre det ogs. MEN! Dere finner ikke meg og mine blogginnlegg p kk.no fremover! De av dere som pleier finne veien inn til meg via kk.no har kanskje allerede merket at bloggkarusellen til KK har forsvunnet n. De legger nemlig i disse dager om nettsidene sine, noe som blant annet betyr at bloggene som hittil har hatt kk.no som et utstillingsvindu, ikke er finne der lenger. Jeg regner med de kommer opp med en ny lsning p det etterhvert, men det er sannsynlig at jeg (eller min blogg, da) flytter til en annen portal. Siden jeg er i samtaler om dette og forelpig ikke har signert noe, skal jeg ikke buse ut med hvor enn. Det viktige er uansett at enn s lenge er det p minalunde.no og min instagram-profil at nye poster og oppdateringer fra meg popper opp.

N skal jeg, med skrekkblandet fryd, til fertilitetsklinikken for frste gang p et r. Hva jeg skal der, kommer i neste innlegg. Wish me luck!

FYR LS!

Kjre gode, trofaste, interesserte, engasjerte og rause lesere!

Dere gjr meg s glad hver eneste dag, med deres kommentarer, eposter, sprsml, tips og heiarop. Jeg setter enormt pris p at dere tar dere tid til gi tilbakemeldinger, og jeg er takknemlig for f vite at min blogg er til hjelp eller glede. Heldigvis kommer det ganske mange meldinger fra dere, bde her og der. Det tror jeg er tegn p at det er altfor f som forteller pent om ufrivillig barnlshet og at det er mange der ute som har tanker og sprsml de har lyst til lufte. Og s hper jeg det ogs er et tegn p at dere har tillit til meg, selvflgelig :)

Dessverre er det vanskelig for meg svare p alt dere sender meg, og jeg fr spesielt drlig samvittighet nr dere spr om noe og ikke fr svar. S jeg tenkte vre en skikkelig klisjblogger og kjre en sprsmlsrunde! Send meg sprsml, store eller sm! Det beste er om dere bruker kommentarfeltet under dette innlegget, men epost (mina@lunde.info) gr ogs bra. Har du allerede stilt meg sprsml og ikke ftt svar? Spr igjen, s skal jeg love fange det opp denne gangen. Ingen sprsml er for dumme, jeg er bare happy for kunne bidra med det jeg kan. Svarene kommer i en egen bloggpost. Det er ogs absolutt lov foresl tema for fremtidige innlegg.

Gleder meg til hre fra akkurat deg!❤

 

PAUSEN ER OVER

Nei, denne barnlsheten gr visst ikke over av seg selv! Du kan prve legge den vekk litt, slutte med hormoner, droppe egglsningstester, ta deg et ekstra glass vin og engasjere deg i samfunnsdebatten, men innerst inne vet du - eller jeg, da - at jeg fr eller siden m forholde meg til dritten igjen. Og den tiden har kommet n.

Det har gtt nesten ett r siden vrt siste forsk. Dere som har fulgt meg siden starten husker kanskje at forsket ble avbrutt. Det var den niende gangen jeg gikk gjennom stimulering med hye doser hormoner. Seks ganger hadde vi satt inn embryo p tredje dagen etter egguttak, n gang hadde vi satt inn blastocyst p den femte dagen og n gang hadde vi ikke sittet igjen med noe som helst sette inn. Forsket i mai i fjor ble det andre der dette skjedde. Uker med stimulering og ultralyd, smertefullt egguttak, optimisme p laboratoriet fordi tre egg lot seg befrukte, men s ville ingen dele seg skikkelig. Ingenting sette inn, hele prosessen hadde vrt nyttels. Nye lesere kan, p eget ansvar, lese hvordan jeg taklet akkurat det her. Etter det trengte vi en pause. For puste, tenke og kjenne litt etter hva ville og burde.

Albert Einstein definerte galskap slik: Galskap er gjre det samme om og om igjen, og forvente et helt annet resultat. Vi har bestemt oss for stoppe galskapen i samlebndsbehandlingen vi mottar i Norge. Vi har n runde igjen p klinikken i Oslo, og den har vi bestemt oss for bruke p et forsk i naturlig syklus. Jeg har ftt tips om testosteron-priming av en leser og tenker at det ikke skader prve i samme syklus. Funker ikke denne runden, ser vi mot utlandet. Per n er det rhus og St. Petersburg vi vurderer, vi skal bruke de neste mnedene p underske hva som passer best for oss. Det som uansett er sikkert, er at jo mer vi lrer om denne prosessen, jo mer angrer vi p at vi ikke tidligere s ut av Norge. Mange faktorer som kan vre avgjrende for lykkes med fertilitetsbehandling er enten ikke lov eller bare ikke in her hjemme. Vi settes p samme greia alle mann og klinikkene tjener fett p at suksessraten er lav. Man skal passe seg for la sin frustrasjon over unsket barnlshet eller andre helseplager g over i konspiranoia, men inntrykket etter fire r i denne delen av norsk offentlig og privat helsevesen er at det er mye hente p vende seg til land der det mer kunnskap og interesse rundt infertilitet.

Dere spr hvordan det gr med meg etter operasjonen, og det korte svaret er at det endelig gr litt bedre. Legen sa de tre frste mnedene etter operasjonen ville bli verre enn noensinne og at det deretter ville begynne bli sakte og gradvis bedre. Snn cirka akkurat slik vil jeg si at det har vrt. Smerter er det mest slitsomme man kan leve med, konstant tilstede og tidvis totalt altomfattende. Jeg har i flere r gtt p smertestillende for lindre plagene, men er n i ferd med legge disse helt vekk. Det betyr litt mer smerter, men ogs en nydelig flelse av ikke ha s altfor mye kjemikalier som kdder med kroppen og hodet. Jeg skal ikke si at det er for alle, og jeg vet hvor jvlig vondt det er ha endometriose, men for meg fles det veldig riktig velge tle noe mer smerter fremfor alle medisinene jeg har blitt satt p i renes lp.

For vrig var det virkelig gledelig se at Hyres landsmte gikk inn for tillate eggdonasjon i Norge! Jeg har jo skrevet litt om dette med lover og prinsipper rundt eggdonasjon tidligere - blant annet her - men jeg har s langt ikke vrt s pen om mine egne tanker om bruke donoregg. N som metoden blir mer aktuell, er det kanskje p tide skrive litt om alle tankene og flelsene som omgir sprsmlet, p et mer personlig plan. Men n skinner sola og Pepsi har lyst til g tur, s da fr det bli i et annet innlegg.

Hper dere nyter vren, gode, oppmerksomme og trofaste lesere❤