hits

mai 2017

PARIS, SLKK OG FINE LESERE

 

Fire dager i Paris gr mot slutten og jeg er s glad for at vi gjorde dette! En timeout i en by jeg aldri hadde vrt i fr var akkurat den adspredelsen jeg trengte n. Vi har bare vandret rundt, sett p byen, spist deilig mat, drukket nydelig vin og slappet av. Jeg tror Paris er den vakreste byen jeg noensinne har vrt i. Alt er s estetisk gjennomfrt, det er noe spektakulrt i enhver bydel og noe eventyraktig over hele byen. Med sommergrnne trr, knallbl himmel og fluffy godvrsskyer i tillegg, har rammene for de siste dagene virkelig vrt en fryd for yet. Dette var min frste tur til den franske hovedstaden, men det blir definitivt ikke den siste. Men akkurat n gleder jeg meg bare til komme hjem til hunden min Pepsi, som jeg har savnet noe helt forferdelig her nede.

S kommer jeg ikke utenom nevne den helt overveldende responsen p det forrige innlegget, der jeg tillot meg en aldri s liten utblsning. Dere som leser denne bloggen er jammen fine! Tusen takk for gode ord, varm sttte, opplftende historier og gode rd. Det gjr meg glad vite at jeg gjennom sette ord p denne frustrerende prosessen mlbrer noe s mange fler og kjenner seg igjen i. Jeg setter ogs enorm pris p at de som selv ikke er berrt av akkurat det jeg skriver om tar seg tid til lese og kommentere. Det er s rrende se at til og med menn har lest og kommentert! Noe av det fineste jeg vet er mennesker som viser forstelse og omsorg. Takk igjen❤️

Noe jeg ikke tok hyde for, da jeg valgte gi et innblikk i hvordan et av mine mrkeste yeblikk kan oppleves, var at ikke alle ville forst at dette var nettopp dt: Ett yeblikk. For puh, det er litt av noen beskjeder som har tikket inn! Men hva annet kunne jeg egentlig vente meg? De som leser denne bloggen kan jo ikke vite at alle mine nrmeste venner har barn, og at jeg forguder bde dem og barna deres. At jeg digger kjpe gaver til dem og sitte barnevakt. Alle som leser denne bloggen vet jo ikke at jeg elsker mine never og nieser s mye at jeg blir deppa nr det gr lang tid mellom hver gang jeg ser dem. At jeg har felt gledestrer nr evigsingle venninner som trodde de skulle d ensomme har forelsket seg og blitt gravide p bare noen mneder. Alle dere vet jo ikke alt dette om meg. Slik vi aldri vet alt om hverandre. Heldigvis gir de aller fleste hverandre litt slkk likevel.

NO FILTER

N ER JEG ALTS S DRITTLEI!

I dag er jeg ikke frst og fremst trist, jeg er rett og slett forbanna. Totalt irrasjonell og helt ekstremt sint og bitter. Jeg grter ikke stille, jeg hulker hyt. Dette innlegget skrives i affekt og jeg beklager p forhnd overfor sarte sjeler at jeg legger vekk alt av filter, fintflelse og anstendighet. Jeg inntar en ukledelig offerrolle og jeg syter. Les eller la vre. Men jeg trenger f det ut.

For jeg er s helvetes opprrt over hvor urettferdig dette er, og at det ser ut som det aldri skal ordne seg. P tre r har jeg stukket meg selv i magen nesten 350 ganger ogvi har brukt s mye penger p de nyttelse drittmedisinene at jeg blir gal bare av tenke p det. Medisinene som har som eneste oppgave srge for at flest mulig egg blir modne og lar seg befrukte. Men ni ganger, NI JVLA GANGER, har jeg gtt gjennom det svindyre hormonhelvetet i nesten to uker hver gang og det har aldri - absolutt aldri - resultert i mer enn ett eller to egg inn igjen. Det har kommet ut alt fra tre til 12 egg, men nr tiden er inne for sette inn igjen, er nesten alle borte. De er rett og slett ikke levedyktige. Fem ganger har vi sittet igjen med ett egg, alts det samme som kroppen naturlig ville dyrket frem og modnet for oss uten de helvetes hormonene. Nr man i tillegg vet at hormonstimuleringen kan forringe kvaliteten p eggene og at det derfor kun er verdt det dersom man fr ut s mange at kvantitet trumfer kvalitet, er det faen meg et under at legene har fortsatt proppe meg med hormoner igjen og igjen og igjen.

For fem dager siden, p onsdag, hadde vi egguttak. Nok en gang - herregud s dum jeg fler meg nr jeg tenker p det n - ble vi ekstatiske av glede da de fikk ut hele syv egg. Dagen etter ringte de fra klinikken og fortalte at hele fem av syv hadde latt seg befrukte og s ut til dele seg normalt. Fem stykker p dag to er det beste vi noensinne har hatt! Jeg sendte Jonas sms med fem kylling-i-egg-emojier og han ringte opp igjen. Like glad som meg. Den spesielt interesserte har kanskje ftt med seg at planen denne gangen var dyrke embryoenei fem dager, alts over helgen. S de ringte oss igjen dagen etter, p fredag, for gi en ny oppdatering fr helgen: Fire fortsetter utvikle seg, et har falt fra. Dette ser lovende ut. Vi ringer igjen i morgen lrdag hvis det skulle se mrkt ut for innsett mandag. Hrer dere ikke noe, er det bare mte opp her p klinikken klokken 12.40 p mandag for sette inn.

Fra og med onsdag har jeg firedoblet Prednisolon-dosen min og som flge av det ftt helt elendig svnkvalitet og kronisk ulvehunger. I tillegg er jeg satt p dobbel dose progesteron i dagene mellom uttak og innsett. S i fem dager har jeg startet og avsluttet dagen med stappe to stikkpiller opp i der hvor INTET FUCKINGS SER UT TIL VILLE SKJE og ligge en halvtime slik at det absorberes. Progesteron er raus p bivirkningene, det skal hormonet ha. Byr p det aller meste innen ubehag. Men mest fremtredende for meg er alltid oppblsthet, forstoppelse, kvalme, mhet og et aggresjonsniv jeg har null mulighet til kontrollere.

Siste dobbeldosen av herligheten tok jeg i morges, fr jeg la meg ned i sengen igjen for la det g 30 minutter fr jeg gikk i dusjen. L der og tenkte p hvor mange blastocyster som ventet p oss p klinikken. Tekstet med venninnen min, som gudskjelov er en helt uvurderlig sttte for meg i denne helt bedritne tiden. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne.

- Det m vre minst n blastocyst der siden vi ikke har hrt noe, skrev jeg.

- Jeg tror det er et par, skrev hun tilbake.

S ringte telefonen. S RINGTE FAEN MEG DEN JVLA TELEFONEN. Hei Mina, det er fra klinikken. Jeg har dessverre ikke s gode nyheter til deg.

S her sitter vi igjen. Ni ganger har kroppen min blitt stimulert med hestedose hormoner. Fem ganger har jeg ftt tilbake ett egg, to ganger har jeg ftt tilbake to og to ganger har vi sittet igjen med nada sette inn. Det er visst ikke godt si hvorfor i satan de slutter utvikle seg. Dette er et usikkert fag, vet du sa hun da jeg spurte.

Jeg er tross alt glad for at vi fikk vite at de ubrukelige egga er ubrukelige n. S slapp vi dra inn til Oslo, ligge p den mkkastolen igjen, fre inn falskt hp og ligge med beina hyt. Drikke lunka eplejuice p 17. mai og te p flyet til Paris. G rundt p en etterlengtet ferie og grue oss til neste gang jeg skal p do, i tilfelle det kommer blod p papiret. F mensen tre dager fr jeg skal ha bursdagsfest med nesten alle jeg kjenner. Da fr det bare vre like s greit at vi fikk det i fleisen n. Men det fles ikke mindre urettferdig av den grunn.

Jeg vet dette ikke er lov si, men jeg er sikker p at jeg ikke er alene om fle det snn. Ja, jeg er bitter. Jeg er ddsbitter! Jeg synes vi fortjener f barn n. Jeg har ingen familie i Norge utenom Jonas og hans familie. Jeg har prvd gjre alt riktig og i rett rekkeflge. Jeg har levd sunt, vrt sammen med samme mann i ti r og vi har lagt alt til rette for at et barn kan ha det bra hos oss. Ja, det er forferdelig usjarmerende, men jeg blir eitrende forbanna av se de nytrale trynene p Facebook som var single i gr og er gravide i dag. Som har hatt like mange kjrester og one night stands som jeg har hatt ultralydunderskelser de siste tre rene. Og s vips! Som den strste selvflge sitter de der, under et r etter at de markedsfrte seg medet filterbefengt bilde av seg selv og Aperol Spritzen sin p Tinder,med en kid p fanget og en halvengasjert fyr ved siden av: Gjengen min <3 NEI! JEG ORKER IKKE! Jeg unner dem det ikke. Jeg har blitt en snn en. Fuck off, bde du og gjengen din.

N skal jeg ut og kjpe en fin kjole og noen flasker champagne. En av dem skal vi drikke i kveld, resten skal g ned p 17. mai. I morgen er det ti r siden frste gang jeg ble med Jonas hjem. Ti r siden vi ble oss to. Vi skal feire at selv om vi ikke har klart lage barn sammen, s har vi klart noe langt frre klarer: Vi har funnet vr sjelevenn i hverandre. Det er vi heldigvis enige om at er det viktigste, det er nettopp p grunn av dt at vi i det hele tatt vil ha barn og detfr vre mer enn godt nok akkurat n.

 

HIMMELSK HR

Sponset innlegg

Helt siden jeg som liten jente gredde og flettet hret til Barbie-dukkene mine, har jeg nsket meg glatt og shiny hr. Fra naturens side har jeg en mellomting mellom fall, blger og krller, noe som i seg selv kunne vre ganske fint p en god dag.

Krusty the Clown ved Kaspihavet p 80-tallet.

Men ettersom jeg begynte farge hret mitt lysere som 15-ring - og fortsatte med det i mange rfr jeg inns at min egen farge tross alt kler meg best, og jeg tidsnok blir gr og m farge det uansett - ble hret etterhvert s slitt og trt at krller ble til krus. Det var alltid trt og hardt, og verst av alt: lett! Nesten vektlst, snn at det ikke falt pent, men svevde porst omkring og s usunt ut. Omtrent som en slags marengs.

Frizzy Frida ved Det indiske hav i 2015.

Hrfner og glattetang flere ganger i uken i 17 r har vel heller ikke akkurat gjort underverker for manken. Hret mitt har dermed vrt min numero uno tidstyv nr det kommer til jleri og forfengelighet.

Mitt liv som blond.

 

Marengs.

S lenge jeg kan huske har det alltid vrt snn at jeg m beregne minst tre timer til hret nr jeg skal noe: To runder med shampo, 15 minutter med kur og et par minutter med balsam. Pakke det inn i et hndkle i en halvtimes tid, fr det fr lufttrke i ytterligere en time. S rigge seg til med varmebeskyttende krem og frizzdempende serum og to forskjellige rundbrster. Seksjonere hret og fne alt helt rett, noe som tar ca 30-40 minutter. fne mitt hr rett, og samtidig prve bli kvitt krus, har virkelig vrt en treningskt hver gang. Jeg mtte dra i hret med all kraft og holde fneren s tett inntil hret at det rk av det. Nr alt var trt og rett, samlet jegdet i en klype i nakken mens det enn var litt varmt, og lot det vre snn i en halvtimes tid, fr jeg slapp det ls, slik at det fikk litt tyngde i tuppene og falt fint i typ ti minutter. For selv etter timer med styr og stell, ble resultatet litt snn meeeh:

Tre timers fikling resulterte i bare helt ok hr, som s hardt og stivt ut.

Her har jeg faktisk til og med vrt hos frisren for gjre det krusfritt fr min venninnes bryllup.

Skulle jeg vre borte hjemmefra mer enn to dager, hadde jeg alltid med minst fem flasker med hrprodukter og kraftig og tung hrfner og whatnot. Mendet var fr min store hrrevolusjon! For i en alder av 33 fant jeg tidenes life hack - ogs kalt Cadiveu-behandling - som uten tvil er det beste jeg har gjort for meg selv p skjnnhetsfronten. Verdt hver eneste krone og hvert eneste minutt. Ikke bare blir hret akkurat s kledelig tungt, glansfullt og pent som man alltid har drmt om, men det blir det av seg selv!

Slik s jeg ut hvis jeg bare lot hret lufttrke fr...

 

... slik ser jeg ut nr jeg lar det lufttrke n!

Behandlingen er en slags intensiv kur og gir ekstremt mye fuktighet til hret. Jeg forstr den ikke som en behandling som frst og fremst skal rette ut krller, men en kur som skal gi fuktighet og fjerne frizz. Hvor lang tid det tar og hvor mye det koster avhenger av hvor tykt og langt hr du har, og resultatet varer i alt fra tre mneder til et r. For opprettholde effekten, br man de frste par gangene ikke la det g mer enn tre mneder mellom behandlinger. Deretter kan man gjre det sjeldnere, ned til to ganger i ret. Min erfaring er at det ogs er til stor hjelp for varigheten at man bruker shampo og kur fra Hair Plastic Surgery, somdu fr kjpt der behandlingen utfres. Men om du velger g for noe annet, er det superviktig at shampoen du bruker er sulfatfri.

Den frste gangen jeg var gjennom behandlingen, hadde jeg null tro p at den kunne gjre den store forskjellen for mitt hr. For jeg har en s tykk og kraftig manke at ingenting biter p den. S da Eileen (min reddende hrengel), etter ha skylt ut kuren, begynte fne hret mitt UTEN brste, tenkte jeg i mitt stille sinn at n m jeg rett hjem og enten vaske det p nytt og fne med rundbrste, eller i det minste g over med glattetang. Men til min store forundring og begeistring s jeg for frste gang i livet at hret mitt falt tungt, rett og helt fritt for krus mens det trket! Det var fremdeles litt fall, men det var bare fint.

I dag, halvannet r og fire behandlinger senere, er hret mitt helt glatt og jeg bruker aldri mer enn ti minutter p det. Jeg fner det nesten aldri og bde rundbrster og rettetang er pensjonert. Da jeg var p fotoshoot hos KK, hadde jeg lagt meg med vtt hr kvelden fr og ikke gjort noe med det fr jeg kom p shoot. Med andre ord er denne behandlingen ren magi!

Wash & ...

... go!

Som dere skjnner, ville det nesten vre lumpent la vre dele denne fantastiske oppdagelsen med you ladies, men som takk for at jeg i tillegg forteller hvor dere fr den beste varianten av denne magiske overhalingen, har jeg ftt sponset min vrbehandling. Kom godt med i prverrseventyret, si. Jeg har selv ftt lignende behandling fr (husker dere brazilian blowout?) og venninner har tatt Cadiveu-behandling andre steder, men ingen tryller slik Eileen gjr. Ingen! Hun er sykt flinktil det hun gjr, tar seg ekstremt god tid og s er hun s fin prate med at timene flyr nr man sitter i stolen.

Min reddende hrengel <3

 

Krusfri og klar for sommeren!

Eileen finner du p den nypnede salongen Fin Frogner - og i Trondheim med jevne mellom. Ring henne p936 85 380 og bestill en time! Tviler sterkt p at det blir med den ene forsirresnn.

Null brste, null produkter, null styling. Boom!

LEGEGLIPP, BLASTOCYST OG PRVERRFRUE

For litt siden, spurte jeg Jonas om han fortsatt flte seg komfortabel med at jeg skriver om disse tross alt intime tingene p bloggen. Han er jo halvparten av dette, og selv om jeg hadde forsikret meg helt om at han var helt on board med denne penheten, er det naturlig om han ikke elsker det nr det faktisk skjer. Ja, det gr helt fint for meg, sa han. Men du har jo sagt selv at du ikke vil vre en prverrsblogger som bare skriver om barnlshet.Du har s mye annet by p. Du kan skrive bde morsomt og smart om s mange ting. Det er synd om du mister lesere som avskriver deg som en som bare skriver om IVF, liksom.

Han har rett i at jeg var livredd for bli hun verpesyke som blogger om babydrmmen, og det siste jeg vil er bli oppfattet som en dame med tunnelsyn, som kun har interesse for eget egoistiske private prosjekt. Men akkurat n om dagen er det dette jeg har i hodet og p hjertet, s da fr jeg heller tle at en delfinner innleggene mine kjedelige eller repetitive n. For dere andre, her er siste nytt fra Prverrfrue:

Vrdepresjonen var heldigvis kort i r oger n et tilbakelagt kapittel. Nr man har kjent p hvor tungt og mrkt det kan vre, setter man desto strre pris p letthet og lys. Jeg er naturligvis langt fra ferdig med bekymre meg for at jeg aldri skal bli mamma, menjeg klarer prate om det igjen og se fremover. Det som skjedde p det siste forsket var - og dette er for spesielt interesserte alts - at vi var blitt enige med legen vr om prve dyrke eventuelle embryoertil blastocyster. Vanligvis setter man tilbake embryoetp dag tre etter uttak, men man kan dyrke det utenfor livmoren i to ekstra dager og sette det inn igjen etter fem dager. P denne mten risikerer manat embryoene dr fr de kommer s langt, men da hadde de nok ikke overlevd p innsiden av livmoren heller. Om du derimot fr satt inn en blastocyst, er sjansene strre for at det fester seg enn om du hadde ftt tilbake etvanlig tredagers-egg. Vr lege foreslo dette selv og vi ville gjerne det. Men dette hadde de ikke klart kommunisere seg imellom internt p klinikken, s embryoene ble - til tross for at vi prvde si fra om at vi hadde denne avtalen med vr egen lege som ikke var der dagen - satt inn etter tre dager. Denne glippen ble drpen som fikk mitt tlmodighetsbeger til renne over, s da vi var p samtale etter at forsket gikk skeis, tok vi opp noen av de tingene som har plaget oss. Heldigvisforstod legen vr frustrasjon og beklaget at de andre i hans fravr hadde avfeid vre innsigelser. Jeg har inntrykk av at vi blir tatt mer p alvor n. Og han ga oss et nytt forsk (for sterkt redusert pris) der vi n skal forske dyrke det som eventuelt blir til av embryoer til blastocyster.

S jadda, vi er i gang igjen. Forsk nummer tte. Denne gangen varer stimuleringen med hormonspryter lengre enn noen gang fr, fordi eggene har brukt s lang tid p vokse. Det betyr at jeg i skrivende stund holder p sprekke etter ha proppet meg selv full med hydose hormoner siden tirsdag i forrige uke - og det er ikke uttak fr onsdag! Jeg aner ikke hvordan jeg skal overleve de neste dagene. Jeg er s stinn og sprengt at det er smertefullt ligge, st, sitte og g. Jeg er stuptrtt, men fr ikke sove. Sulten og kvalm samtidig. Svimmel dagen lang. Jeg har blmerker og hull over hele magen, og er s m der jeg har stukket to spryter om dagen i snart to uker n, at jeg skriker hyt om noe eller noen kommer borti meg. Men jeg er heldigvis ved godt mot. Misforst meg rett, jeg har null hp om bli gravid og skjnner ikke hvorfor i all verden vi gjentar noe som ikke har funket de syv gangene vi har prvd det. Men jeg er ikke s deppa n, og det fles ikke som jeg kommer til bli snderknust nr mensen atter en gang kommer og sier haha, her jeg!. Kanskje det er fordelen med ha opplevd mange skuffelser, at man blir herdet og tler nederlag bedre?

En annen ting jeg n har tatt opp med legen er timing p uttak og tilbakesetting. Legen vi var hos i Teheran snakket om hvor viktig det er at man tar ut eggene p det nyaktig rette tidspunktet for deg og din kropp, og at de blir satt inn igjen presist nr de er klare. Dette varierer fra person til person, fra kropp til kropp. Men her i Norge virker det som tidspunkt bestemmes ut fra et skjema, og helgene ser ut til vre hellige - ogs i det private. Jeg tok mot til meg og spurte legen om hvordan det hadde seg at at dette rette tidspunktet aldri har havnet p en lrdag eller sndag. Eller har det det, men man har trosset det fordi det ikke passet med vaktlister og kontortid? Nordmenn og helg, ass. Jeg fikk vel egentlig ikke noe ordentlig svar p det, men han lovte at denne gangen skulle han komme inn og gjre uttaket p en sndag om det s var det som var det beste for meg. Med andre ord, har det ikke vrt slik fr. At man som pasient - i en s srbar situasjon - ikke kan stole p at de aller beste medisinske avgjrelser blir tatt for deg, er en utmattende tilleggsbelastning.

Et grep vi tar for bevare psyken og vettet denne runden, er ikke sette livet p vent, slik vi alltid har gjort fr. Ved tidligere forsk har vi ikke avtalt eller planlagt noe som helst i de fire ukene fra stimuleringen starter til resultatet foreligger. Men denne gangen gjr vi det helt motsatt: Tre dager etter en blastocyst (forhpentligvis) settes inn, skal vi til Paris! Fire vrdager i La ville de l'amour tror jeg er riktig medisin akkurat da. Og ikke nok med det, bare f dager etter at vi kommer hjem igjen skal jeg feire 35-rsdagen min med (litt i overkant) mange gjester. Bursdagsentusiast som jeg er, sier det litt om sinnsstemningen at jeg ikke har feiret bursdagen min p fem r - alts like lenge som vi har prvd bli foreldre. Nr jeg n har invitert til stor fest, er det selvflgelig med en skrekkblandet fryd. Men jeg tenker at hvis - eller nr - dette forsket ogs gr i dass, kan jeg drikke champagne rett fra flaska p bursdagen min!