hits

mai 2018

DU ER S MYE MER

Okei, her er et helt gratis tips: Om du er litt deppa og trist, og fler at alt er leit og at du er udugelig, finn en unnskyldning til holde en fest! Jeg lover at det hjelper.

De siste mnedene har jeg serist lurt p om jeg er bipolar. Det ene yeblikket kan jeg vre oppstemt og optimistisk, fle at det meste gr p skinner og at jeg nrmest kan f til hva jeg vil. Jeg tolker alt i beste mening og ser hver lille tilfeldige hendelse eller mte i et positivt, nrmest rosenrdt lys. S, som lyn fra klar himmel, slr det om. Alt - alts ALT - ser plutselig svart ut. Jeg ser meg ikke kapabel til gjre noe som helst. De enkleste oppgaver fles uoverkommelige og de minste bagateller fles som katastrofer. Mitt eget speilbilde, bde det ytre og det indre, skremmer livskiten ut av meg. Livet fles vanskelig - nrmest umulig - leve.

I et forsk p bryte disse mnstrene, bestemte jeg meg midt i en snn mrk periode, for invitere til fest! Bursdagen min nrmet seg, og jeg som ofte har hatt store fester, hadde ingen planer. Ikke det at 36 er et rundt - eller for den saks skyld spesielt gledelig - tall. Men jeg visste at bursdagsentusiasten i meg muligens ville bli enda mer deprimert om dagen kom og jeg satt her uten s mye som litt halloi. I en spagat mellom tiltakslshet og frykten for synke enda dypere ned i et mrkt hull, bestemte jeg meg for invitere de aller nrmeste til en liten hagefest. Maten stod den lokale sushirestauranten for og kaken var det Pascal som mekket, s det var minst mulig forberedelser for oss tenke p. Vi gjorde rent i huset dagen fr. Jonas klippet plenen og gjorde hagen klar, jeg fnet hret og lakkerte neglene. Og s tok vi imot de fineste vennene denne verden har by p, og hadde en helt nydelig kveld. Vet ikke om naboene er enige etter nattlig og utendrs allsang til Jahn Teigen og Sissel Kyrkjeb, men jeg koste meg i hvert fall glugg!

Jeg tror det er noe med samle de du har gode flelser for, rundt deg. De du er glad i, og som du vet er glad i deg. Vi mennesker er, enten vi liker det eller ikke, avhengige av bekreftelse. Bekreftelse p at vi er verdt noe, p at noen bryr seg om oss, p at vi er bra nok. Tffe perioder kan rokke ved denne flelsen av selvverd. De burde ikke det, for vr verdi er ikke knyttet til hva vi fr til, men hvem vi er. Likevel fles det snn. Uansett om det er issues p jobb, konflikt med venner, trbbel i familien, mislykkede prverrsforsk eller konomiske utfordringer, s har vi en tendens til la problemene vre pvirke vr egen definisjon av hvor mye vi er verdt. Og det er akkurat nr vi befinner oss i en snn dal at jeg tror det er viktig at vi fr en pminnelse om at vi er s mye mer enn vre til enhver tid kjipeste bekymringer.

vre omgitt av mennesker som tar en dag av sitt liv og gir det til deg. Skaffer barnevakt, kjper flybilletter, baker kaker, finner gaver som akkurat du vil bli glad for, skriver kort fra sitt hjerte til ditt, klemmer deg hardt og lenge. Som skryter av deg, trster deg og heier p deg. Som over et glass forteller deg om alt de selv gr og grubler p. Som deler sine hjertesukk med deg og for et yeblikk glemmer du dine egne bekymringer, fordi du m steppe opp som venn og stille opp med trst og (forsksvis) gode rd. Det minnet i hvert fall meg p at jeg ikke er summen av mine til enhver tid mest irriterende nederlag og bekymringer. Jeg bde er og har s mye mer. Og det var faktisk den aller beste gaven jeg kunne f!

MEN HELGEN MIN FR DU ALDRI!

Vips, vaps, vops s var vi igjen p trappene til enda et forsk p gjre et forsk i naturlig syklus. Skjnt jeg vet vel allerede her og n at det skal godt gjres f gjennomfrt et forsk denne runden. Hvorfor? Fordi egglsningen min trolig inntreffer p lrdag eller sndag! Jeg har mistenkt at det var slik lenge, men ikke visst det sikkert fr n. Det var liksom for utrolig til vre sant at en privatklinikk som skal hjelpe ufrivillig barnlse - ofte kvinner i en alder der de ikke har s mye tid miste, og det til himmelhye priser - skulle prioritere hensyn til timeplan og helg fremfor pasientens naturlige, kompromisslse og sensitive syklus.

Jeg ringte klinikken i forrige uke og fortalte at jeg hadde ftt mensen den 15. - Da skal du komme p ultralyd p dag 10 og det blir torsdag 24. mai, sa sykepleieren. - Ok, det gjorde jeg sist ogs, og da fikk jeg faktisk egglsningsspryte som jeg skulle sette samme dag, svarte jeg.

For slik var det jo sist. Ultralyden p dag 10 viste at eggposen var klar. Jeg satte egglsningsspryten samme kveld, og kom for uttak to dager senere. N ble det, p grunn av rot fra helt andre hold enn vrt, ikke noe uttak og vi ble sendt hjem med et egg som var klart til uthenting. Det skrev jeg om her. S man skulle kanskje tro at vre behandlere ville anstrenge seg en liten smule ekstra for f det til klaffe denne gangen. Men nei, sykepleieren gjorde en kjapp hoderegning og sa: - ja, men da gr jo ikke det. Dag 10 denne syklusen havner p en torsdag og om du har like tidlig egglsning denne mneden som forrige, betyr det uttak p lrdag og da er vi jo ikke her. S da m dere nesten komme onsdag, om vi skal rekke uttak fr helgen.

Jeg vet ikke om det er naivt av oss ha trodd at klinikken vi betaler s mye penger til vil strekke seg s langt de kan for hjelpe oss. At det ville vre en fleksibilitet der for fange opp det som er fange opp. Det var i hvert fall et aldri s lite sjokk hre henne si rett ut at hele to dager i hver eneste uke tas ut av kalenderen, p et behandlingssted som frst og fremst baserer seg p tidssensitive menstruasjonssykluser.

- Hva hvis eggposen ikke er stor nok p onsdag, men at den blir det p torsdag? spurte jeg.

- Da avbryter vi forsket, for det er ingen her i helgene, svarte sykepleieren.

Gjennomsnittlig antall dager i mine sykluser er 28-29, s p onsdag (dag 9) er det mest sannsynlig altfor tidlig sette en egglsningsspryte. Tatt det vi n vet i betraktning, kan vi dessverre ikke stole p at de tar den avgjrelsen som ker vre sjanser mest. Derfor har vi bestemt oss for komme p ultralyd torsdag likevel, for se hvordan ting ser ut. Slik reduserer vi sjansen for at noen som nsker rekke uttak fr de tar helg, kommer i skade for ta ut et umodent egg fra meg. Det er vanvittig i seg selv at vi fler at vi m passe p dette selv. S fr vi bare hpe p at jeg har en s treg syklus denne gangen at egget ikke slipper fr helgen er over, slik at vi kan f til et uttak innenfor klinikkens pningstider.

Ja, noen av innleggene p denne bloggen blir kanskje i overkant tekniske. Antagelig vekker akkurat denne typen poster mest interesse hos de av dere som selv er under ivf-behandling. Grunnen til at jeg likevel velger g i slik detalj, er at mange av dere spr meg om mine erfaringer med valg av private klinikker. Og litt av tanken bak min penhet om denne prosessen er lfte vekk tabuet som fremdeles finnes rundt ufrivillig barnlshet, og som dermed gjr at f snakker om den eksisterende behandlingen her til lands.

Jeg har, som tidligere nevnt, ikke erfaring med andre klinikker. Jeg vet ikke om andre er mer dedikerte og om det i det hele tatt er noen private klinikker i Norge som holder muligheten for uttak og innsett i helgene pen. Jeg undersker dette i disse dager og kommer til oppdatere dere med den informasjonen jeg eventuelt fr.

Det jeg vet, er at forsk i naturlig syklus - i motsetning til tradisjonelle stimulerte forsk - er svrt sensitive med tanke p hvilket tidspunkt et egg br hentes ut. Naturen gjr det vanskelig tukle med den. Da er det en enorm fordel at behandlingsstedet man velger gi sine penger og tid til, er et som setter hensynet til behandlingen aller frst. S kan vi som gjennomgr dette lille helvetet konsentrere oss om vre pasienter.

On a brighter note: Det er nydelige sommerdager med tropiske temperaturer, jeg har noen spennende mter denne uken og til helgen har jeg bursdag! Viktig huske p det som er bra midt i all frustrasjonen ogs. Husk det!

Ha en fin kveld, kjre lesere❤

Q & A (frste del)

For ganske s nyaktig n mned siden ba jeg dere om sende meg sprsml og det skal jeg jammen si dere har gjort! Det har kommet store og sm sprsml inn via diverse kanaler. En del av sprsmlene har gtt igjen, mens andre har vrt av det mer originale slaget. Noen ber om generelle rd i ulike valg og situasjoner, mens andre er nysgjerrige p helt spesifikke ting i vrt privatliv. Ikke overraskende har imidlertid de aller fleste sprsmlene, i en eller annen form, handlet om ufrivillig barnlshet. Jeg har prvd samle opp og sortere s godt jeg kan, og skal i dette og et innlegg til forske svare s godt jeg kan p det jeg fler meg komfortabel med pne opp om. S hper jeg dere brer over med at rekkeflgen er noe tilfeldig og at det blir noen gjentagelser.

Let's go!

 

Hvilken stimuleringsprotokoll har du fulgt i dine tidligere forsk?

Fordi vi har vrt gjennom hele ni runder med stimulering (hvorav syv har endt opp med innsett og to har blitt avbrutt), er det vanskelig huske nyaktige doser ved hvert enkelt forsk, men i de frste rundene, alts de i det offentlige, fikk jeg en kombinasjon av Puregon og Menopur. Mener det var 100 IE av Puregon og 250 IE av Menopur. I privatforskene har jeg noen ganger gtt p bare Puregon og andre ganger p Bemfola. Dosene her har vrt 450 IE hver gang. Ved tre av forskene har jeg hatt skalt lang protokoll, dvs at jeg har blitt satt p en nedregulering ved hjelp av Synarela (nesespray, et sant helvete av humrsvingninger og hetetokter), resten av gangene har jeg startet rett p sprytene i skalte kortprotokoller. I de forskene vi hadde p offentlig sykehus ble jeg ogs satt p en pille som het Letrozol, mens jeg i mine private forsk har ftt 5 mg Prednisolon. De gangene vi har hatt innsett, har jeg gtt p progesteron og noen ganger har jeg ogs ftt blodfortynnende fra og med den dagen vi har satt inn embryo eller blastocyst.


Hvor hadde dere deres statlige forsk?

Vi gikk hos p Fertilitetsavdelingen Sr (Sykehuset i Telemark), fertilitetsklinikken i Porgrunn. Grunnen til det var at Jonas er derfra og min svigerfar som selv er gynekolog kjente dermed til deler av det faglige miljet der. Vi hadde hrt gode ting om behandlingen som ble tilbudt der, i motsetning til det vi hrte om den offentlige behandlingen i Oslo, der vi bodde da vi begynte med ivf i 2014. Srlig hadde jeg snakket med venninner og bekjente som hadde vrt p Rikshospitalet og som alle fortalte om en hektisk prosess uten srlig individuell oppflging. I Porsgrunn flte vi oss sett, og de fleste legene og alle sykepleierne tok godt vare oss i prosessen. Det var fint komme til en klinikk der de husket navnet vrt og der personalet gadd g the extra mile for gi oss det vi trengte.


P hvilket grunnlag valgte dere den private klinikken dere er tilknyttet n? 

Da vi var ferdige i Porsgrunn, hadde vi null id om hvor vi skulle henvende oss. Jeg hadde p det tidspunktet ikke begynt blogge om dette enn, og hadde dermed heller ikke hrt om og fra alle vi i dag vet at har vrt gjennom samme prosess og ftt sine barn ved hjelp av ivf. Vi googlet etter klinikker og valget falt frst p Hausken, som vi leste mye bra om. Vi reiste til Bergen og mtte Jon Hausken, som for s vidt var en hyggelig og imtekommende lege. Men ettersom han satte oss p eksakt samme opplegg som det vi hadde vrt gjennom i Porsgrunn, s vi ikke noe poeng i reise s langt og dermed legge en ekstra byrde til en allerede utmattende prosess. Vi endte opp p klinikken vi n gr til, fordi han som startet klinikken, Nicolai Holst, er kjent som en av de som har lengst erfaring med fertilitetsbehandling i Norge og det ga oss en flelse av trygghet. Fertilitetssenteret holder til p Pilestredet park i Oslo og har p sitt beste tilbudt oss omtrent det samme som vi fikk (statlig subsidiert) i Porsgrunn. Hyggelige og omsorgsfulle sykepleiere og rask respons nr vi har hatt sprsml. Leger som tidvis har tatt seg god tid til svare p vre sprsml. Men dessverre er det ogs ting som ikke har vrt like bra, som for eksempel rotet med prvene som jeg skrev om her, kommunikasjonssvikten jeg skrev om her og det faktum at de timer uttak og innsett etter sine arbeidstider og ikke etter det som gagner behandlingen best.


Har du ftt noen kostholdsrd nr det gjelder endometriose og graviditet?

Nei, egentlig ikke. Jeg vet at det finnes alternative behandlere som mener at visse matvarer kan ha god eller drlig effekt p bde endometriose, fertilitet og forholdet mellom disse. Men jeg har ikke gtt til alternative behandlere. Jeg har, med respekt melde, en tendens til se p alt medisinsk som ikke er dokumentert som humbug, og har derfor verken prvd akupunktur eller dietter for f bukt med disse problemene. Jeg har spurt bde fastlegen og spesialistene jeg har vrt hos om noe av dette vil hjelpe, og svaret har vrt det samme: Kanskje hvis du tror veldig hardt p det selv. Og det gjr jeg ikke. Jeg prver spise variert og merker selv at lite fiber og mye sterk mat kan gjre smertene verre. Jeg prver f i meg nok grnnsaker og fiber, men klarer dessverre ikke avst fra sterk mat nr sjansen byr seg. Sikkert ikke s lurt av meg, men man m jo leva litt g!


Hvordan takler du vre sammen med venner og familie som har barn? Er det srt eller bare hyggelig?

Dette sprsmlet synes jeg er litt skummelt svare p, fordi bde venner og familie kan finne p lese denne bloggen og ta det jeg svarer n personlig. Jeg hper jo ikke det, for jeg er veldig glad i bde mine venner og familie, og ikke minst i deres barn. Men siden selve intensjonen bak min penhet i denne prosessen er by p den rligheten jeg selv har savnet i denne prosessen, skal jeg svare rlig. Jeg synes det er veldig, veldig hyggelig med barn. Bde nr de er s sm at de nesten er som pusekatter eller valper regne, og nr de er eldre. Jeg elsker barn som stiller rare sprsml om alt mellom himmel og jord, som vil lre meg ett og annet om lekene sine eller by meg p et lite teselskap p rommet sitt. sitte barnevakt er noe jeg gjr med den strste glede og jeg synes til og med det er ordentlig koselig skifte bleie og bli kastet grt p. S den direkte kontakten med barn setter jeg udelt pris p. Det som derimot kan oppleves litt srt er situasjoner der kommunikasjonen mellom voksne nesten utelukkende handler om barnet/barna til stede. N trenger man antageligvis ikke ha fertilitetsproblemer for stusse litt nr en voksen person man prver fre en samtale med, kun sitter og ser p babyen sin og lager dullelyder og grimaser. Men det stikker nok litt ekstra for den som selv ikke klarer f barn. Det er heller ikke det beste for mentalhygienen vre for mye i selskap der alle de voksne tilstede, i det som fles som timevis, sitter i ring rundt et lite barn som reiser seg opp, fomler med noe, faller ned p rumpa og sier noe utydelig. Og nr samtalene og sprsmlene kun dreier seg om barnas matvaner, bsjkonsistens og leggerutiner, kan det i svake stunder fles som man ikke er interessant hvis man ikke har et barn man kan dele den type informasjon om. La meg legge til at jeg meget godt forstr at foreldre og besteforeldre er altoppslukende opptatt av de(n) lille, og at jeg selv nok kommer til bli ganske koko om jeg en dag er s heldig og fr oppleve morsrollen. Men da hviler det et ekstra stort ansvar p meg vre oppmerksom p dette, og huske p at det ikke er alle som befinner seg i samme boble som meg og ungen min.


Apropos barn i sentrum, i morgen er det 17. mai! Jeg skal for frste gang siden vi startet p ivf ta p meg bunad og feire skikkelig. Jeg skal feire med niese og never som jeg skal stikke en ekstra is til nr foreldrene ikke ser og jeg skal ta meg et ekstra glass champagne n som det ikke ble noe forsk denne syklusen likevel.

Gratulerer med dagen, gode lesere! 🇳🇴🇳🇴🇳🇴

DJEVELEN P SKULDEREN

Dette er det femte blogginnlegget jeg begynner p siden torsdag. De siste tre dagene har jeg brukt mye tid p prve skrive et innlegg som gir mening. Jeg har lovt meg selv (og de jeg i disse dager er i ferd med inng et samarbeid med) om publisere minst to blogginnlegg i uka. Det er nemlig lite som gjr meg s godt som skrive. f tankene ned p papiret, uansett om tankene er av den dype eller grunne sorten, har en terapeutisk effekt for meg. Dessuten er det konstruktivt forplikte seg til en viss hyppighet og rytme nr man har s frie tyler som det jeg har i min frilanstilvrelse. Men jo mer jeg har tenkt p at jeg m skrive, jo strre har skrivesperra vokst seg. Og jeg har forkastet den ene halvferdige posten etter den andre. rsakene til at ideene har havnet i den mentale spla har variert. Men det har ikke vrt ideene det har vrt noe galt med. Det har vrt meg.

cof

Frst tenkte jeg for eksempel at jeg skulle svare p noen av sprsmlene dere har sendt meg i sprsmlsrunden. Jeg har ftt inn masse gode sprsml, og for at jeg skal f svart skikkelig p dem, tror jeg det er best fordele dem ut over to eller tre innlegg. Men da jeg satte meg ned og begynte skrive et svar p sprsmlet hvilken stimuleringsprotokoll har du fulgt i dine tidligere forsk sa det stopp. Jeg orket rett og slett ikke skrive nok et innlegg om barnlshet. Misforst meg rett, jeg kommer til svare p sprsmlene deres og jeg kommer (nok dessverre) til skrive mye mer om veien videre i vr neverending story. Men jeg kjente p lysten til skrive om noe annet akkurat n. Variere litt, vre noe mer enn bare ufrivillig barnls. Snakke om noe annet enn ivf for en gangs skyld. Noe som ikke er s jvla trist, liksom.

S fikk jeg det for meg at jeg skulle skrive om vekt, kropp og selvbilde. Denne dumme og altoverskyggende bekymringen min som forsterkes hver vr, og som fr meg til fle meg som verdens mest overfladiske og mislykkede menneske. Jeg har s mye p hjertet om akkurat denne tematikken, som jeg har samlet p flelser og erfaringer rundt siden jeg var 17 r gammel, men det sitter ganske langt inne for meg skrive om det. Litt fordi det er et s oppbrukt og ihjeldiskutert tema, men ogs fordi det skal s lite til fr man trkker noen p trne og beskyldes for trigge spiseforstyrrelser. Dessuten er ikke issues med vekt et akkurat muntert tema, det heller. Men jeg kommer til skrive om det, det m bare bli en annen gang.

Skulle jeg rett og slett bare dele en oppskrift? Jeg legger jo ut en del bilder av maten jeg lager p instagram, og da er det mange som spr om oppskrift. Men nei, jeg hadde ikke noe lyst til det heller. Jeg flte at det poste et bilde av ovnsbakte kyllinglr med stpoteter ikke akkurat fanget stemningen min i dag. Det fltes nesten litt bedragersk skulle motivere mine lesere til lage et fresht mltid nr jeg selv ikke orket by p annet enn brdskiver til middag i dag.

S la jeg merke til at det var 12. mai i dag. P dagen elleve r siden jeg bestemte meg for droppe en bursdagsfest med min da on-and-off-eks-kjreste til fordel for en jobbfest der jeg visste jeg kom til treffe Jonas. Det som ble starten p forholdet vrt. Den vren lrte jeg fryktelig mye om livet, kjrligheten og om meg selv. Nr jeg tenker tilbake p valgene jeg tok - jeg var jo tross alt bare 24 - blir jeg nesten litt stolt over hvor lur jeg var som prioriterte som jeg gjorde, haha. Men nei, jeg ville ikke skrive den historien i dag heller.

Alt jeg har kommet p skrive om de siste dagene, har jeg sltt fra meg. Den lille djevelen p skulderen min, hun som er beredt til benytte enhver anledning til trykke med ned og f meg til fle meg verdils, har ropt inn i ret mitt: Hva er poenget ditt? Hvorfor skal noen gidde lese dette? Hva vil du med det? Kan du ikke bare la vre? Det siste verden trenger er enda en selvsentrert blogger!

Ikke vet jeg om den har rett. Jeg klarer ikke bestemme meg for om den representerer ndvendig selvinnsikt eller om den bare en destruktiv dritt. Alt jeg vet er at den er der hele tiden. I blant klarer jeg stoppe kjeften p den, i blant fr den utfolde seg fritt. N vil jeg bare vre rlig og fortelle at den har ftt herje litt vel hardt med meg denne uka. Den har spist opp bde produktivitet og nattesvn. Men i dag bestemte jeg meg for at vi trenger en liten pause fra hverandre. Djevelen og jeg m ha litt tid hver for oss. S jeg har vrt p polet og kjpt noen flasker cremant, jeg har byttet ut de visne blomstene i vasene med friske og Jonas er s elskverdig og stvsuger mens jeg skriver dette rare innlegget. Snart kommer en av mine beste venner og hennes mann p besk, og vi skal tvinge vre bedre halvdeler til se p Eurovision-finale, med stemmeskjema, bobler i glasset og full pakke. That's how you write takk-og-farvel til djevelen p skulderen.

Heia Norge!

EN UBELEILIG FUCKUP

Vkne opp en sndag etter en etterlengtet god natts svn til sol og 20 grader i skyggen. Ta p hvite joggesko, g ned til brygga og spise softis. Spasere ned til stranda, myse mot sola og se Pepsi klikke av glede nr hun bader. G hjem igjen, bestemme seg for ikke gidde lage middag i dag og bestille en svr pizza fra Peppes. Se seg i speilet, noen fregner rikere og endelig smile litt etter fire tffe dager. Frst n orker jeg skrive.

De som har fulgt min instastory har ftt med seg hva som skjedde. Vi kom til klinikken p onsdag, spente p om eggposen fremdeles var der. Ultralyden viste at det var den. Bokstavelig talt klar som et egg til tas ut. Dette ser jo kjempebra ut, sa legen.

- Sett dere ut p gangen, s fr du snart medisiner og s er vi klare for uttak.

Optimistiske og glade satte vi oss i stolene vi kjenner like godt som godstolene hjemme. - S langt har vi aldri kommet med et naturlig egg fr! sa jeg til Jonas. - Ja, tenk om det er akkurat dette som skal til da! svarte han.

Men det ble aldri noe egguttak. Noen hadde klart rote bort blodprvene vi tok to dager tidligere. Rutineprvene som skal tas annet hvert r, som viser at par som skal utfre ivf ikke har hiv og hepatitt.

Spol tilbake til to dager tidligere, da vi var p ultralyd: Vi fr beskjed om at de siste prvene vi hadde tatt er blitt akkurat for gamle. De holder bare i to r. Derfor blir vi sendt til Frst for ta nye. P vei ut spr jeg legen om vi vil rekke f resultatet fr uttak og fr til svar at det ville vi med god margin. Vi kjrer rett opp og tar prvene, fr vi gr p apoteket for hente ut egglsningsspryten jeg skal sette samme kveld. Men det ligger ingen resept inne. Jeg ringer klinikken for sprre hva som har skjedd, men kommer til en telefonsvarer som sier at telefonen stengte klokka 15. Klokka er fem over tre. Stresset og bekymret googler jeg legen, finner hennes private mobilnummer og ringer. Ingen svar. Kjenner at hjertet banker litt ekstra nr jeg tenker p at vi n kan g glipp av denne muligheten fordi jeg ikke fr tak i egglsningsspryten som jeg m sette samme kveld for rekke uttak p onsdag. Sender en sms til samme nummer, og prver s ringe fastlegen min i hp om at han kan skrive den ut til meg. Ingen svar. S kommer det svar fra legen p klinikken. Det var visst hennes feil, n har hun lagt inn resepten. S henter vi spryten p apoteket og puster lettet ut. Setter spryten klokka 22 samme kveld og tenker at de neste 36 timene kommer til bli skikkelig lange. Jeg orker knapt vente p ultralyden som skal vise oss om kroppen spiller p lag med oss denne gangen eller ikke.

36 timer senere satt vi alts her, etter en opplftende ultralyd, og fikk vite at noen hadde fucket opp. Igjen.

Det er menneskelig gjre feil. Men nr man er i en s srbar situasjon som man er nr man er i kontakt med helsevesenet, s skulle jeg nske enkelte kunne anstrenge seg litt mer. For det er ille nok at kroppen ikke fungerer som den skal, det er kjipt nok leve med disse evinnelige smertene og det er nervepirrende nok at det skal s enormt mye til for treffe p riktig tidspunkt for f ut dette ene egget. Da fles det s jvlig urettferdig nr alt for en gangs skyld klaffer, men at man blir hindret i gripe en sjelden sjanse fordi noen ikke har gjort jobben sin. Jeg vet ikke om det er klinikken som har glemt si fra til Frst at prvesvarene haster, eller om det er Frst som ikke har oppfattet dette og likevel somlet med prvene. Kanskje var det en kombinasjon. Alt jeg vet er at vi s en helt fin eggpose p ultralyd som var klar til tmmes, men at vi ble sendt hjem med uforrettet sak fordi en formalitet ikke var i orden, takket vre deres eget rot. Jeg kaller det for en formalitet fordi blodprver som viser at man ikke har hiv og hepatitt kan vre inntil to r gamle. Vre siste var tatt i april 2016. Alts var de bare noen uker for gamle. Hadde vi tatt prvene i mai 2016, hadde vi vrt good to go. Som om ikke man kan pdra seg bde hiv og hepatitt p to r. Det er p grunn av smittefare og av hensyn til alle andre som fr sine egg og sdceller behandlet p samme laboratorie, forklarte de. Ja, da s. Godt vite at det er egg- og sdceller fra folk som kan dokumentere at de ikke hadde hiv og hepatitt sommeren 2016, da. Jammen bra at de som tok prven en mned tidligere nektes uttak, si!

Nei, det er lett bli bitter og usaklig. Jeg prver ta meg sammen. Men jeg har vrt s forbanna de siste dagene at jeg nesten ikke har klart se ut av mitt eget hode. Vi ble sendt hjem med et smil og da fr vi satse p neste syklus som om det var snakk om vente p neste trikk. Det er s tungt grave opp ny motivasjon at det er umulig beskrive med ord. Men vi har ikke noe valg. Om vi vil gjre et nytt forsk p oppfylle vrt nske om bli foreldre, m vi vr s god sette i gang og grave.

Men frst: pizza!

PLUTSELIG

Hjelp, vi er i gang igjen! Og denne gangen ble vi kastet ut i det uten forvarsel. Jeg skrev jo nylig at vi har bestemt oss for sette i gang med nye forsk, men dere som er i dette gamet vet jo at det ikke skjer snn helt uten videre. Frst ringer man klinikken, s venter man p mensen, s setter man i gang med medisiner og s kan man s smtt begynne hpe p at det blir noen egg ta ut og s videre. N var det uansett ikke planen at jeg skulle p medisiner denne gangen, for vi bestemte oss jo allerede etter kriseforsket for at det neste forsket skulle vre i naturlig syklus. Ingen av de mange rundene med stimulering de siste fire rene har gitt resultater og vi ville prve denne metoden n.

Forsk i naturlig syklus betyr rett og slett at man ikke tar sprytene som skal modne frem flest mulig egg, men setter i stedet sin lit til det ene egget kroppen selv modner frem. Gjennom hyppige ultralydunderskelser flger man med p folliklene som naturlig finnes i eggstokkene, og s setter man i gang en kontrollert egglsning nr en eggpose ser ut til vre stor nok.

Fordelen med denne metoden er at man slipper det helvetet som hormonsprytene er. Riktignok er det ikke alle som reagerer like sterkt p hormoner, og det er noen som kommer seg unna med mindre doser. Men jeg er av de heldige som settes p maksdose og som takler hormoner s elendig som det trolig er mulig. S det slippe sette disse sprytene i nesten to uker er i seg selv en enorm velsignelse. Den viktigste fordelen er imidlertid at hormonstimuleringen kan, mens den ker kvantiteten, g p bekostning av kvaliteten av eggene. Kvinner som, som meg, likevel ikke sitter igjen med mer enn ett eller to egg som kan brukes nr innsettelsesdagen kommer, kan derfor ha nytte av satse p kroppens egen seleksjon. Makes sense? Vi syntes det og legen var enig. Ulempen med forsk i naturlig syklus er at alle penga settes p ett eneste kort. Eller egg. Og det egget kan lsne fr planen, eggposen kan vre tom eller egget kan vre av drlig kvalitet. Det skal alts mye til for at dette ene egget er s bra at man fr gjennomfrt et fullverdig forsk.

Planen var n at jeg skulle ringe klinikken, fortelle at det har gtt over tre mneder siden den siste endometriose-operasjonen og at jeg er klar. Jeg m innrmme at jeg har utsatt denne telefonen en stund n. Har ikke orket sette i gang dette skuffelsesmaksineriet igjen. Men da jeg endelig ringte klinikken i 10-tiden p morgenen i gr, s jeg for meg at jeg skulle f beskjed om ringe igjen etter neste mens, snn at vi kunne avtale ultralyd ti dager etter det igjen. Hvis kroppen spilte p lag og egget ikke levde sitt eget liv, tenkte jeg i mitt stille sinn at det kom til bli et uttak litt fr sankthans, kanskje. Men nei da!

Ti minutter etter at jeg snakket med sekretren p klinikken, ringte sykepleier opp igjen. Etter en kjapp opptelling av dager etter siste mens, sa hun at jeg mtte inn p ultralyd med det samme. Tre timer senere satt vi der igjen, et helt r etter siste besk. Denne gangen mtte vi en annen lege enn de tidligere rundene, og det var egentlig ganske fint, for jeg flte at vi fikk et litt nytt blikk p hele greia. Hun tok seg god tid og vi pratet i nesten en time fr underskelsen. Vi fikk svar p flere sprsml som vi har gtt med lenge, noe jeg kommer tilbake til i innlegget der jeg skal svare p sprsmlene dere stilte etter denne posten.

Siden i gr var dag 10 i syklusen, regnet jeg med at det ikke var stort p gang i eggstokkene riktig enn. Men det var det! Eggposen vi hpet se skinte mot oss fra skjermen, og mlene var akkurat som de skulle. Jeg fikk med meg resept p vr gamle venn Ovitrelle, som jeg satte i gr kveld. For de uinnvidde er dette en egglsningsspryte som settes 36 timer fr et planlagt egguttak. I morgen tidlig er det ny ultralyd der vi hper se en eggpose som ikke har vrt dust og blitt borte i mellomtiden, slik at vi rett og slett kan sette i gang med egguttak. S er det bare krysse fingrene for at det faktisk er et egg inne i posen, at egget er modent og til slutt at det lar seg befrukte.

Ja, det skal holde hardt. Ja, det er en mkkaprosess med hundre fallgruver. Ja, det kan og vil mest sannsynlig g galt lenge fr det i det hele tatt er snakk om sette noe tilbake igjen. Men det er likevel litt godt vre i gang igjen. Nr vi frst skal gjennom dette igjen, er jeg glad vi ble kastet ut i det, s jeg slapp g og grue meg i ukevis. Oppdatering kommer!