hits

juni 2018

TRKKE P KNEKKEBRDSMULER

Jeg har lenge tenkt snn: Driver du en blogg, skal du inspirere. Du skal vre et utstillingsvindu for et liv som er godt leve. Du skal vise frem det som er vise frem. Ikke bare cupcakes og dagens outfit, men du skal sette et godt eksempel med det du melder. Du kan gjerne skrive om det som er vondt, men da skal det vre en lrdom i det. En slags happy ending eller en verdifull innsikt du ikke ville ftt uten oppleve det smertefulle. Du skal ha det kjipe under kontroll og vite hva du har lrt av det, fr du skriver om det. Du skal ha et avklaret forhold til det, som psykologen min sier. Slik jeg for eksempel har med det faktum at vi sliter med f barn: Jeg vet at vi sliter med det, jeg vet det er vondt, jeg vet at jeg har en frykt for at det aldri lser seg og jeg vet at jeg har et hp om at det gjr det. Jeg kan skrive om flelsene mine rundt dette temaet, fordi jeg ser dem og vet hva de er. 

Men s er det jo ikke snn at livet kun bestr av fine, flotte og inspirerende ting, i tillegg til ett og annet problem som vi har full oversikt over hva er og hvordan pvirker oss. fremstille tilvrelsen p den mten er ikke inspirerende. Det er en lgn.

De fleste av oss opplever bde tristhet, sinne og hplshet uten vite akkurat hvorfor vi fler det snn, eller hva vi skal gjre for f det til g bort. Det er ikke alltid gode grunner for at vi fler frustrasjon, angst og villfarelse. Ofte vet vi kanskje hva som trigget disse flelsene, men triggeren tler liksom ikke dagens lys. Det er liksom ikke lov bli s lei seg for noe s dumt. For det er ikke et ordentlig problem. Det er ikke ufrivillig barnlshet, alvorlig sykdom eller konomisk havari. Det er ikke ddsfall, samlivsbrudd eller naturkatastrofe. Det er ikke krig, fattigdom eller fangenskap. Er det da lov snakke om det? Skrive om det? 

ptr

Ja, jeg synes det m vre lov. Skal vi snakke om livet, skal jeg skrive om livet, hrer alle disse sm og store bekymringene med. De er, om jeg liker det eller ikke, med p danne bakteppet for alt annet jeg skriver. Alt annet jeg fler og mener. Jeg vil ikke vre nok en blogger som gir et bilde av at alt er p stell - ja, bortsett fra det penbare da. Hvem har bare ett problem i livet? Hvem grter bare over n ting? Jeg vil at du som leser skal fle deg litt mindre alene og litt mindre mislykket etter ha vrt innom meg. Jeg skal bjuda p. P bde store og sm problemer. Rasjonelle og irrasjonelle bekymringer. Viktige og uviktige tankerekker som tar over livet helt i perioder. For snn er det vre menneske. Snn er det vre meg. Og snn er det vre deg.

Noen dager i mneden - faktisk ikke alltid sammenfallende med pms - gr jeg ned i en blgedal. Det er en slags syklus, det g. Alt fles feil og jeg sliter med kjenne p glede. Sm gjreml blir til ubestigelige fjell, og bagateller blir til katastrofer. En full skittentyskurv, et rotete kontor og et lag av stv som har lagt seg i vinduskarmen fr hjertet mitt til banke fortere. En bukse som sitter strammere enn fr eller en epost som krever noe av meg fr det til snre seg i halsen og gir meg kvelningsfornemmelser. trkke p knekkebrdsmuler p kjkkenet eller lyden av en motorsykkel som ruser motoren akkurat idet den kjrer forbi meg gjr meg s forbanna at jeg kan fike til noen. Og nr jeg har det snn, blir jeg apatisk. Jeg klarer ikke vre kreativ, jeg klarer ikke skape, jeg klarer ikke skrive, jeg klarer ikke produsere. Jeg orker ikke lage middag, jeg orker ikke vaske ty, jeg orker ikke trke stv. Jeg klarer bare glo. Jeg orker bare scrolle. Scrolle og glo.

Glo p livet til alle som ikke har problemer. De som kaprer den ene fete jobben etter den andre, fder det ene barnet etter det andre, holder den ene festen etter den andre, lper den ene distansen etter den andre, baker den ene kaka etter den andre. Sammenligne mitt indre med deres ytre. 

Ja, noen ganger fles det snn og da er alt galt. Selv om sola skinner, jobben gr bra og familien er ved god helse, s er alt bare svart. Jeg synker dypere og dypere ned i misren helt til jeg ikke ser noe annet enn den. Det er ingen moral i denne historien. Bare at det er snn det er og at jeg vet at det snart gr over. For denne gang. 

God torsdag fra meg og hu her: 

KLART JEG ANGRER

Et sprsml jeg har ftt av relativt mange - bde lesere, venner og familie - er om det hender at jeg angrer p penheten. Om det liksom er noe negativt ved det vre pen om egen ufrivillige barnlshet. Ja, det er klart det er det. Jeg angrer i det store og hele ikke p at jeg har skrevet om denne prosessen, tvert imot er jeg glad for ha gjort det, fordi jeg opplever at det er til hjelp og trst for mange. Da gir det meg noe ogs, det gjr at jeg fler det kommer noe godt ut av noe vanskelig. Men penheten har sin pris, og det hender jeg angrer, ja.

Den mest negative konsekvensen er kanskje den at det fles litt som det n str barnls i pannen min. Jeg skal forklare hva jeg mener. 

ptr

Etter at jeg valgte fortelle at vi prver f barn p bloggen, alts det siste halvannet ret, har jeg knapt mtt noen uten at de spr meg hvordan det gr med behandlingen, om vi er i gang med noe nytt forsk, hva neste skritt i prosessen er osv. La meg si med n gang at jeg godt vet at det er omsorg og omtanke som ligger til grunn for sprsmlene. Men nr man skriver om noe slikt, nr man pner opp om en s privat prosess, er det som om en automatisk konsekvens blir at folk tror du alltid har lyst til snakke om det. Og det har jeg jo ikke! Jeg skriver om det p bloggen nr jeg fler for det, og i blant nr jeg ikke fler s sterkt for det, men fler at en viss hyppighet i oppdateringene p denne fronten forventes av meg. Da har jeg jo ikke lyst til ogs bruke all min tid ellers p fortelle og oppdatere folk p prosessen. S akkurat den der er litt tricky. Hvordan forteller man folk, som er s snille og bryr seg, at man ikke orker snakke om det? 

Lenge klarte jeg ikke det. Lenge bet jeg tennene sammen og leverte. Svarte p alle sprsml, skrev lange tekstmeldinger og greide ut om alt vi stod i. Men jeg s p et tidspunkt at dt ikke gr i lengden. Det sliter meg ut. S jeg har begynt takke for omtanken og si at vi tar det siden. Det blir helt fint mottatt!

Jeg vet jo at det ikke er mange som er like pne som meg om denne kjipe prosessen, men jeg vil tro denne problemstillingen likevel gjelder for flere enn meg. Jeg husker at en av grunnene til at vi i starten ikke ville snakke med noen om det - alts ikke engang fortelle til venner og familie at vi prvde f barn - var at vi ikke orket alle sprsmlene. Vi trodde at dersom vi fortalte at det var dette vi holdt p med, ville vre sosiale relasjoner bli for preget av det. Og vi hadde jo helt rett. Men det jeg har lrt, er at det er viktig vre bevisst p hvor mye man selv lar prosessen vre et tema nr man snakker med familie, venner og kolleger. Om den som spr gjr det fordi hun eller han bryr seg om deg, s vil vedkommende forst og respektere at du ikke nsker snakke om det. 

Jeg har vrt redd for at de som spr hvordan det gr, vil bli indignert om jeg ikke vil svare. At de vil tenke ja, s du kan dele det med hele Norge, men ikke med meg?. Men det er jo bare tull tenke snn. For grunnen til at jeg ikke vil snakke om det er jo ikke at det er hemmelig. Grunnen til at jeg ikke vil snakke om det er at jeg gjerne vil snakke om noe annet. 

S. Kjre dere som er i en lignende situasjon. Ikke vr for redd for dele! Nr alt kommer til alt gjr det prosessen lettere vre pen om det. Du fr flere lene deg p, flere som sttter deg og heier p deg i prosessen. Og du har alltid rett til si tusen takk for at du tenker p meg, men jeg har ikke lyst til snakke om det akkurat n ♥

N SKAL DET BLI ANDRE (KJTT)BOLLER

Back in the days, rett fr jeg som 21-ring flyttet til London for studere, s jeg en dokumentar om kjttindustrien. Den var s grotesk og hjerteskjrende at jeg tvert bestemte meg for slutte spise kjtt. I to og et halvt r spiste jeg ikke noen form for kjtt. Det var overraskende enkelt og i England var det allerede p den tiden ganske bra utvalg av vegetarprodukter som lyktes helt fint med imitere smaken av kjtt. Jeg husker jeg klarte lure min venn (hei, Andreas! ♥), en selvutnevnt kjttelsker, til tro at han spiste en helt vanlig burger, nr det i virkeligheten var en Quorn-burger - med null kjtt. Da var jeg ganske fornyd!

Det jeg imidlertid gjorde feil den gangen var at jeg, som sikkert de fleste andre unge studenter, ikke srget spesielt godt for f i meg et velbalansert kosthold. Jeg endte opp med spise fryktelig mye brd og pasta, fordi det var raskt og enkelt. I kantina p skolen var det kjtt i alle varmrettene bortsett fra fries. Da ble det mye fries. Etter de to rene som vegetarianer hadde jeg gtt opp nesten ti kilo og led sikkert av en viss grad av proteinmangel. S da jeg kom hjem p juleferie det siste ret, kjente jeg at motivasjonen for nekte meg selv ribbe (som er noe av det beste jeg vet!) var litt laber. 

Etter ribbesmellen begynte jeg spise kjtt, men holdt meg unna kylling i et par r til. Mten kyllinger behandles p er jevnt over s grusom at jeg rett og slett ikke orket tanken p bidra til industrien. Men s ble det med tid og stunder vanskelig holde p prinsippene. Komboen av nytral smak, magert og proteinrikt kjtt, og at det er s lett tilberede, gjr dessverre kylling til noe av det mest anvendelige man kan putte i handlekurven. Jeg spiste kylling i noen r, fr jeg s en ny dokumentar og sluttet igjen. De siste rene har vi bare spist kylling som kommer fra produsenter som informerer om at de tar dyrevelferd p alvor, bde nr kyllingene lever og nr de skal d. Det samme gjelder egg. 

Etter at vi fikk Pepsi har jeg imidlertid, i stadig kende grad, blitt opptatt av hvordan dyr har det i vr verden. Det har gradvis blitt tydelig for meg hvor jvlig det er av oss mennesker avle og oppbevare dyr i fangenskap, for s slakte dem foran hverandre, og putte dem i paihlet. Inspirert av Madeleine som har kastet seg ut i et vegansk kosthold n i sommer, begynte jeg tenke p gjre noe mer med det enn bare tenke p det. Vi chattet om det her om dagen, og da sa jeg til Madeleine at jeg vurderte g for en vegan challenge selv, men at jeg mtte vente til etter VM. Litt av moroa med se fotballkamper er tross alt spise burger og pizza og drikke l. Men s slo det meg hvor nasty jeg egentlig synes jeg er nr jeg tenker snn. Hvordan kan jeg bli s sint og lei meg nr noen behandler hunden sin drlig, men samtidig putte penger inn i en industri som holder dyr fanget p altfor sm arealer, for s lage mat av dem? Og da har vi ikke engang begynt snakke om hvor mange kjepper dette svineriet stikker i hjulene p miljvern og fattigdomsbekjempelse. Hvor lenge skal vi holde p snn? 

Jeg snakket med Jonas om det og han er (heldigvis!) enig: Vi gidder ikke vre en del av det lenger. Kall det idealistisk, si gjerne at vi kunne gjort mer, men som mantraet mitt var den gang jeg var vegetarianer og fikk sprsmlene skal du redde verden alene? og men du bruker jo skinnvesker?: Jeg vil bare vre en del av lsningen, og bidra med noe i stedet for ingenting. 

Fremover blir det slik: 

♥ Vi velger grnnsaker s langt det lar seg gjre
♥ Kjttet vi fr i oss skal aller helst komme fra jakt, ellers kun fra produsenter som uttalt har dyrevelferd som en hy prioritet
♥ Vi begrenser bruk av oppdrettslaks betraktelig

Nr vi n har gtt i gang i med en ny mte velge mat p, gjr vi det jo ikke med blanke ark. Vi har kjtt i bde kjleskap og fryser. Det skal vi naturligvis bruke opp, for er det noe som er en strre hn mot de dyrene vi vil verne om enn spise dem, er det jo kaste dem i spla. Derfor kommer jeg ogs til spise det jeg blir servert, om jeg er gjest et sted. Men fra n av skal jeg aldri velge meg mat som jeg vet er resultatet av industrialisert og organisert lidelse. 

ptr

Og dere, velkommen til min nye blogg! Jeg har inngtt et managementsamarbeid med Egmont People, s n er det p plattformen blogg.no og gjennom kanaler som side2.no, tv2.no og Kamille jeg kommer til vre synlig. Men adressen er den samme som fr (bde minalunde.no og minalunde.blogg.no frer deg hit) - og flger du meg p instagram og/eller liker facebooksiden min, gr du nok ikke glipp av nye innlegg.

Takk for at dere leser og sender meg s mange fine tilbakemeldinger! 💖

 

SAVE IT FOR A RAINY DAY

Endelig! Sndag og regn! Jeg har ventet p denne muligheten til anbefale dere alle de bra seriene og filmene jeg har oppdaget denne vren og sommeren. Her er det noe for enhver smak. Enjoy!

Fra Killing Eve. Se hva den pene leiemorderen har p seg da! Foto: HBO

Jeg m starte med godesteTrust,en serie p HBO, som i lpet av sine ti episoder forteller den (stort sett) sanne historien om kidnappingen av John Paul Getty III p 1970-tallet. Han var barnebarnet til oljemagnaten John Paul Getty, og iflge historien bidro han i utgangspunktet selv til iscenesette sin egen kidnapping. Dette er en virkelig vakker serie som tok pusten fra meg!

Foto: HBO

Trust er laget p en s pen mte at den er en fryd for yet, samtidig som den ikke blir for artsy og uhndgripelig for min smak. Serien inneholder alle de riktige ingrediensene: penger, kjrlighet, utroskap, svik, vold og dop. Donald Sutherland og Hillary Swank er de mest kjente navnene, men langt ifra de eneste som blser en av banen med overbevisende skuespill. Den siste episoden, Consequences, er rett og slett et stykke kunst. Intet mindre!

Foto: HBO

Andre sesong av 13 Reasons Why str ingenting tilbake for frste sesong. Ved frste yekast kan man tro at denne Netflix-serien er en high school serie som tar opp problemstillinger som er uinteressante for oss som er dobbelt s gamle som rollefigurene, men den gang ei. N kan det jo tenkes at jeg er umoden for alderen min, men jeg heller mot at denne serien er s bra laget at den engasjerer uansett alder. Jeg s den frste sesongen da den kom i fjor og hadde glemt mye da jeg tok fatt p sesong to n i mai, men det tok ca to sekunder komme inn i det igjen. For dere som ikke har sett noe, starter hele historien med at Hannah tar sitt eget liv og fortsetter derfra med alle grunnene til at hun valgte nettopp den utgangen p livet. Det hres kanskje ikke s spennende ut, men denne serien har ftt meg til sitte oppe altfor lenge mang en natt fordi jeg ikke har klart la vre se neste episode. Den har ogs ftt meg til grte flere ganger, og kjenne p et ordentlig hat for noen av karakterene. Med andre ord: engasjerende!

The Big Sicker historien om hvordan den pakistansk-amerikanske komikeren Kumail finner og faller for Emily. Det jeg liker med denne filmen er at den, i likhet med heldigvis stadig flere filmer, er r og realistisk, selv om den er st og hyggelig ogs. Fr var det liksom snn at filmer og serier enten var s realistiske at de knapt ble underholdende, eller s gjennomfrt hollywoodisert at det var umulig relatere til. N synes jeg stadig flere filmer klarer vre den deilige miksen av en klassisk kjrlighetshistorie med forviklinger og happy endings, med r og brutale innslag av kleinhet, utbrudd, damer som banner og helter som driter seg ut. Denne filmen, som finnes p Viaplay, er veldig morsom og veldig fin, p en og samme tid! Minner meg litt om en av mine favorittserier Master of None.

Komedien Ibiza p Netflix er ogs litt snn: En ganske streit story for en amerikansk komedie, men med mange flere ekte morsomme scener og dialoger enn man vanligvis ser i snne komedier. Harper (spilles av Gillian Jacobs, som ogs spiller i Netflix-serien Love) skal p en forretningsreise til Spania nr hennes to bestevenninner insisterer p bli med og gjre det til en heisatur. Kjrlighet, forviklinger, fyll, dop, kjipe sjefer og kleine situasjoner gjr at filmen i blant er s far out at man blir svimmel, mens man andre ganger kjenner seg skikkelig igjen. Veldig gyal film!

Verdens beste jenter p tur til Ibiza. Foto: Netflix

Og s er det Animal Kingdom, da. I lpet av en skikkelig regnvrshelg i april s vi de to frste sesongene av denne helt fantastiske serien og gleden var stor da vi googlet oss frem til at tredje sesong var rett rundt hjrnet. Den er n i gang, til stor begeistring for bde mann og kone i denne heimen. Serien er lselig inspirert av den australske Pettingill-familiens forbrytelser, men utspiller seg i sr California med kjente fjes som Ellen Barkin og Scott Speedman. Historien om den kriminelle familien Cody er underholdene, spennende og engasjerende - en typisk serie man ikke klarer se bare en episode av. Ligger p Viaplay!

Killing Eve er katt- og musleken mellom Eve Polastri (spilt av Sandra Oh) og Villanelle. Kult med en actionfylt serie der bde skurk og helt er kvinner. Jeg har bare sett fire episoder, men elsker denne serien. R vold og vakre antrekk er blant ingrediensene i den spennende historien om leiemorderen som som er like besatt av drepe, som hun er av agenten som jakter henne. Ligger p HBO. Bonus: Kim Bodnia spiller ogs en kul rolle!

Til slutt m jeg nevne komedien Fun Mom Dinner som ligger p Netflix. Herre jesus s morsom film! En litt dryere versjon av Bridesmaids, kan man vel kalle den. Ikke bare en jentefilm, selv om navnet hres litt snn ut.

Morsom mammamiddag. Foto: Netflix

Ha en fortsatt fin sndag!❤

SRE HENDER OG SMELTA OST

Den aller frste jeg husker, vagt vel merke, er VM i Mexico i 1986. Jeg var fire r gammel og husker bare at det ble hoiet og heiet foran tven. Mesterskapet etter derimot, dt husker jeg som om det var i gr.

Det var den sommeren jeg fylte tte, den siste sommeren fr jeg flyttet til Norge. I gata vr i Teheran var vi en gjeng kids som samlet p Panini-kort. Husker dere dem? Det var kort med bilder av fotballspillere fra de ulike landslagene, med navn, flagg og klubben de vanligvis spilte p. Alle hadde sine favoritter og vi byttet mellom oss. Jeg husker jeg ga bort tre av mine til nabogutten for f Maradona-kortet hans tilbake.

Noen ganger konkurrerte vi om kortene. Da var det ekstra deilig vinne, men herregud s surt det var tape. I de to stille timene midt p dagen nr hele byen sover siesta og alle butikkene er stengt, satt vi p de stvete trappene foran den lokale brdbakeren. Vi satset hvert vrt kort, som vi la ned ved siden av hverandre, med billedsiden ned. S slo vi med flat hnd p kortet, p en snn mte at det lille lufttrykket som oppstod mellom hndflaten og kortet skulle suge opp kortet og snu det. Den frste som klarte snu kortet sitt snn at det havnet med billedsiden opp vant den andres kort.

Jeg husker ikke hvordan det gikk til at jeg falt snn for Argentina, men det gjorde jeg alts. Jeg byttet bort Ruud Gullit og Roberto Baggio mot nesten ukjente argentinske spillere. Og da Argentina tapte finalen mot Tyskland den julidagen i 1990, satt jeg klistret foran tven, med sre hndflater og grt for frste gang av noe jeg s p tv.

Den dag i dag heier jeg p Argentina hvert eneste VM, men ellers fortoner de fire deilige ukene hvert fjerde r seg annerledes i dag enn da jeg var liten. Stemningen er dog like magisk. N elsker jeg bare flelsen av at det skjer noe hver eneste dag i de fire ukene eventyret varer. Det er som om hele verden, en mned, hvert fjerde r, ser i samme retning.

Noen kamper ser vi p tv, andre kamper ser p Kontraskjret og atter andre str p i bakgrunnen mens vi jobber eller gjr andre ting. Vi spiser litt mer smelta ost enn vi pleier, drikker litt mer brus og l enn ellers, og jeg glir inn i litt mer komfortable og litt mindre feminine klr enn ellers. Nr jeg snakker med familien i Teheran p telefon, har vi for en gangs skyld sett p det samme p tv. I r er Iran med for femte gang, og selv om Argentina er favorittlaget, heier jeg selvflgelig litt ekstra p perserne.

Om du er av dem som ikke tror du liker fotball og som gleder deg til VM er over, anbefaler jeg deg legge vekk skepsisen og gjre flgende:

  1. Velg deg et lag!
  2. Omfavn athleisure de neste fire ukene (med mindre du m noe annet)
  3. Sverg til det amerikanske kjkken, vekselvis hjemmelaget og take-away fra lokale sjapper
  4. Se flest mulig kamper og lag mest mulig lyd!

Nr finalen er ferdig 15. juli, lover jeg deg at du bare kommer til glede deg til neste gang!

Enjoy, og lykke til! ⚽❤

IKKE EN MENNESKERETT

Helt siden Pepsi og jeg kom hjem fra tur i gr kveld har jeg vrt lei meg og forbanna. Vi hadde gtt en ganske lang tur og var p vei hjem da vi s en mann og hans relativt store hund komme mot oss. Som vanlig nr vi mter hunder p vr vei satte jeg lydboka jeg hrte p p pause og fant fram smilet, forberedt p at hunden vi mtte skulle ville hilse p Pepsi. Men det smilet stivnet relativt kjapt. For da hunden prvde g bort til Pepsi for hilse, dro mannen s hardt i bndet at den ble kastet tilbake med en hjerteskjrende hostelyd, og s slo han hunden hardt over snuta flere ganger med noe han holdt i hnden mens han mumlet sinte ord. For meg er det der like jvlig se som det ville vrt om det var et barn han slo. Og et barn kan i det minste si fra, et barn har rettigheter, men jeg orker rett og slett ikke tanken p at dyr behandles snn av de som skal ta vare p dem.

Jeg fatter ikke at det ikke er vanskeligere skaffe seg dyr. Det er jo ingen menneskerett ha hund eller katt eller ilder eller fugl i bur. Alle prosesser man m gjennom for adoptere og vre fosterforeldre, men aldeles ingenting - ikke ett eneste skjema fylle ut, ikke en vandels- eller legeattest vise til, ikke ett lfte gi - fr man kan pne lommeboka og kjpe et annet liv. Jeg mener ikke at det gr ut p det samme vre foreldre til barn og foresatt for dyr, det er klart en adopsjonsprosess er og skal vre mer omfattende, men en eller annen fordmt prosess br det vel ogs vre forut for at et menneske fr rderett over et dyr? Sann mine ord, en dag kommer vi til se med skam tilbake p hvordan vi lot hverandre behandle dyr. Faen ta de som ikke behandler dyr med respekt og empati.

Snn bortsett fra at jeg ikke fr fred fr det opprettes et dyrepoliti jeg kan melde fra om snt til, s gr det ganske bra om dagen. Etter grsdagens mte med det som ser som ser ut til vre vr nye lege (hurra!), er vi litt mer optimistiske her i heimen. Jeg skal skrive mer om det i et senere innlegg, med detaljer om hva vi n skal og hvorfor, men enn s lenge kan jeg si at legen fra St Petersburg virker en god del mer fremoverlent og lsningsorientert enn legene vi s langt har mtt p vr vei her i Norge. Den eneste andre fertilitetslegen vi har mtt som har virket s glad i jobben sin, var han vi mtte i Teheran for et par r siden. Det er liksom en lidenskap for faget, en nerdete iver etter lse en utfordring, som gjr at vi fler oss trygge p at her skal alle steiner snus og ingenting st uprvd.

Ha en fin lillelrdag og vr snill med dyra❤

GRILLMAT OG RUSSISK KLINIKK

Hvorfor fles det allerede som at sommeren er p hell? Det gidder jeg ikke forholde meg til. Den har jo svidt begynt. Det fles vel bare snn fordi vi har hatt tidenes tropevarme i uke etter uke fr vi engang har ndd midten av juni.

Vi har forresten kjpt oss grill! For en lur ting ha. Alt blir jo bedre nr man griller det!

OBS! IKKE BRK ENGANGSGRILL ELLER TENN BL NR SKOG OG MARK!

Siden vi flyttet inn her sent i 2016, har vi hatt den ene store visjonen etter den andre. Det er frste gang vi har hage, s det er mange drmmer man gjerne vil ha gjort til virkelighet. De litt mindre ambisise ideene, som for eksempel at jeg nsket meg mynte og rabarbra i hagen, har vi allerede satt ut i live. Det var bare f med en rabarbra-plante med rtter og et par mynte-planter av svigermor, som har nok av begge deler p hytta. De satte vi bare i jorda og selv om begge s ut til d de frste par dagene, kviknet de jammen til etterhvert.

Ser p bildene at jeg m lre meg luke litt, haha. Ikke fdt med grnne fingre, det er i hvert fall sikkert og visst. Ambisjonen er bli litt flinkere p hagestell i lpet av denne sommeren her.

De litt mer avanserte ideene, som mure inn en grill og lage en utendrs steinovn, ser ut til kreve mer tid og krefter enn det vi har hatt s langt. Siden jeg elsker grille ting, og tlmodighet ikke er min sterkeste side, overtalte jeg Jonas til kjpe en gassgrill, som vi kan ha til vi fr laget den mer permanente lsningen. Siden det bare er en midlertidig grill, gikk vi for et billig merke. Men den funker som bare det! I helgen hadde vi besk av noen venner og vi serverte et, om jeg fr si det selv, meget vellykket grillmltid.

Vi helstekte entrecote, som fikk flge av salsicciaplser, angusplser, maiskolber, store champignon, stpaprika, en grnn salat og en kald potetstappe med vrlk, hvitlk, salvie og persille. Nydelig med rdvin til! Jeg droppet dessert og serverte bare kaffe og sjokolade, noe som passet finfint da det begynte regne idet vi var ferdige med spise og vi mtte flytte inn. Jeg tok selvflgelig bare bilder p instastory, s kvaliteten ble ikke den beste.

Noe annet som skjedde denne helgen, var at vi kontaktet vr frste utenlandske fertilitetsklinikk. Ava-Peter-klinikken i St Petersburg virker s langt veldig proffe og gode til flge opp. Vi har hatt epost-kontakt med dem, svart p en del sprsml p nett om forskene vi har hatt s langt og medisinene vi har brukt, og i kveld skal vi faktisk p et seminar i regi av dem p Litteraturhuset i Oslo. I morgen har vi ftt time til en personlig konsultasjon med doktor Olga Zaytseff, s da fr vi se hva hun tenker om vr vei videre. Klinikken har de siste rene hjulpet flere hundre norske kvinner og par til bli foreldre, gjennom ivf, icsi og eggdonasjon, og vi kjenner selv noen som etter en lang og kronglete vei fikk det til nettopp ved denne klinikken og i dag har en frisk og fin snn. Jeg er superspent p hva som kommer ut av i dag og i morgen, og kommer til fortelle p bloggen hvordan det gr.

S vil jeg nok en gang minne om den nye gruppa jeg har opprettet p Facebook, der alle som p en eller annen mte interesserer seg for ufrivillig barnlshet er velkomne til vre med. Det er allerede over 30 damer som har joinet og det er s fint se at mange vil dele sine historier, hjelpe hverandre med sine erfaringer og heie p sine medsstre i samme bt. Bli med og/eller tips noen du kjenner til bli med!

Gruppa finner du her:https://www.facebook.com/groups/362443537493008/

Ha en fin uke��

POK, POK, POK!

La meg starte med si at jeg ikke akkurat tror jeg er noen pionr her jeg kommer trekkende med denne trendbolla av en middagsrett. De siste par rene har det knapt vrt mulig koble seg p internett uten f en pok bowl i fleisen. Men s kan det jo hende at flere enn meg har gtt rundt og fyst p denne herligheten, tenkt at det sikkert er vanskelig lage selv og forbannet det faktum at det ikke kjrer en foodtruck fra dr til dr akkurat der du bor og selger godsakene. Slik hadde nemlig jeg det i mnedene etter at jeg stiftet bekjentskap med denne hawaiiske gudegaven i London sommeren for to r siden.

Etter ha testet noen ulike oppskrifter har jeg landet p en egen variant, som p sett og vis er kjrlighetsbarnet til pok bowl og sashimisalat. Jeg lager den minst n gang i uka, i hvert fall om sommeren. Og da jeg la ut bilde av den p instagram her om dagen, var det en del som spurte om oppskrift, so here goes:

Som middag til to sultne voksne trenger du

  • 400 gram salma (eller annen fisk som kan spises rtt)
  • 2 dl jasminris
  • 1 avocado
  • 1/2 hjertesalat
  • 1-2 vrlk
  • en spiseskje sesamfr
  • en neve frisk koriander
  • en halv pakke frosne edamamebnner (tar halvannen time p kjkkenbenken tine)
  • 1/2 dl soyasaus
  • 1 ss riseddik
  • 1/2 lime
  • 2 ss cola (gr fint erstatte med pepsi max etc)
  • 1 fedd hvitlk (presset)
  • 1 ts fersk ingefr (presset)

Hakk halvparten av korianderen og skjr vrlk i ringer.

Surr hvitlk og ingefr raskt og p lav varme i et minutt eller to. Tilsett soyasaus, riseddik, lime og cola. La denne blandingen bli varm, men den skal ikke koke. Ta av plata og tilsett 1/4 av vrlken og hakket koriander (resten setter du p bordet du med stilk og blader). Bland sammen og ha over i en kald bolle.

Skjr fisken i kuber og legg den oppi sausen. Vend forsiktig og la st (om det er veldig varmt i rommet kan du dekke den med plastfolie og sette inn i kjleskapet) mens du tilbereder ris og legger frem grnnsakene.

Kok risen etter anvisning p pakken/posen.

Skjr salaten i strimler. Del avocadoen i terninger eller skiver og drypp litt lime over, slik at den ikke blir misfarget. Rist sesamfrene raskt i varm og trr panne. Trk av edamamebnnene og ha dem i en bolle. Annet tilbehr som passer godt i tillegg eller istedenfor er mango, strimlet rdkl, syltet rdlk, syltet ingefr, agurk, squash, skivet reddik og chili.

Sett frem alt p bordet, snn som du ville gjort med taco, s alle kan lage sin egen bowl slik de vil ha den. Du kan ogs la vre marinere fisken og servere ponzusausen ved siden av.

Jeg synes det passer best med farris eller l til. Bon apptit! 🌿

Q & A (andre del)

Jeg er inne i en periode hvor jeg synes det er litt vanskelig snakke om dette med barn. Siden sist jeg skrev om temaet, det vil si dette innlegget, har jeg kjent p en aversjon mot prate om prosessen. I dag fler jeg at det gr greit skrive litt om det igjen, s da tenkte jeg gyve ls p neste del av sprsml og svar. Det kommer stadig inn flere sprsml, s jeg skal prve poste et innlegg der jeg svarer p sprsml rundt n gang i uka. S det er bare fortsette sende meg sprsml, om bde det ene og det andre.

Hvordan ligger dere an i lypa med tanke p neste ivf-forsk?

Denne vren har vi prvd f utfrt et forsk i naturlig syklus ved klinikken der vi har hatt vre private forsk hittil, hvor vi har ett forsk igjen av en skalt trepakning. Dessverre har vi ikke ftt til gjennomfre noe forsk. Frste runden rotet de med prvene vre og vi ble sendt hjem med et perfekt timet egg. Andre gangen falt egglsningen min til en helg, noe som betd null egguttak igjen, fordi legene og sykepleierne ved denne klinikken ikke jobber i helgene. N om dagen snakker vi om veien videre. Sta er den at vi har lagt sju gjennomfrte og mislykkede forsk bak oss, og vi kjenner at vi har begrenset med energi og ressurser til fortsette. Samtidig er vi ikke helt der at vi er klare for gi opp. Vi synes det er for galt gi opp nr vi bare har prvd standard ivf-protokoll om og om igjen. Det vi n tenker er at det ikke er riktig for oss bruke mer tid ved en klinikk vi ikke har full tillit til. Vi er i en prosess der vi kontakter en rekke nye klinikker, bde i Norge og utlandet, i hp om at en av dem peker seg ut som et naturlig valg for oss. Det betyr at vi mest sannsynlig ikke benytter oss av det forsket vi har til gode hos klinikken i Oslo, fordi vi opplever at det koster mer enn det smaker akkurat n. Jeg fylte akkurat 36 r og har lyst til bruke det jeg har igjen av bde egg og krefter et sted der jeg ser en fremoverlent holdning og seris tilnrming, og kan stole p at vre behandlere har vre sjanser til lykkes som sin verste prioritet.


Hvilke utenlandske klinikker har dere vurdert og hvorfor?

Jeg har ftt et overveldende antall tips om den danske klinikken Maigaard i rhus. Min svigerfar som er gynekolog har i mange r samarbeidet med klinikken Ciconia i samme by. S disse to har vrt og er oppe til vurdering. Vi har selv vrt hos gynekolog og spesialist p fertilitet doktor Pakravesh i Teheran, mens vr norske lege har anbefalt oss Royan-klinikken i Teheran. I tillegg har vi hrt mye godt om klinikken Ava-Peter i St. Petersburg i Russland som drives av gynekolog Olga Zaysteff. Det samme gjelder Serum i Athen og Ava i Riga. Til slutt vet vi at det finnes gode klinikker i de spanske byene Valencia og Barcelona, der srlig frstnevnte skal ha et godt og kompetent forskningsmilj. Alle disse klinikkene er p lista vr, og jeg kommer til oppdatere her etterhvert som vi nrmer oss en beslutning p hvor vi skal sette snuta mot.


Hva legger dere vekt p i valget av neste klinikk og hvordan skal dere stole p at akkurat den klinikken dere velger er det beste for dere, og ikke bare vil tjene penger?

For oss er det viktig at vre neste behandlere har en individuell tilnrming til oss og at de viser fleksibiliteten som trengs nr man har med s tids- og syklussensitive sprsml som fertilitet gjre. At de er pne for gjre uttak og innsett i helger og p fridager. At de er villige til prve nye ting. Vi kan aldri gardere oss mot risikoen for at noen setter hensynet til konomi over vre sjanser til lykkes, s vi m bare stille alle sprsmlene vi har og p et eller annet tidspunkt stole p mageflelsen.


Vi skal snart starte utredning for barnlshet i det offentlige. Er det noe vi br vre spesielt obs p/sprre om sjl nr vi mter legen? (Mtp din opplevelse av at det er et samlebnd.)

Jeg ville startet med sprre om legen har noen tanker om hvorfor akkurat dere ikke har klart bli gravide p egenhnd. Deretter gjelder det vre litt p, rett og slett. Si fra om alle symptomer og uregelmessigheter du kjenner p selv. Har du mye smerter i forbindelse med mens og/eller egglsning? Da kan det vre at du br utredes for endometriose fr dere gr i gang og kaster bort et statlig finansiert forsk. Har du symptomer p PCOS (dette har jeg selv ingen erfaring med, men det er en veldig vanlig rsak til ufrivillig barnlshet), m du nevne disse. Har du normalt stoffskifte? Gr mannen din rundt med en ubehandlet prostatitt? Slikt kan pvirke fertiliteten. Husk ogs be om at de tester mannens sperm med jevne mellomrom, det er det slettes ingen selvflge at de gjr av seg selv. Det rder nemlig fremdeles, i 2018, en oppfatning om at infertilitet primrt er et kvinneproblem.


Hvordan klarer dere holde motet oppe?

Det rlige svaret er at det slettes ikke er alltid vi klarer holde motet oppe. Likevel kan jeg med hnden p hjertet - og takknemlighet i sjela! - si at dette marerittet ikke har svekket oss som par. Vi str fjellsttt sammen, selv om jeg tidvis er s lei meg og langt nede at jeg tror verden gr under. Hemmeligheten tror jeg er god kommunikasjon og genuin opptatthet av hverandres ve og vel. Vi vil dette like mye, vi gr fremover sammen, vi snakker ofte om hvorfor vi vil det og om det er like viktig n som det var for et halvt r siden. Evaluerer underveis. Jonas har fra dag n vrt klar p at vi holder p bare s lenge det ikke koster meg for mye. For selv om vi er to i dette, tror jeg det har vrt veldig avgjrende for meg at Jonas anerkjenner at det er jeg som fr hardest medfart i dette. I de verste stundene, har det betydd s enormt mye at han bde tler meg og trster meg. De dagene vi kjenner p litt hp, snakker vi om alt vi enn ikke har prvd, alle vi vet om som har ftt det til til slutt. De dagene vi fler at det ser umulig ut, snakker vi helt konkret om fordelene ved et liv uten barn. Prver lfte blikket og se hvor heldige vi tross alt er, som har hverandre og Pepsi. Vi ville jo ikke byttet bort noen av oss tre mot noe annet! Da kan vi tenke at det f et barn vil vre en bonus, men ikke et avgjrende grunnlag for vr eksistens. P den mten blir det lettere se fremover, bde mot neste forsk, men ogs mot dagen vi kanskje driter i det hele og sier fuck it.


Jeg har under min nye page p Facebook, laget en lukket gruppe som heter Veien til barn. Join den her om du vil skravle, sprre, fortelle, tipse, lre, diskutere eller lufte frustrasjoner om ufrivillig barnlshet.

N er det tid for litt sol i ynene og mat i magen! Hper dere har en deilig sndag ❤

 

NAILS FOR DAYS

For noen mneder siden gikk jeg og tenkte litt p starte en podcast. Det vil si, en bekjent av meg tok kontakt og lurte p om jeg kunne tenke meg lage en podd sammen. Etter noen ukers idmyldring kom jeg frem til at jeg ikke hadde lyst til prioritere bruke tid p det akkurat n (noe jeg er litt glad for n, siden det de par siste mnedene plutselig fles som annethvert menneske i dette landet har en podcast, og det er begrenset hvor mye tid og tlmodighet folk har med random mennesker som sitter og kakler om lst og fast). MEN det kom en del bra ideer ut av at jeg vrengte hjernen i jakten p ting podde om, som jeg tenker egner seg vel s bra her p bloggen.

En av dem var dele tips og anbefalinger om ting og produkter som gjr det lettere vre oss (les: damer i 20-, 30- og 40-rene). Og her kommer det frste tipset: En neglelakk! 💅🏼💅🏼💅🏼

Jeg fr nemlig, til min store begeistring og stolthet, ofte sprsml om jeg fr fikset neglene profesjonelt. Nh! Det marerittet der er jeg ferdig med.

Som den jla jeg er, kom jeg for et par r siden i skade for havne i et to r langt avhengighetsforhold til en neglsalong p Majorstua i Oslo. Det startet med en shellac-behandling, som rett og slett er neglelakk som varer helt til den enten vokser ut eller fjernes profesjonelt med en slags sliper. Ettersom jeg ikke hadde tlmodighet til vente p at det hele skulle vokse ut - og det ikke var srlig lekkert med knallrd neglelakk p halve neglen heller - gikk jeg etter to uker tilbake til salongen for fjerne (den fortsatt overraskende glansfulle!) lakken som n hadde vokst noen millimeter opp fra neglebndene. Men da den strenge vietnamesiske damen med munnbind spurte meg om hvilken farge jeg ville ha denne gangen, klarte jeg rett og slett ikke la vre velge meg en ny farge. Og da var det gjort.

Problemet med shellac er at nr den fjernes, sliter slipingen en god del p din egen negl. Etter et par runder blir det en ganske smertefull affre, i tillegg til at neglen blir tynn og kjip. S, da jeg to-tre uker senere var tilbake for fjerne min andre runde med shellac, ble jeg anbefalt en forsterkning av egen negl fr de la p ny shellac. Det tok meg faktisk noen mneder forst at denne forsterkningen er det samme som fake negler. Forsterkningen kan best av gele eller akryl, og du kan velge om du vil beholde din egen lengde eller forlenge neglen med en psatt tipp. Da jeg oppdaget dette var jeg uansett in too deep. Det endte med at jeg hver tredje uke i to r troppet opp hos de sure men akk s flittige og flinke negldamene i Majorstukrysset. Jeg beholdt min egen lengde hele veien, men jeg hadde et gelelag utenp neglene.

Neglene mine s stort sett nylakkerte ut i de to rene dette eventyret varte, men etterhvert syntes jeg det harde laget utenp ble litt upraktisk - og litt smekkelt. Jeg ville bare ha helt vanlige naturlige negler. En dag mannet jeg meg dermed opp og ba den strenge damen om fjerne hele dritten og legge p helt vanlig blank lakk. Da var neglene mine s tynne og delagt at hun ikke ville la meg g ut derfra uten dekke dem til med farget lakk. Det tok noen mneder fr mine egne negler vokste skikkelig ut igjen, noe som i seg selv er veldig digg, men jeg har savnet den plettfrie lakken som varer og varer. Helt til denne lakken ved en ren tilfeldighet kom inn i livet mitt!

Jeg er sikkert ikke alene om ha kurver og tasker fulle av neglelakk i alle regnbuens farger. Det som likevel er litt demotiverende med bruke dem, er at det tar S lang tid legge p to jevne lag og s tar det serist N dag fr lakken begynner falle av. Srlig n p sommeren nr vi utsetter hendene vre for mye mer enn ellers, fles det nesten litt bortkastet bruke tid p legge p neglelakk. Men s er det jo n man er brun og endelig kan bruke de knsje fargene som bare ser skrullete ut fra oktober til april. First world problem, but still a problem.

Glem lakkene som lover vare i opptil sju dager og hjemme-shellac-greier til mange penger. Jeg har funnet vidunderlakken Shellfix Resistant Micro Cell 2000 som gjr at alle neglelakkene du har i skapet blir supershiny, varer mye lenger og tler en trkk! Start med base coat (om du driver med den slags, selv gjr jeg det i blant og burde sikkert gjort det alltid, for det skal beskytte neglen fra bli gul?), kjr to runder med vanlig farget lakk og til slutt ett lag med denne livredderen opp. Voila!

ptr

Som om det med varigheten ikke var nok, s fr shellfix neglelakken til trke p bare sekunder. Vr s god og god helg! ❤

PS. Til dere som spr om hvordan det gr med forsket vrt: Det kommer nr jeg er klar. Om du vil f med deg alt jeg skriver og sier om bde det og annet, m du gjerne flge meg p Instagram (@minalundeno) og like siden min p Facebook (https://www.facebook.com/minalundeno/).

NB! Dette innlegget er ikke reklame. Her hos meg vil dere aldri vre i tvil om jeg har ftt betalt for omtale et produkt eller en tjeneste. Jeg kommer aldri til skrive noe jeg ikke mener, men om det ligger et samarbeid bak, vil jeg merke det tydelig.