hits

juli 2017

FLUFF, PEPSI OG KJRLEIK

Det tok meg syv r f viljen min. Mannen min har vokst opp med hund og mente det var et strre ansvar ta p seg enn det jeg var klar over. Dessuten mente han at det nrmest ville vre dyreplageri skaffe seg en hund nr man bor i byen. Jeg har vokst opp p landet med katt, s han hadde nok litt rett i at jeg ikke helt visste hva jeg ba om. Men da jeg for snart tre r siden, plutselig og samtidig, gikk gjennom tre vanskelige hendelser i livet, forbarmet han seg over meg. Etter ekstase og gledeshyl over seieren som lyste opp en ellers bekmrk hst, startet researchen og diskusjonene om hvilken rase vi skulle g for. Han var veldig klar p at vi ikke skulle ha noen veskehund og ville ha mer hund enn det man fr i en maltipoo, som jeg foreslo. Jeg nsket meg en hund med litt mer fluff enn det vorsteher har, som han foreslo. Valget falt p en gyllen middelvei og den glimrende miksen mellom puddel og labrador.

Vi hentet den lille skatten noen uker senere. Kjrte ti timer hver vei for f akkurat henne som vi hadde falt for. Pepsi er, selvflgelig, verdens vakreste skapning. 15 kilo pur kjrlighet. Hun er vr baby, og lykkes vi en dag med lage barn, fr Pepsi en sster eller bror.

For meg er det et instinkt passe p at Pepsi har det bra. Det er en prioritet at hun til enhver tid fr nok mat, vann, tur, lek og kos. At hun fler seg trygg og er glad. Nr hun lper rundt og logrer med halen, fler jeg lykke. Nr hun kommer hjem fra tur, drikker vann s det blir et lite basseng rundt skla, haster og henter ballen sin og slipper den ned foran meg, blir jeg fylt med kjrlighet. Nr hun overfaller og trster meg nr jeg er sint eller grter, tenker jeg at livet fr henne var trist. Nr hun piper og gjemmer seg bak meg fordi masse unger jager henne og kaster ting etter henne, river det meg i hjertet og gjr meg rasende.

Pepsi flger med og trster. Her fra en av de mange slitsomme rundene med IVF.

P samme mte som mange nybakte mdre synes det blir tyngre enn fr se barn som lider, blir jeg fra meg nr jeg ser hunder som ikke har det bra. Det er naturligvis en fare for at noen vil tenke at jeg er skrullete nr jeg forteller alt dette. Men det jeg synes er skrullete, er anta det motsatte. anta at folk ikke virkelig elsker hundene sine.

Med barn er det nemlig s annerledes. Tror dere! Mens hundene gr i bnd i parken, venter utenfor butikken og blir hjemme nr eieren skal p kaf, er barn i fri dressur overalt. Der en hund som bjeffer raskt blir hysjet p og frt vekk av eieren, kan barn opp til skolealder skrike og skrle i det uendelige, uten at deres eier reagerer. Sitter du p en fortauskaf og har ftt lov av personalet ha hunden din liggende p bakken ved siden av, fr bde du og hunden din bebreidende blikk av andre kafgjester. Men str det en firering opp p stolen og smuler opp en bolle som han kaster rund seg mens han lager monotone gnlelyder, er det bare for hans voksne snakke hyere til hverandre og overdve prinsen. For av en eller annen grunn er det pkrevd at deres sm, kravstore, snrrete, frekke, grinete og brkete krabater skal tolereres p et helt annet niv enn vre som oftest lydlse og veldresserte krabater.

Mennesker trumfer av en eller annen uviss grunn dyr. Uansett hvor rva mennesket er og hvor awesome dyret er. I sin ytterste konsekvens betyr dette at dersom mitt hundebarn biter ditt barn i selvforsvar, s m det d. Mens hvis ditt menneskebarn slr en fremmed mann i balla, skal han helst bare le og si at det er stt. Der det for meg er en selvflge ile til, beklage og f kustus p hunden min om den er til sjenanse for andre, er det for mange smbarnsforeldre en like stor selvflge bli sittende p pleddet sitt, mens deres lille yensten prver ri p min lille yensten.

N skal det sies at det heldigvis finnes mange observante og passe strenge smbarnsforeldre der ute, slik det ogs finnes mange idioter som eier hund. Men nr tlmodigheten med og hensynet til barn er s mye strre enn med hunder, tror jeg det skyldes en misforstelse om at barn er viktigere enn hunder. Et hierarki som fordi det er skapt av oss setter nettopp oss verst og gir oss en fundamental rett til anse dyr for vre underlegne oss og vre barn. Men det er de alts ikke. Dyrenes enklere intellekt gjr dem ikke mindre snille, srbare, mottagelige for kjrlighet og mottagelige for smerte. P samme mte som vi ikke anser mennesker med begrensede evner som mindre verdifulle og behandler dem drligere, br vi ikke ha rett til gjre det mot dyr heller. Min hund er viktigere for meg enn ditt barn, slik ditt barn er viktigere for deg enn andres barn.

Er du ikke velsignet med en skatt p fire ben, er det kanskje vanskelig forestille seg at noen kan bli s glad i en hund. Jeg har selv alltid elsket barn og hadde ingen anelse om hvor tett knyttet det var mulig bli til den fluffy familieforkelsen. Men det forventes jo rett som det er at folk uten barn skal forgude andres skatter p to ben, i det minste ta dem godt imot og vise dem positiv oppmerksomhet. Skal vi kalle oss siviliserte, er det pokker meg p tide at vi begynner vise samme respekt for dyr som for mennesker.

SOMMER, HYTTELIV OG IVF-PAUSE

Livet er virkelig bedre om sommeren. Selv om jeg i r som alle andre r fikk min lille kontraintuitive vrtristesse da dagene begynte bli lengre og luften slightly varmere, er det jo dette som er min rstid. Det er s mye lettere leve om sommeren. Lettere kle seg, sminke blir overfldig, blomster overalt, flere brukbare timer i dgnet, alt er bare velstand. Nesten alt.

Planen var jo bruke denne sommeren til puste litt. Benytte oss av anledningen med sommerstengt klinikk til legge det hele litt p hylla og ta en timeout fra fertilitetshelvetet. Ideen var prve ha det bra, nyte sommeren og ikke la vrt evige prosjekt skyggelegge tilvrelsen helt. Srlig n som vi uansett ikke fr gjort noe annet enn vente p neste runde. Denne sommeren skulle jeg ikke tenke p den hyst ufrivillige barnlsheten. Men jeg har n, etter flere forsk p slike pauser, lrt at det faktisk ikke er noe som heter en timeout fra dette opplegget. Snn er det, og det m man bare lre seg leve med.

For du kan ta en fysisk pause, i den forstand at du akkurat n ikke spryter deg selv full av hormoner eller er til ultralyd annenhver dag. Men all den tid du har lyst p barn og ikke har barn, er du jo ufrivillig barnls. Kan liksom ikke ta en pause fra det. La meg forklare hvordan et tappert, men mislykket forsk p det jeg s kjekt kalte pustepause i mitt forrige innlegg, typisk kan fortone seg.

Jeg str opp etter en god natts svn p hytta, tar med meg en kaffe ned p brygga og registrerer p vei forbi stua at svigerinnen har bde hendene, hret og fjeset fullt av babygrt der hun nesten sloss med ettringen som ropende kaster mat og leker veggimellom. Jeg sender henne en vennlig tanke, sier til meg selv at det tross alt er mye ro og frihet i livet uten barn. Jeg har sikkert sovet dobbelt s lenge som henne i natt, og n kan jeg bruke dagen min p akkurat det jeg vil, uten at noen krever noe som helst av meg. S sjukt deilig, egentlig! H? JA, DET ER JAMMEN DEILIG, tenker jeg og plukker med meg avisen p vei ut av hytta. Setter meg ned p brygga og dingler med beina, myser smilende mot sola og tar en slurk av kaffen. Klapper meg selv p skulderen og tenker at n er jeg flink til nyte livet, istedenfor sette det p vent. Kikker ned p den svindyre sommerkjolen og pedikyren jeg fikk fr helgen, og tenker at dette er fruktene av frihet og egentid.

Blar litt i avisa, der str det om alt fra hstens forestende valg til samlivsproblemer, DAB-radio og Norges beste softis. Jeg blar og leser, men bare minutter senere sitter jeg der plutselig og har den vonde flelsen inni meg igjen. Den som kjennes som en knyttneve, som treffer meg tungt i magen og gjr meg urolig. Den som gjr at hjertet synker og jeg blir mrk inne i hodet. Smilehullene er vekk og sinnarynken er tilbake. Hva skjedde n?

Nei, det som skjedde var at jeg satt der, ante fred og ingen fare. Var flink til nyte yeblikket. Men s glemte jeg at det ikke er mulig styre tankerekker og blokkere utvalgte tankeruter. S da jeg leste en artikkel om politisk uenighet om kontantsttten, la plutselig tankene mine ut p en egen liten spasertur. Plutselig satt jeg der og stirret p bilder av barn med softis i hele trynet, mens jeg tenkte over hvilken holdning jeg selv har til kontantsttten. Konkluderte med at den nok er nyttig og viktig for mange, men at jeg selv ville valgt ha barna mine i barnehagen. Barnehagen. Barnehageplass, tenkte jeg. En ting nesten alle jeg kjenner snakker om. Barnehageplass er et ord som gir meg litt vondt i magen, kjenner jeg n. Det er et ord som minner meg p et problem jeg ikke har. Et problem jeg s inderlig gjerne skulle nske jeg hadde. Jeg kommer aldri til levere og hente i barnehagen, tenker jeg. Det er dette jeg tenker, der jeg sitter og myser med sinnarynke, og kald kaffe i koppen. S fr jeg panikk. Jeg har ingen tid miste. Jeg har for svarte fylt 35 r n, hva da pause?! Vil jeg bli mor eller vil jeg ikke? Jvlig drlig id utsette noe som helst da i s fall. Jeg har f nok egg som det er. S jeg heller ut kaffen, ruller sammen avisa, reiser meg opp, gr og finner mannen min. N sover neven min og foreldrene hans slapper av i solen. Jeg og mannen min bruker hele formiddagen til google etter forsk i naturlig syklus, fertilitetsklinikker Danmark og forskningsartikler endometriose.

Det er ikke mulig slappe av p kommando, er vel det jeg prver si. I hvert fall hvis det slappe av er ensbetydende med stenge ute alle tanker om temaet som tross alt opptar deg mest. Jeg vil sl et slag for kutte ut selvplagte timeouts. For hva er avslappende med tvinge seg selv til noe som er umulig? Slutt fortelle folk som er ufrivillig barnlse at de skal tenke p noe annet, for det gr ikke. Og er du den barnlse, slutt gi deg selv mental juling for at du ikke klarer legge til side lengselen etter bli mor. Innse i stedet at en stor del av livet akkurat n bestr av nettopp dette nsket, og at det da er helt naturlig at du tenker mye p det. Men, og det er et stort men, det betyr ikke at det ikke er plass til noe annet i tilvrelsen. Det er ikke slik at du ikke fortjener gjre noe som helst annet enn piske deg selv for at kroppen din ikke lystrer. Du blir ikke fortere gravid om du luker jobb, venner, middagsselskap og tv-serier ut av livet ditt. Du blir ikke mer fertil av at fertilitetsforsk er din heltidsgeskjeft.N er det dessverre i mitt tilfelle snn at en konstant, smertefull og ekstremt dll endometriose legger sine begrensninger p livet, men jeg er overbevist om at det er sunt for kropp og sjel skvise inn en balansert miks av den jobbingen, de sosiale sammenkomstene og den populrkulturen man kan - inn i en hvilken som helst tilvrelse, egentlig. Ogs den som ufrivillig barnls.

Jeg har i hvert fall lagt den tvungne timeouten p hylla, og gtt tilbake til bde googling, kalender, testing og alt det koko som omgir oss som er i denne bobla. Men n er jeg samtidig opptatt av at denne tiden, disse rene vi bruker p dette, skal bli husket for mer enn bare forskene og trene. Jeg vil at nr vi sitter der om tjue r og snakker om da vi var i 30-rene, uansett om vi da har barn eller ikke, s skal det ogs hoppe frem bilder og minner i hodet, som handler om helt andre ting enn fuckings jvla ivf.

Fortsatt god sommer��