hits

august 2017

STJERNER, PMS OG RUSLEDRAM

Her om dagen slo det meg plutselig at dere som leser denne bloggen og kun kjenner meg herfra m tro jeg er en ganske dll og deppa dame. Det frste er kanskje sant, men det siste er jo ikke det. For selv om jeg har endt opp med skrive fryktelig mye om kjipe nederlag og uoppfylte nsker her p denne bloggen, er jo det bare n del av livet. S jeg skal prve utvide repertoaret med litt annet enn den helsikes babydrmmen.

Lrdag hadde jeg det morsommere enn p veldig lenge. Noen venner av oss giftet seg for et par uker siden, med vielse og en middag med de nrmeste. Det var en nydelig dag og de hadde skrevet s fine taler til hverandre at jeg grein av meg maskaraen. Jonas var forlover, vi spiste vanvittig digg mat og tok en tidlig kveld alle mann. Festen derimot ble holdt n p lrdag, og til tross for at den forbaskede endodriten tidvis gjorde at jeg holdt meg til ryggen og s ut som jeg var 90, klarte jeg sl ut hret ganske ettertrykkelig!

Kvelden startet med at Pepsi mtte flges bort til svigertante og svigeronkel som skulle passe henne. Jeg hadde fire timers jleri som mte gjres unna p to timer, s det var helt uaktuelt for meg pta meg noen annen oppgave enn de jeg allerede hadde fremfor meg: epilere, eksfoliere, dusje, kure, nappe, skylle, fne, lakkere, smre, sminke et lag, s et lag til, kle p meg, finne ut hvilke (fine nok) sko som var mulige ha p med de blemmene jeg hadde pdratt meg med nye joggesko to dager fr og pakke vesken med alt som trengtes av gnagsrplaster og smertestillende til sminke, mobil, hrstrikk, lommebok og paraply. S det ble Jonas som gikk en tur med Pepsi, fr han leverte henne.

Da han kom hjem igjen, stod jeg med hndkleturban p snei, svetteperler i fjeset som jeg hadde smurt med litt for mye av den kremen jeg prver bruke opp fort s jeg kan kjpe en som er mindre fet, og en neglelakk jeg hadde prvd pne i ti minutter.

- Pepsi sneik seg til et bad hun, sier han nr han ser meg.

- Jaha? sier jeg.

- Ja, s hun var klissvt da jeg leverte henne.

- Hva mener du sneik seg til? Tok du henne med p stranda fr du skulle levere henne i et selskap?

Lrdag var det nemlig fullt hus hos Jonas sin tante og onkel, dette visste vi fra fr. Jeg hadde dessuten spurt med altfor kort varsel om de kunne passe Pepsi. De er likevel s snille at de sa det ikke var noe problem, og siden Pepsi kjenner dem s godt og de har hund selv, s takket jeg for det og spurte ikke noen andre. N hadde alts Jonas attptil levert dem en vt hund.

- Ja, hva sa de da? spurte jeg.

- Nei, de sa ikke noe. Men hun gikk litt opp et babyteppe og snn, s det ble kanskje litt dumt det der.

Ikke vet jeg om det var pms eller om jeg bare var stressa fordi jeg l etter skjema eller om det han hadde gjort faktisk var innmari irriterende, men jeg holdt i hvert fall p klikke fullstendig i vinkel. Trolig var det en kombinasjon, pluss litt sydlandsk temperament. Fr i tiden hadde jeg nok gjort akkurat det. Klikket i vinkel, alts. Jeg ville ropt at n fr du meg til fremst som en tankels og utakknemlig slask, de kommer aldri til ville passe Pepsi igjen og N GIDDER JEG IKKE BLI MED LIKEVEL, men heldigvis har jeg roet ned hysteriet og krisemaksimeringen litt de siste par rene. Jeg ble riktig nok irritert, og jeg kjenner jeg blir det biiittelitt igjen nr jeg skriver om det, haha, for hvem leverer en vt hund til vertinne for et selskap? Men jeg besinnet meg. Sendte bare svigertante en melding om at jeg skulle gjre det godt igjen (hvorp hun svarte at jeg mtte slutte opp og at det overhodet ikke hadde vrt noe problem) og hentet meg en l i kjleskapet. Tror det vi har balet med de siste rene muligens har gitt meg litt perspektiv og gjort at jeg ikke orker la hysteriet velte frem i meg fr det virkelig m. Hell i uhell, si.

 

Jeg vet ikke nr jeg sist hentet meg en l i kjleskapet, s det smakte i hvert fall vidunderlig! S satte vi p en spilleliste fra 90-tallet, jeg sminket meg og tok p meg min nye favorittkjole. Frste gang Jonas og jeg traff hverandre, i det herrens r 2007, hadde jeg p meg en mrkebl kjole med hvite prikker og knyting rundt livet, s det har liksom blitt en greie for oss. Eller for ham, haha. N har jeg ftt meg en ny mrkebl kjole med bittesm hvite stjerner og knyting i siden. Jeg har hatt lyst p den lenge, men har latt det vre fordi det fles som alle har den, men jeg klarte til slutt ikke st imot lenger. Og det er jeg glad for, for jeg fler meg ganske fin i den!

Kvelden ble ddsbra. Vi tok bussen til Oslo, hadde med oss rusledram (vet alle hva det er, eller er det Kongsberg-uttrykk?) og delte hodetelefoner og hrte p musikk bakerst i bussen. P festen koste vi oss med gode venner og drinker, og masse dans. Kunne kanskje spart meg for den twerkingen mens jeg rappet refrenget p Bngshot p instastory, siden jeg tross alt er nrmere frti enn tredve n, men snn gr det nr man er p fest to ganger i ret og ikke to ganger i uka lenger. Vi hadde det s gy at jeg ikke tok noen andre bilder enn en selfie. Urutinert blogger der alts.

N skal jeg skrive intensivt i tre dager, og n et delml jeg har satt meg med boka, fr jeg pakker stjernekjolen og en haug med ting jeg ikke kommer til bruke, fr vi reiser p ferie. Det tror jeg blir ordentlig fint!

IVF, SAMLEBND OG 3-FOR-2

Da er fellesferien over og den ufrivillige pausen i behandling kan n opphre. Hastverket som flger med det vre en ufrivillig barnls kvinne i tredverene gjr at jeg ikke har rd til slse med tiden. Vi m gjre noe. Vi m igjen foreta oss et eller annet som ker vre sjanser for bli foreldre. Men frst m vi finne ut hva.

Jeg har lenge tenkt p skrive litt om behandlingstilbudene for ufrivillig barnlse i Norge. Eller rettere sagt, min erfaring med og inntrykk av disse. Jeg har rett og slett litt p hjertet etter tre r, ni runder med hormonstimulering, syv ivf-forsk og utallige mter med det offentlige og private helsevesen. Ikke minst har jeg, som et resultat av ha vrt pen om egen ufrivillige barnlshet, ftt ta del i erfaringer som andre i samme situasjon har gjort seg. Dette blir et langt innlegg, nok en gang trolig for de spesielt interesserte.

First things first. Er du en kvinne med et uoppfylt barnenske, og oppsker legen for hre hvorfor du ikke blir gravid, fr du i Norge i dag beskjed om at du ikke kan f svar fr du og din partner har prvd i minst ett r. Det hjelper ikke om dere sluttet med prevensjon for flere r siden. Dere m aktivt ha forskt i over 365 dager. Flere kvinner p 30+ som jeg kjenner, inkludert meg selv, har ftt denne beskjeden. Kvinner i en alder der fertiliteten er i fritt fall, fr alts beskjed om sitte og vente p bli utredet, mens deres fysiske egnethet til f barn raskt forvitrer.

Da vi endelig kom i gang med utredning, som skulle gi svar p hvorfor vi ikke klarte f meg gravid, ble det raskt konkludert med at jeg hadde endometriose. Det evinnelige endometrioseeventyret kommer i et eget innlegg, men fra jeg gikk til legen til vi kom i gang med det frste ivf-forsket gikk det to r. To r er ganske lang tid nr du har passert tredve og nsker bli mor.

I Norge fr man subsidiert inntil tre ivf-forsk i det offentlige. Det betyr at staten betaler for behandlingen ved et offentlig sykehus som tilbyr denne behandlingen, og refunderer det du har brukt p medisiner som overskrider 17 000 kroner. Avhengig av hvor mye medisiner du blir foreskrevet, og om det er ivf- eller icsi-behandling dere trenger, koster et forsk mellom 40 og 50 000 kroner. Statens bidrag kommer derfor mildt sagt godt med. Det er imidlertid ikke alle som fr dette bidraget. Det stilles nemlig krav om alt fra hva slags forhold dere er i (ekteskap/samboerskap) til hvor store sjanser dere har til lykkes. Noen jeg kjenner ble i begynnelsen av tredverene nektet forsk i det offentlige, fordi legen ved et offentlig sykehus mente at hun var s si steril. F r senere er hun mor til tre jenter. Hvordan kunne det skje, spr du. Lignende skandaler skjer hele tiden, svarer jeg.

Min erfaring er at de fleste norske legers tilnrming til infertilitet er skjematisk. Det vil si, satt litt men ikke mye p spissen, at alle fr samme behandling, uansett rsak til barnlshet. God gammeldags samlebnd. Inn, resept p Puregon/Menopur/Bemfola etc, ut, inn igjen til egguttak, ut, inn igjen tre dager senere, tilbakefring av embryo, ut, mensen - repeat. Nr et ivf-forsk mislykkes, er det i norsk helsevesen ikke vanlig forske finne ut rsaken. Du mtes med et skuldertrekk om du spr. Vanlig prosedyre er ta frem kalenderen og sette en dato for gjre akkurat det samme en gang til. Etter to mislykkede forsk ved et offentlig sykehus, der vi hadde ftt ut henholdsvis 7 og 12 egg, spurte vi legen om det var mulig at endometriosen var tilbake etter operasjonen jeg hadde hatt ret fr. Det er et godt sprsml, sa legen og henviste meg til ny operasjon for avdekke om det var tilfellet. Det viste det seg at det var. En god del, faktisk. Flaks at vi - pasientene - foreslo ta en titt. Noen vil si at det var legens jobb foresl riktig behandling.

Neste forsk ble avbrutt, etter at vi fikk ut tre egg og ingen overlevde befruktningen. Legen ringte for gi oss den drlige nyheten. Dere m ta en prat om hva dere skal gjre videre n, hrte jeg i telefonen jeg skjelvende holdt i hnden. Jeg hadde sekunder fr ftt vite at ukene med spryter og hormonhelvete hadde vrt til ingen nytte. Legen fortsatte. Man kan ikke holde p i det uendelige, vet du. Nr du fr ut s f egg, er det ikke noe jobbe med. Det er mange mter bli foreldre p. Dere br vurdere eggdonasjon, adopsjon, fosterbarn... fikk jeg beskjed om, der jeg satt opplst i trer, 31 r gammel, f mneder etter vrt aller frste mte med fertilitetsmedisiner og assistert befruktning. Kunne man bruke formuleringer som i det uendelige nr vi bare hadde to forsk bak oss? Nr et forsk avbrytes, regnes det ikke som et forsk, og du fr et nytt. Legen ved det offentlgie sykehuset mente det ikke var noen vits for oss benytte oss av det siste statlig finansierte forsket. Vi kunne komme inn p en samtale over helgen for snakke om veien videre. Men vi burde ta stilling til om vi var klare for eggdonasjon (som til alt overml er ulovlig i Norge) fr vi kom, var oppfordringen. Resten av den fredagen grt jeg. Det kjentes som livet var over.

Mannen min tok ordet med en gang vi hadde satt oss ned. Jeg vil bare si med en gang at vi er her for f vite om mulighetene vi to har for lage barn, vi er ikke her for hre om alternative mter bli foreldre p, sa han og fortsatte: S det vi lurer p n er hva som gjr at det er fnyttes prve igjen. Hvorfor satser dere p at det lave antallet egg i siste uttak er mer representativt enn de to frste uttakene der eggene var flere?

Skal vi se p journalen her, da sa legen og forsvant inn i dataskjermen. Myste litt, hevet yenbrynene, myste litt til og hevet yenbrynene p nytt. Jss, se her ja. Dette er jo veldig bra. Her har dere ftt ut syv egg - og alle var modne. Skal vi se.. Fikk dere ut tolv egg i forrige runde?! Elleve av dem var modne? Dette er jo veldig gode forsk, det m jeg si! Nei, da er det bare fortsette prve. Dette ser jo riktig s lovende ut!

Legen vi hadde satt vr lit til hadde ikke sett p journalen fr han ringte en fredag ettermiddag og foreslo at vi burde kaste inn hndkleet. Det er litt vanskelig beskrive det jeg flte da. P den ene siden glede og lettelse over ikke vre en lost case enn likevel, p den andre siden flelsen av utrygghet og det ikke ha tillit til den vi s inderlig hadde hpet p skulle hjelpe oss.

I det private, der vi har vrt de siste to rene, har det ikke vrt bedre. Jeg har blitt satt p samme hestedose-hormonkur, ftt ut et varierende antall egg, bare ett eller to har overlevd befruktningen, dette/disse er tilbakefrt og jeg har ftt mensen p dag ni etter tilbakefringen. Ikke n gang har legen sagt kanskje vi skal prve noe annet. Jeg har gang p gang spurt om han tror det er hp for oss, svaret har alltid vrt det samme: Selvflgelig! Hvis ikke hadde vi jo ikke gjort dette. Du fungerer, han fungerer, dere er relativt unge, det er bare et sprsml om tid fr det klaffer. Sist han sa dette, var i begynnelsen av mai, da vi var til ultralyd underveis i vrt hittil siste forsk. Etter at forsket nok en gang gikk i dass, og vi fortsatt hadde et forsk igjen i 3-for-2-pakken vi hadde kjpt, fikk pipen en annen lyd. Dette gr jo ikke, var beskjeden da vi var hos ham i slutten av samme mned. Hva som hadde endret seg s radikalt p tre uker, vet vi fortsatt ikke. Visst hadde vi vrt gjennom et mislykket forsk i mellomtiden, men at forskjellen mellom tte og ni runder skulle vre som dag og natt, var vanskelig forst.

Under samme samtale, foreslo vi et forsk i naturlig syklus. Vi hadde lest oss opp p nettet om metoden og mente den hrtes aktuell ut for oss. Forsk i naturlig syklus er rett og slett et ivf-forsk der man ikke stimulerer kvinnen med hormoner fr et egguttak, men lar naturen dyrke frem egg. Der man i en stimulert syklus booster modningen av s mange egg som mulig, og ved hindre egglsning srger for at alle modnes og kan tas ut, lar man i en naturlig syklus kroppen dyrke frem eggene og velge ut det beste til egglsningen. Man sitter alts igjen med kun ett, det egget kroppen mener er det mest overlevelsesdyktige. Derfra utfrer man assistert befruktning som normalt. Poenget med stimulert syklus er ke antallet egg, noe som kan g p bekostning av kvaliteten. Nr antallet kes betraktelig, ser man tross kvalitetsreduksjon, en gevinst ved stimulere. Vi har vrt gjennom ni runder med hydosestimulering, men aldri sittet igjen med mer enn maks to egg ved innsetting. De fleste gangene har vi sittet igjen med ett. Alts har stimuleringen ikke gitt oss mer enn det kroppen selv ville dyrket frem, uten medisiner. Det eneste medisinene har gitt oss har vrt drligere kvalitet p det ene egget vi har tilbakefrt.

Vi spurte legen om det var hensiktsmessig for oss gjre et forsk i naturlig syklus. Det var en god id, svarte han. Det er nettopp hos par som dere, der kvinnen faktisk produserer egg, men responderer drlig p hormonstimulering, at man har sett gode resultater av forsk i naturlig syklus. Vi gr for det!. Vi holdt p falle av stolen. Hadde vi nettopp googlet oss frem til behandlingen som passet oss best? Ikke bare er hormonstimulering fysisk og mentalt beintft, men hver runde med medisiner koster nesten 20 000 kroner. Vi har gtt gjennom ni runder med medisiner som har tatt knekken p bde kropp, sjel og lommebok - og ingen leger har reagert p at de kun har gjort skade. Vi har blitt plassert p samlebndet og blitt behandlet av maskiner.

Til hsten blir det alts et forsk i naturlig syklus. Jeg skal muligens gjennom min fjerde endometrioseoperasjon frst. Ulempen med forsk i naturlig syklus er at man kan bomme p egglsning og dermed m vente p neste syklus. I mange land minimerer man denne risikoen ved ha hyppige ultralydunderskelser. I Norge glipper egg rett som det er, fordi nesten ingen klinikker gidder jobbe i helgene. Jeg har mast meg til f et lfte om daglig ultralyd nr vi kommer s langt. Gr det ikke denne gangen heller, ser vi mot utlandet. Pfallende mange jeg kjenner og kjenner til, har gode ting si om fertilitetsbehandling i rhus i Danmark.

I den srbare situasjonen vi befinner oss i, er det en enorm tilleggsbelastning ikke kunne stole p de som behandler oss. At vi, i tillegg til holde ut smerte, lengsel, nederlag, konomisk belastning og skuffelser, ogs selv m passe nye p at vi fr riktig medisinsk behandling, er intet mindre enn skandalst.

Ja, det er frivillig forflge nsket om lage egne barn nr naturen butter imot. Nei, leger kan ikke trylle. Men som pasient br man kunne forvente at man fr den rette og best tilpassede behandlingen. Man skal ikke mtte google seg frem til sin kur. Uansett om det er influensa eller ufrivillig barnlshet man lider av.