hits

september 2017

HIJAB, FEMINISTER OG HJERTEKNUSER-BODY

Min iranske venninnes fem r gamle datter Sofia, dagen fr hun skulle begynne p skolen i fjor.

Husker dere babyklrne det ble brk rundt for et par r siden? Det var kleskjeden Name It som solgte bl og rosa bodyer med ptrykkene Adm. dir og Hjerteknuser. Det skulle de ikke ha gjort. P nakken fikk de mdre, bloggere, feminister, ja selveste likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva rstavik. Skuffelsen var stor og bekymringen dyp over at det ble gjort forskjell p jenter og gutter: Der gutter skulle bli direktrer, skulle visst jenter bare bli hjerteknusere. Da hjalp det lite at kleskjeden sa at mange hadde kjpt direktr-bodyen til dtrene sine. Alle visste nemlig at bltt var til gutter. Det ble klagestorm og kundeopprr p nett og nyhetssaker i avisen.

Bare et halvt r tidligere hadde de samme avisene og de samme likestillingsforkjemperne uttrykt frustrasjon over en lignende forskjellsbehandling av gutter og jenter. Da var det Prior som var synderen. Som et triks for f barn til spise egg, hadde kyllingprodusenten pakket eggene i rosa og bl kartonger som de kalte for prinsesse- og sjrveregg. Det skulle de ikke ha gjort. N mtte de st skolerett i avisen og forklare seg. Slik sportsbutikkene mtte, da avisen skrev at rosa og bl klr solgte best til barn. Et stort tilbakeslag, kalte likestillingsombudet utviklingen.

Hvorfor forteller jeg alt dette n? Fordi jeg er forbanna. Ikke p de som lager rosa ting til jenter. Nei, jeg er dirrende forbanna p de som fyller blogger og aviser med harme over alt fra rosa skolesekker til rosa Lego-brikker, men som aldri sier ett ord om hijaben mange barn brer. Nr jenter som gr p barneskolen er tullet inn i et tystykke som er til for dekke til en kvinnes skjnnhet og beskytte det fra menns blikk, br det opprre alle som er opptatt av jenters likestilling. Alle! Om en rosa matboks eller sparkesykkel prakker kjnnsstereotypier p en seksring, tr jeg ikke tenke p hva en smmelig slr gjr.

Men barna med stramme tystykker p hodet har ikke engasjerte bloggere og feminister som passer p dem og deres framtidsutsikter. De som raser mot rosa prinsessekjoler, raser ikke mot rosa hijab. Selv om hijab, i motsetning til rosa klr, hindrer fritt valg i alt fra fritidsaktiviteter nr man er liten, til livsledsager og karriere nr man blir stor.

De eneste gangene jeg har sett inkluderings- og likestillingsombudet uttale seg om hijab, har det vrt for retten til bre det. Inkludering av kulturelle minoriteter har alts trumfet likestilling mellom kjnnene. gjemme vekk jenter bak slr er visst ikke noe stort tilbakeslag.

En annen varm forkjemper for barns likestilling er blogger og forfatter Suzanne Kaluza, som p bloggen sin skriver om da hun la vekk alle rosa babyklr hun fikk i gave da datteren ble fdt. I et intervju med Dagsavisen sier hun at hun er villig til g i demonstrasjonstog for alt som har med kvinnesak gjre. Hun sier: Vi har ikke likestilling i Norge i dag! Masse gjenstr. Den der idiotiske kjnnssegregeringen vi holder p med, for eksempel, med sexy og rosa til sm jenter. Likevel heier Kaluza p rektoren i Oslo som i forrige uke tok til orde mot et hijabforbud i barneskoler og barnehager. Barnehager! Terje Andersen ved Tyen skole slr fast at barnehijab er ikke noe problem og at det er mest et moteplagg.

Da regner jeg med det er ok at jeg sender datteren min p barneskolen med glitter-BH under pen skjorte og tung partysminke ogs. Det er jo bare mote.

Hvorfor er det snn? Hva fr mennesker som vil fri barn fra prinsessekjoler, til forsvare at de tulles inn i religise slr?

For vre rlig sliter jeg med forst det. Er det fordi man er redd for trkke foreldrene til barn med hijab p trne? At man ikke vil blande seg inn i hvordan andre mennesker vil oppdra sine barn? Synes man ikke at man kan stille seg til doms over andres tradisjoner og tro? Det gir i s fall ingen mening. For er det n ting vi tr i dette landet, er det jo mene og synse. S lenge skal du amme barnet ditt. Ikke ta p klr p hunden din. Ikke kjp dyr veske til datteren din. Ikke kjp dyr boblejakke til snnen din. Jobb fulltid, ikke deltid. Ikke pynt for tidlig til jul. Den bunaden kan du ha. Ikke ta botox i sinnarynka. Ikke ta silikon i hengepuppene. Lag barnematen selv, ikke kjp p glass. Det er ingen grenser for hjelpsomheten nr det kommer til synspunkter om hva som er riktigst, best og sunnest. Eller jo, det er jo nettopp det det er. Grensen gr ved de andre.

Det er ikke frste gang jeg skriver om barnehijab. Denne tildekkingen av barn, eller rettere sagt kampen mot den, har blitt en hjertesak for meg. Med jevne mellomrom kommer debatten opp, og politikerne diskuterer om man br innfre et forbud mot barnehijab i skolen. S langt har det ikke blitt noe forbud, fordi de fleste er mer opptatt av at voksne fr praktisere religion i fred enn at barn fr vre barn i fred. Mens de gr rundt og bekymrer seg for at en hjerteknuser-body skal innbille deres datter at hun ikke kan bli direktr nr hun blir stor, tar de det med knusende ro at datterens klassevenninne ikke er med p svmmeundervisning fordi kroppen hennes ikke skal vises frem.

Jeg har selv gtt med hijab da jeg var barn. Ikke fordi jeg var, eller for den saks skyld er, muslim. Ingen barn p seks, syv og tte r – de tre rene jeg dekket til hret mitt – er religise. Jeg skjulte hret mitt fordi jeg gikk fra frste til tredje klasse i Iran, og der er hijab pbudt fra frste skoledag. Koranen sier at kvinnelig skjnnhet skal skjules, og at bde kvinnen og mannen m bidra til at det skjer: Hun ved dekke seg til, han ved sl ned blikket. Hun m ikke friste, han m ikke se. Mannens skjnnhet sier Koranen ikke noe om. S guttene som gikk p gutteskolen ned i gata, mtte ikke dekke til hret. De mtte bare se vekk om vi mistet slret.

Dette bildet er tatt dagen etter det frste bildet. Der Sofia bor, i Iran, er det pbudt med hijab fra frste skoledag. Hver eneste dag spr hun mammaen sin Solmaz om hvorfor gutter ikke m dekke til hret. Min venninne aner ikke hva hun skal svare. Da jeg fortalte Solmaz om at mange barn i Norge bruker hijab p skolen, trodde hun at jeg spkte.

leve etter disse reglene gjr noe med deg. Du blir srbar og selvbevisst. Ditt forhold til det motsatte kjnn blir anstrengt og unaturlig. Nr det verste som kan skje er at gutter og menn ser deg, blir de automatisk skumle og farlige. Det utvikler seg sjelden vennskap eller konkurranse p tvers av kjnn nr jenter dekker seg til. For gutter og jenter lever i forskjellige verdener. Guttene er frie, tffe og fremtidige direktrer. Jentene er bundet, smmelige og beskjedne. Virkelighetens Sana er dessverre nesten aldri buddies med Isak.

Det har gtt et kvart rhundre siden jeg var en barneskoleelev med hijab. N dekker jeg bare hret mitt nr jeg reiser til Teheran for beske mormor. Men jeg ser stadig flere barn her i Norge som er tullet inn i det skjnnhetsbeskyttende plagget. Her om dagen s jeg en liten jente med bleie og hijab. Ikke gammel nok til g p do for egen maskin, men gammel nok til bre ansvaret for en manns upassende blikk.

Alle barn m f lov til vre barn, fle seg trygge og f like muligheter uansett om de er jenter eller gutter, hvite eller brune. Som voksne er det ikke bare vr rett, men ogs vr fordmte plikt protestere om vi ser noe som truer en fri barndom, en harmonisk oppvekst og en sunn utvikling. Det er p tide at vi inviterer alle barn til vre med i likestillingsfesten.

HP, ENDOMETRIOSE OG MAIGAARD

Enten er jeg spesielt skjr, eller s fikk jeg en smule mangelfull informasjon fr MR-underskelsen i gr. For fyttikatta for et syn jeg er i dag. Haha! Jeg halter og drar det ene beinet etter meg nr jeg gr, klarer ikke bye den ene armen og har skikkelig vondt i magen og korsryggen. Men jeg fr nesten ta det fra begynnelsen. Bildet er for ordens skyld IKKE fra i dag. I wish.

Jeg har skrevet om endometriosen fr, s dere som leser denne bloggen, vet at den har satt sitt preg p livet siden jeg var tenring. Frst gjorde det bare vanvittig vondt i dagene fr mensen. S begynte det gjre vondt ogs under selve kalaset. En gang i lpet av 20-rene begynte det gjre vondt ved egglsning ogs. For et par r siden merket jeg at jeg gradvis hadde gtt over til leve med smerter hele tiden og at jeg knapt hadde smertefrie dager.

De av dere som flger meg p Instagram (til de som vil flge, heter jeg @minalundeno) kan se p mine stories at jeg fra tid til annen er inn og av legekontorer, sykehus og klinikker. Noen av dere har ogs spurt om vi er i gang med forsk igjen, men neida. Det er som regel den hersens endometriosen som bringer meg til alle disse stedene. Jeg har vrt hos mange leger og jeg har blitt operert tre ganger. Men smertene har enten ikke gitt seg, eller gitt seg i et par mneder fr de s har dukket opp igjen. Legene jeg har vrt hos har enten avfeid det med det er individuelt hvor godt kvinner kjenner mens og egglsning eller trodd meg, men ikke kunnet forklare hvorfor jeg har vondt hele tiden. De har alle sagt at det er vanlig ha vondt i magen og korsryggen nr man har endometriose, men de har sett ut som sprsmlstegn nr jeg har fortalt at jeg har dritvondt i lrene og beina. Min fastlege er super og har gjort det han kan for finne ut av dette, han har henvist meg tusen steder, men til vr felles frustrasjon har det aldri frt frem.

Men s leste jeg denne artikkelen her p kk.noi vres, og omtrent samtidig fortalte min svigerfar (som er gynekolog) at han hadde lest noe interessant i et legetidsskrift om endometriose fra den samme legen som er intervjuet i artikkelen. Andreas Putz er tysk, men heldigvis for meg (og andre som har endometriose) holder han til her i Norge, nrmere bestemt i Tnsberg. Han er seksjonsoverlege ved gynekologisk avdeling ved sykehuset i Vestfold, og daglig leder i Norsk gynekologisk endoskopiregister. Vi bestemte oss for prve og i juli var jeg hos Putz for frste gang. Jeg forstod raskt at jeg hadde kommet til riktig person. Han stilte sprsml jeg aldri har blitt stilt fr og han hadde svar p mange av mine ubesvarte sprsml. Da han spurte om jeg hadde vondt i lrene og om jeg kjente at smertene strlte nedover beina, begynte jeg grine! Haha, jeg hres jo sikkert helt gal ut, men det er noe forlsende ved bli sett og forsttt nr man har blitt vant til det motsatte.

Uansett, jeg skal ikke kjede dere med detaljer. Men bottom line er: Mest sannsynlig er endometriosen aldri blitt skikkelig fjernet og restene har sunket nedi vevet, der de konstant legger trykk p nervene. S det er nervesmerter jeg har. I tillegg har jeg noe som heter adenomyose. Summen av dette har gjort det nr umulig for et embryo feste seg.Jeg fikk nervemedisiner (som hjelper!!) mot smertene og henvisning til MR av bekkenet. Snart fr jeg vite om jeg m opereres igjen.

Det var alts MR-underskelsen jeg var i Tnsberg og fikk utfrt i gr. De ga meg en spryte i lret og en diger veneflon i armen. Begge preparatene skulle f tarmene til holde seg i ro i de FEMTI minuttene jeg l inne i klausmaskinen. N er bde lret og armen stive og skikkelig mme, og disse tarmgreiene har gitt meg skikkelig vondt nettopp i tarmene, som vi vet er et av stedene endometriosen har spredd seg til.

S, her sitter jeg da, midlertidig invalid og fin. Men jeg er ved godt mot! For endelig har jeg kommet til en som forstr hvordan jeg har det og som har den ndvendige ekspertisen til kunne f det til forsvinne. Det er virkelig betryggende.

Det bde min fastlege og doktor Putz sier, er at kvinner som har en s alvorlig grad av endometriose/adenomyose, br f fjernet et og annet i det reproduktive systemet. Men siden vi jo febrilsk prver produsere et barn her, skal en eventuell operasjon vre organbevarende. P den betingelse at vi skynder oss og fr det til raskt (lol), snn at hele dritten kan fjernes etterp.

Mens vi var p ferie, fikk jeg melding fra tre (!) ulike mennesker om at det er klinikken Maigaard i rhus som gjelder. De fyer seg bare inn i rekken av alle de andre som har fortalt suksesshistorier derfra. Tror nesten alle jeg vet om som har hatt en litt ekstra humpete vei mot det bli foreldre, men som til slutt har ftt det til, har ftt det til der. De kan nok ikke trylle, men jeg tror nesten ikke vi kan la vre gi Maigaard en sjanse. M bare f endo-situasjonen noenlunde under kontroll frst. S, kjre lesere, en bitteliten mikroskopisk flamme av hp er tent!

TOUR DE EUROPA

Advarsel: Mange bilder!

Siden vi fikk Pepsi julen 2014, har hver ferie vi har reist p hatt en liten bismak, fordi vi rett og slett savner henne snn. Selv om vi har de absolutt fineste menneskene i familien som passer henne, og vi vet hun har det kjempefint, er det ikke noe moro reise fra henne. Derfor har det blitt f utenlandsturer de siste tre rene. Da en god venn av oss tidligere i r spurte om vi hadde lyst til lne huset deres i Cannes, takket vi ja til det sjenerse tilbudet og bestemte oss raskt for at denne gangen ville vi ha med oss Pepsi. Siden hun er strre enn den strrelsen som er tillatt ombord p et fly, og det ikke var aktuelt traumatisere henne ved putte henne i bur og sende henne inn med bagasjen, mtte det bli bil. Og s utrolig glad jeg er for det!

Bilferier, srlig nr de gr til utlandet, er et prosjekt folk har litt forskjellige meninger om. Vi ble i hvert fall advart av flere, mot alt som kunne g galt - trafikk, ker, varm/dehydrert hund, you name it. Men alle advarsler ble gjort til skamme! Vi var nok litt heldige med tidspunktet for reisen vr, for den s ikke ut til krsje med typ hele Nord-Tysklands fellesferie, hvis de har noe snt. Og det ville kanskje vrt mer slitsomt om vi hadde hatt sm barn, en mindre bil og en hund som ikke var s medgjrlig. Men for oss gikk det rett og slett skikkelig smooth, og jeg vil anbefale bilferie i Europa p det aller sterkeste!

Vi reiste hjemmefra supertidlig fredag morgen, og tok fergen fra Larvik klokka tte. Fire timer senere var vi i Hirtshals og allerede der var det merkbart varmere enn hjemme. Det var skikkelig sommer! Vi smspiste oss gjennom Danmark, mens vi hrte p podcast av Dagsnytt 18, Nytt p nytt og Tusvik & Tnne.

Trtt i trynet, men happy!

Jeg har vrt i Tyskland to ganger fr - en gang i Berlin og en gang i Dortmund. Sistnevnte var en gr og random by, og Berlin var liksom ikke helt min kopp med te. Det er s mange som elsker Berlin, men jeg var ikke solgt. I forhold til for eksempel London, NYC og Barcelona, som jeg tenker det er naturlig sammenligne med, synes jeg ikke Berlin var s stas og innbydende. S jeg hadde p en mte avskrevet Tyskland litt. Men herregud for et vakkert land! Vi kom frem til Lbeck rundt klokka ni p kvelden. I tropenatten (!) spiste vi middag p en fortausrestaurant, fr vi kjpte med oss en flaske rdvin fra en kiosk (det er noe s befriende ved kjpe vin p kiosk klokka ti p kvelden) og kjrte til Rupensdorf - en landsby 15 minutter nord for Lbeck - der vi hadde bestilt vr frste overnatting p Airbnb. Vi hadde s lave forventninger til denne innlosjeringen, fordi vi hadde bestilt den i hui og hast for en stund siden, da vi plutselig oppdaget at vi hadde noen penger bruke opp p Airbnb og bare kort tid p oss fr de ikke var gyldige lenger. S vi bare tok noe, og tok hyde for at vi kom til droppe bo der hvis det ikke var noe srlig. Men den lille leiligheten viste seg vre inne i et idyllisk tysk storgods, fullt av fine dyr, mennesker og blomster. Det var hester, hunder, geiter og katter, og vertskapet som bodde i huset ved siden av hadde delt en flaske vin fr vi kom, s det ble litt lettere snakke med hverandre tross vr drlige tysk og deres ditto engelsk. En flaske eplejuice fra grden og en flaske vin fra kiosken senere, la vi oss for frste gang siden vi reiste hjemmefra.

Fredag kveld i Rupensdorf.

Lrdag morgen i Rupensdorf.

vkne p en tysk herregrd til ren luft og fuglekvitter er liksom ikke noe man fr oppleve snn uten videre, s allerede der hadde jeg begynt ane gledene ved velge seg en bilferie. Etter en tur innom min store guilty pleasure, et utenlandsk supermarked, der jeg handlet to poser fulle av tyske delikatesser - tre typer skinke, fire typer ost, rabarbra- og jordbrsuppe, pretzel og masse mer - satte vi kursen srover. Vi klarte ikke kjre srlig langt fr vi bare mtte smake p alt det deilige vi hadde kjpt, s det ble en classic tysk rasteplass langs motorveien, der vi fikk nok en mulighet til bruke de rustne tyskferdighetene med et eldre ektepar vi delte bord med. Jonas kan jo faktisk en del tysk, men jeg har glemt nesten alt jeg lrte p skolen. Der jeg stod inne i supermarkedet og spurte etter hundemat, begynte jeg le hyt av meg selv mens den tyske dama som ikke kunne ett eneste engelsk ord s p meg med store yne. Haben Sie etwas fr DER HUND ZU ESSEN? You know, FLEISCH? Fr tier? mens jeg lftet en imaginr skje (!) til munnen.

Mens Jonas kjrte bil, bidro jeg p mitt vis fra passasjersetet. Leste hyt fra avisene, lastet ned podcaster, bestilte hotellrom p neste stoppested. Vi valgte en rute gjennom Tyskland som var en times tid lengre enn den korteste, fordi vi hadde lyst til se Heidelberg, s overnatting nummer to ble p et hotell der. Grden i nord var vakker, men det var jammen litt lyxigt komme til et sivilisert, striglet og svrt hotellrom ogs. Etter en kjapp dusj og et klesskift (det var sjukt varmt i Heidelberg, jeg ante ikke at noe sted i Tyskland kunne vre s varmt, 31 grader p natten), sminket jeg meg litt, mens Jonas tok seg en velfortjent l. Det var s festlig se Pepsi p et hotellrom, trodde aldri jeg skulle oppleve det. Jeg innbilte meg ogs at det kom til bli et problem sjekke inn med hund, men de var s ste i resepsjonen. Sa de elsket hunder og at det bare var et bittelite tillegg i prisen. I hvert fall, vi gikk alle tre den halvtimes gturen gjennom byen og til gamlebyen i Heidelberg. Der spiste vi et altfor stort mltid, fr vi gode og mette trillet tilbake til hotellet, og sov skikkelig godt.

Hotellet i Heidelberg.

Dagen etter fikk vi se den skikkelig pene byen i dagslys. Spiste lunsj med et grnt fjell midt i byen som utsikt, og satte kursen srover igjen. Den dagen var vi innom tre land. Tyskland, Sveits og Italia. Det fltes nesten litt merkelig kjre inn i Milano i vr egen bil. At man kan kjre s langt med bil, liksom. Jeg hadde aldri vrt i Milano fr, og det var ikke mange timene vi var der n, men jeg likte det jeg s. Vi bodde i en hip og trendy leilighet sentralt i byen, s veien var heldigvis ikke lang til en glimrende liten fiskerestaurant. Jeg spiste min store italienske favoritt spaghetti vongole - nam! - og s drakk vi noen glass vin fr yelokkene ble for tunge.

Milano.

Mer Milano.

Etter frokost dagen etter, tok vi fatt p siste etappe fr Cannes.

Den dagen var vi innom fire land: Italia, Sveits, Monaco og Frankrike. S mye vakkert se p veien, og samtidig himmelsk komme frem. Vi gledet oss jo litt til sove i samme seng mer enn en natt av gangen, vi gjorde jo det. Det deiligste sommerhuset ever stod og ventet p oss, og jeg kjente umiddelbart at skuldrene senket seg tre niver.

Det deilige huset vi fikk lne <3

Huset vi bodde i ligger i La Croix des Gardes, et vakkert nabolag noen f minutters kjretur fra festivalplassen - alts sentrum - i Cannes. Naboene rundt er lokale, s man kommer p trygg avstand fra turister. Jeg visste ikke hva noen dager der skulle komme til gjre for kropp og sjel. En skikkelig ferie var det. Late dager i sola, svmme noen lengder i bassenget, lese litt aviser, hre p podcaster og bare vre. G turer med Pepsi i turomrdet rett ved siden av huset, handle litt p det lokale supermarkedet, spise deilig mat og drikke nydelig vin.

(Nei, jeg lp ikke. Jeg bare gikk.)

Eselfamilien i parken.

Downtown Cannes.

Etter en tur i busken med borrelsblomster.

Det var s deilig bare vre der og slappe av, at det ble bare n middag ute. Til gjengjeld var det p hyggelige La Petite Maison, der maten er himmelsk og stemningen chill og fin. Anbefaler virkelig noen dager i et snt hus p den franske rivieraen. Eller minst en uke. Akkurat dette huset kan du ogs faktisk leie, om du skulle ville g i vre fotspor, hehe. Men dette er ikke reklame, bare s det er p det rene!

Etter ti dager, var det helt nydelige oppholdet ubnnhrlig over. Det var nesten motvillig at jeg pakket kofferten, satte meg i bilen og vinket farvel til sommerparadiset. Men vi mtte jo hjem en gang, haha. Hadde jeg bare visst at ferien var langt fra over. Da hadde separasjonsangsten vrt erstattet med iver og entusiasme. Jeg visste riktignok hvor vi skulle derfra, jeg bare visste ikke hvor ubeskrivelig fantastisk det stedet vi skulle til var. Vi kjrte strake veien til Venezia. Den som har vrt i denne vakre italienske byen som flyter p vann, vet nok hva jeg snakker om. Det er ikke lov med biler i Venezia, s vi mtte parkere bilen i et parkeringshus rett utenfor byens kjerne og g ca en kilometer til hotellet derfra. Litt slitne, med litt for mye bre p og med Pepsi ivrig etter lukte p alt det nye, hadde vi derfor ikke det beste utgangspunktet der vi trasket avgrde. Ut av parkeringshuset, over den frste broen og inn i Venezia. Jeg har rett og slett aldri flt noe snt ved frste mte med et sted i hele mitt liv. Denne vakre byen med 400 broer, der det meste av den opprinnelige bebyggelsen bestr, gjorde et s sterkt inntrykk p meg at jeg begynte grte!

Venezia, som tok fra meg pusten.

Jeg har aldri opplevd noe lignende, jeg ironiserer jo over folk som snakker om Mitt Barcelona eller Mitt Brooklyn, men Venezia bare flt inn i hjertet mitt og gjorde meg salig. Vi visste snn ca tre sekunder etter at vi kom inn p hotellrommet at det ikke holdt med n natt. Rommet, eller rommene (det var to som hang sammen, lol), hadde balkong mot kanalen og hotellet befant seg p en av de mer stille av de 118 yene byen bestr av.

Butikken der maskene til Eyes Wide Shut og mange andre filmer ble laget.

Gaten vr <3

Ja, hun fr nesten gjre hva hun vil <3

Frokost p det deilige hotellet i Venezia.

Venezia falt s i smak, at en natt ble til to, med et hellig lfte om reise tilbake ved frste anledning. Til og med Pepsi var ekstra perky der hun utforsket den bilfrie byen, der alle elsket hunder!

Neste stopp ble Mnchen. Alts. De som har giddet lese s langt, m tenke at n m hun der slutte med superlativene, men serist: Jeg har aldri opplevd bedre shopping og mer trivelig folkeferd! Menneskene man mter p gaten, dag som kveld, i butikker som p restaurant, er s fantastisk imtekommende. Tilfeldige folk alts, ikke bare de som jobber disse stedene. Vi satt og spiste p en uteservering, og minst ti stykker stoppet og spurte om de fikk klappe Pepsi, mens de slo av en prat med (sprkmektige) oss. Ikke bare er de hyggelige, men de er g velkledde. NYC, London, Barcelona, Los Angeles, Roma (srlig ikke Roma), Kbenhavn, Stockholm, Las Vegas eller noe annet sted jeg har vrt, har jeg funnet mer jeg har lyst p konsentrert innenfor to kilometers radius. S vi ble en ekstra natt der ogs, vi.

Rdhuset i Mnchen.

Litt fattigere p penger, men mye rikere p opplevelser, satte vi lrdag formiddag kursen nordover. Natten tilbrakte vi i Hannover, og her skal jeg ikke ta frem superlativene. Kjedelig dekker ikke hvor gr og anonym byen fremstod, men hotellrommet var - i motsetning til det vi hadde siste natten i Mnchen - komfortabelt. S det ble ansiktsmaske, norsk nett-tv og pizza p rommet. Digg!

Hahaha!

Dagen etter kjrte vi i ni timer, tok fergen fra Hirtshals til Larvik og hjem derfra.

Bilferie er uten tvil noe vi skal gjre igjen. vre p veien byr p s mange opplevelser og stor frihet. Aldri et fly rekke, og man kan ta valgene sine underveis basert p hvordan man liker stedene man kommer til. Dessuten er det mer miljvennlig enn fly!

For frste gang kan jeg med hnden p hjertet si at jeg faktisk har ladet opp til en travel hst. Vanligvis er det snn at ferien gjr meg mindre motivert for hverdagen, litt som Benedicte s fint skrev her. Men ikke denne gangen. Og godt er det, for bde Jonas og jeg har veldig mye gjre og tenke p denne hsten. Heldigvis er det bare tre mneder til jul!