hits

Selvbilde

KOMPLEKSER, INNAFOR OG SENSUR

Er du et menneske med basalbehovene dekket, er sannsynligheten stor for at du synes du er for tynn, for tykk, har sm armer, store lr, flat rumpe, drlig skjeggvekst, lave kinnben, fl hud, stor nese, tynt hr, stygge hender, gule tenner, hy panne eller liten tiss.

Komplekser oppstr ikke i et vakuum

Nesten alltid kommer kompleksene av at vi har sammenlignet oss med andre. nsket om mindre lr eller tykkere hr har jo ikke oppsttt i et vakuum. Du har sett noen med tynnere lr eller en kraftigere hrmanke, og du har likt det du har sett. N vil du ha det samme.

Hvor viktig komplekset blir for deg derimot, dt varierer. Noen nyer seg med en tannkrem som gjr tennene hvitere, andre slanker seg, noen legger seg under kniven n gang og atter andre blir liggende under kniven i revis uten bli fornyd. Og jeg tror det er dette siste, alts hvor stor del av livet ditt som handler om bekymringene over en centimeter her eller fem kilo der, som avgjr om du har et problem eller ikke. For det er menneskelig ville vre finere og bedre enn man er, ja kanskje til og med naturlig. Men om lengselen etter hyere kinnben eller strre muskler tar fra deg livsgnisten, er det p tide ta affre. At DU tar affre alts, ikke de som har hyere kinnben eller strre muskler enn deg. Heller ikke dem som viste deg at det finnes noen med hye kinnben eller store muskler.

Flere detaljer enn vi er tjent med

I den siste utgaven av Morgenbladet gr forfatter Linna Myhre (26) hardt ut mot dokumentarserien Innafor p NRK, der journalist Emma Clare Gabrielsen (25) undersker tendenser blant dagens unge. n tendens er kt forekomst av kosmetisk intimkirurgi og Gabrielsen gir oss et innblikk inn i en verden som er ny for mange av oss – men penbart stor nok til at en bransje lever av den - der millimeterml av indre og ytre kjnnslepper definerer selvbilder og identitet. Iflge Myhre sier NRK gjennom programmet at den perfekte vagina finnes, og slik ser den ut og at hun etter ha sett programmet sitter igjen med sprsmlet om jeg ikke burde operere meg, jeg ogs. Forfatteren, som av en eller annen grunn virker sikker p at NRK med programmet nsker stille til veggs og arrestere trenden, er misfornyd med at den ikke gjr nettopp det tydelig nok. Myhre peker p at Emma Clare selv innrmmer ha latt seg pvirke av alt vaginapratet: Hvorfor hun [Emma Clare] nsker utsette oss for det samme – ved presentere oss for flere detaljer enn vi er tjent med – er for meg imidlertid en gte, skriver Myhre.

Programleder Emma Clare Gabrielsen. Foto: NRK

For meg er det en gte hvem vi er og hvem som bestemmer hvor mange detaljer vi er tjent med. Hvem avgjr hvor stort informasjonsbehov vi har og hvor mye av vr nysgjerrighet vi skal f lov til f dekket? Myhre er ikke alene om nske seg en offentlighet der vi sknes for usunne impulser. Listen over alt som skal vre nrmest forbudt snakke hyt om er etter hvert lang, og nesten daglig er det noen som formaner i mediene: Ikke si hva du veier! Ikke si hva du spiser! Ikke ta lettkledde bilder! Ikke fortell hvor mange situps du tar! Ikke si at du har tatt botox! Ikke si at du slanker deg!

Mitt problem, mitt ansvar

Pstanden er at slike impulser kan trigge mennesker til sulte seg, trene for mye, ta kosmetisk kirurgi og whatnot. Det er som at et problematisk forhold til egen kropp er et problem med en helt egen status i vrt samfunn. Alle fr utdelt et ansvar for at jenter ikke skal f psykiske plager knyttet til hvordan de ser ut. For hva med alt annet som i overdreven form frer til elendighet? Jeg kan ikke huske ha lest eller hrt noen ved sine fulle fem be mediene sensurere detaljer om fast food, alkohol, religion, shopping, narkotika og gambling. Det til tross for at fryktelig mange – ogs unge - med anlegg for narkomani, spilleavhengighet og farlig fedme, ved synet av sin last p tv vil ha store problemer med la vre gi etter for i verste fall fatale lyster.

Vi mennesker m manvrere gjennom fryktelig mye i lpet av et liv. Det finnes like mange problemer i verden som det finnes mennesker. Om vi skal eliminere hver eneste ting som oppleves problematisk for en gruppe av oss, blir det fint lite igjen se, kjenne, lre og oppleve. Vi m alle og enhver finne roten til vrt eget problem, og finne ut hvordan vi kan lse det. Ikke forvente at verden endrer seg og legger til rette for at vi kan fortsette leve med vrt problem. For meg betyr det at nr jeg etter 17 r med et anstrengt forhold til hva badevekten viser, str foran speilet og synes det som per definisjon er en undervektig kropp ser stor ut, s m jeg ske hjelp. Jeg innser at jeg har slst bort dyrebar tid og energi p noe som er meningslst og uviktig. At jeg kunne brukt den tiden p gjre noe godt for meg selv og andre. Heldigvis er ikke livet over enn og jeg kan prve lfte blikket opp fra meg selv og vende det ut mot verden. Og om jeg en dag fr en datter, s er det mitt - og ikke fremmede p tv, blogg og Instagram sitt - ansvar gi henne verktyene hun trenger for kunne gjre det samme.