Å LEKE SMART

Så er juli straks ved veis ende. Om to dager starter august og folk får umiddelbart så himla dårlig tid med å sette «høst» som prefiks foran alt de foretar seg. Høstmorgen, høstluft, høstgenser, høstkaffe, høstmiddag, høstsminke, høstdrink, høsttur, høstlunsj, høstkrem, høstsmak. Det er jo ikke som om vi har for mye sommer her oppe i nord, kan vi ikke i det minste vente til den siste offisielle sommermåneden – ja, august er faktisk den siste av tre sommermåneder – er over før vi begynner å mase om høst? 

Apropos sommer. Av en eller annen grunn innbilte jeg meg på forsommeren at denne sommeren skulle bli radikalt annerledes enn tidligere somre. Jeg må jo ha innbilt meg det, for jeg har plutselig sykt mange avisabonnementer. Men jeg leser jo ikke noe mer aviser på sommeren enn ellers, så hvorfor overlesser jeg meg selv med mer dårlig samvittighet akkurat da? Det handler vel om noe så flaut, men vanlig, som skillet mellom hvordan jeg gjerne vil være versus hvordan jeg egentlig er. Jeg er så smart og leser fryktelig mye aviser, liksom. Er ikke dum og scroller gjennom meningsløs skit på internett.

Regner med det var denne ideen, dette ønsket om å være hun som tilegner seg viktig og oppdatert kunnskap over en kaffe og en smoothie på tidlige morgener på verandaen, som fikk meg til å bestille abonnement på The New Yorker her i juni. Digitalt OG papir, for å være på den sikre siden. Men akkurat som den oppkuttede frukten i fryseren har fått være i fred, mens seks- og tipakninger med iskremer har kommet og gått gjennom hele sommeren, har de ukentlige blekkene fra amerika tårnet seg opp sammen med resten av avisene og magasinene jeg ikke har lest i sommer. Jonas leser heldigvis litt i New Yorker, da, det hjelper på samvittigheten. 

Men den voksende haugen av uleste historier har fått meg til å tenke litt. Skal man slutte å abonnere på avisene man ikke leser eller skal man begynne å lese dem? Jeg tar meg jo stadig i å bruke altfor mye tid på ting som ikke gir meg noe som helst. Etter timer med surfing sitter jeg igjen med null og niks. Det er ikke nødvendigvis sånn at man sitter igjen med allverden om man leser aviser heller. Det er bare å ta en titt på forsidene til norske nettaviser, for eksempel. Men om man leter bittelitt, finnes det masse interessant å fordype seg i der ute – magasiner, bøker, artikler, dokumentarer – som ikke handler om slanking, sminke, trening, trender og ihjel-redigerte bilder fra instagramvennlige reisemål. Som man lærer noe nytt av og som inspirerer på ordentlig.

Så jeg lurer på om jeg skal lage et nytt ord med nevnte prefiks her og nå: «høstforsett». Mitt høstforsett skal være å scrolle mindre og lære mer. Men husk, det er ennå én måned igjen til høst. 

SAVE IT FOR A RAINY DAY

Endelig! Søndag og regn! Jeg har ventet på denne muligheten til å anbefale dere alle de bra seriene og filmene jeg har oppdaget denne våren og sommeren. Her er det noe for enhver smak. Enjoy!

Fra Killing Eve. Se hva den pene leiemorderen har på seg da! Foto: HBO

Jeg må starte med godeste Trusten serie på HBO, som i løpet av sine ti episoder forteller den (stort sett) sanne historien om kidnappingen av John Paul Getty III på 1970-tallet. Han var barnebarnet til oljemagnaten John Paul Getty, og ifølge historien bidro han i utgangspunktet selv til å iscenesette sin egen kidnapping. Dette er en virkelig vakker serie som tok pusten fra meg!

Foto: HBO

Trust er laget på en så pen måte at den er en fryd for øyet, samtidig som den ikke blir for artsy og uhåndgripelig for min smak. Serien inneholder alle de riktige ingrediensene: penger, kjærlighet, utroskap, svik, vold og dop. Donald Sutherland og Hillary Swank er de mest kjente navnene, men langt ifra de eneste som blåser en av banen med overbevisende skuespill. Den siste episoden, «Consequences», er rett og slett et stykke kunst. Intet mindre!

Foto: HBO

Andre sesong av 13 Reasons Why står ingenting tilbake for første sesong. Ved første øyekast kan man tro at denne Netflix-serien er en high school serie som tar opp problemstillinger som er uinteressante for oss som er dobbelt så gamle som rollefigurene, men den gang ei. Nå kan det jo tenkes at jeg er umoden for alderen min, men jeg heller mot at denne serien er så bra laget at den engasjerer uansett alder. Jeg så den første sesongen da den kom i fjor og hadde glemt mye da jeg tok fatt på sesong to nå i mai, men det tok ca to sekunder å komme inn i det igjen. For dere som ikke har sett noe, starter hele historien med at Hannah tar sitt eget liv og fortsetter derfra med alle grunnene til at hun valgte nettopp den utgangen på livet. Det høres kanskje ikke så spennende ut, men denne serien har fått meg til å sitte oppe altfor lenge mang en natt fordi jeg ikke har klart å la være å se neste episode. Den har også fått meg til å gråte flere ganger, og kjenne på et ordentlig hat for noen av karakterene. Med andre ord: engasjerende!

The Big Sick er historien om hvordan den pakistansk-amerikanske komikeren Kumail finner og faller for Emily. Det jeg liker med denne filmen er at den, i likhet med heldigvis stadig flere filmer, er rå og realistisk, selv om den er søt og hyggelig også. Før var det liksom sånn at filmer og serier enten var så realistiske at de knapt ble underholdende, eller så gjennomført hollywoodisert at det var umulig å relatere til. Nå synes jeg stadig flere filmer klarer å være den deilige miksen av en klassisk kjærlighetshistorie med forviklinger og happy endings, med rå og brutale innslag av kleinhet, utbrudd, damer som banner og helter som driter seg ut. Denne filmen, som finnes på Viaplay, er veldig morsom og veldig fin, på en og samme tid! Minner meg litt om en av mine favorittserier Master of None.

Komedien Ibiza på Netflix er også litt sånn: En ganske streit story for en amerikansk komedie, men med mange flere ekte morsomme scener og dialoger enn man vanligvis ser i sånne komedier. Harper (spilles av Gillian Jacobs, som også spiller i Netflix-serien «Love») skal på en forretningsreise til Spania når hennes to bestevenninner insisterer på å bli med og gjøre det til en heisatur. Kjærlighet, forviklinger, fyll, dop, kjipe sjefer og kleine situasjoner gjør at filmen i blant er så far out at man blir svimmel, mens man andre ganger kjenner seg skikkelig igjen. Veldig gøyal film!

Verdens beste jenter på tur til Ibiza. Foto: Netflix

Og så er det Animal Kingdom, da. I løpet av en skikkelig regnværshelg i april så vi de to første sesongene av denne helt fantastiske serien og gleden var stor da vi googlet oss frem til at tredje sesong var rett rundt hjørnet. Den er nå i gang, til stor begeistring for både mann og kone i denne heimen. Serien er løselig inspirert av den australske Pettingill-familiens forbrytelser, men utspiller seg i sør California med kjente fjes som Ellen Barkin og Scott Speedman. Historien om den kriminelle familien Cody er underholdene, spennende og engasjerende – en typisk serie man ikke klarer å se bare en episode av. Ligger på Viaplay!

Killing Eve er katt- og musleken mellom Eve Polastri (spilt av Sandra Oh) og Villanelle. Kult med en actionfylt serie der både skurk og helt er kvinner. Jeg har bare sett fire episoder, men elsker denne serien. Rå vold og vakre antrekk er blant ingrediensene i den spennende historien om leiemorderen som som er like besatt av å drepe, som hun er av agenten som jakter henne. Ligger på HBO. Bonus: Kim Bodnia spiller også en kul rolle!

Til slutt må jeg nevne komedien Fun Mom Dinner som ligger på Netflix. Herre jesus så morsom film! En litt drøyere versjon av Bridesmaids, kan man vel kalle den. Ikke bare en jentefilm, selv om navnet høres litt sånn ut.

Morsom mammamiddag. Foto: Netflix

Ha en fortsatt fin søndag! ❤