IKKE PENT Å LYVE

Jeg vet ikke om det er mest hyggelig eller trist at jeg får så mange meldinger om hvor modig jeg er hver gang jeg påpeker uholdbare ting. Være seg i norsk politikk, mediebransjen eller bloggere og podcasters kommunikasjon med de mange tusen som følger, leser, lytter og tror på dem. Misforstå meg rett, det gjør meg glad og motivert å få ros og heiarop fra dere som leser, men det burde ikke være så vanskelig for oss som har en stemme og en plattform, å bruke vår posisjon til å si fra når vi ser noe som er galt. Det burde ikke være så sjelden vare. Flere burde være som Lois Lane.

 

 

Nå er ikke alle med en plattform nødvendigvis opptatt av eller oppdatert på hva andre i offentligheten driver med, men det er deprimerende mange som velger å bruke masse energi på å baksnakke og spre rykter om mennesker de mener gjør kritikkverdige ting – igjen være seg i politikken, pressen eller blant influencere – fremfor å ta kritikken åpent, og bidra til at det kritikkverdige blir kjent for flere, og til og med kanskje tar slutt. Dessverre er det som regel et par ting som kommer i veien: a) Man passer seg for å tråkke andre kjendiser på tærne fordi man er redd for å bli ekskludert fra et eller annet «godt» selskap. b) Man vil ikke fremstå som kritisk og skarp, i frykt for at man mister annonsører og samarbeidspartnere. c) Det er pes å engasjere seg, det er chill å la være.

Dere som har fulgt meg en stund har nok fått med dere at jeg sliter litt med å gi noen av ovennevnte hensyn prioritet. Jeg skal ikke lyve, det hender jeg lar meg stoppe av den siste, c altså. Men som regel klarer jeg ikke holde kjeft når jeg ser ting som jeg vet eller mener er galt. Jeg trives uansett ikke i selskap med kjendiser og/eller samarbeidspartnere som lar seg skremme av litt åpenhet og ærlighet, så jeg lar det stå til når jeg har tid og overskudd.

 

 

Og sist ute i kategorien «ting jeg kanskje burde holde kjeft om slik alle andre gjør» er – som mine følgere på instagram allerede har sett – «The Solution» fra Oslo Skin Lab. Pulveret som ifølge produsenten «bidrar til å øke hudens elastisitet samt glatte ut hud og gi mindre rynker» har vært å se hos mange bloggere i lang tid, men den som har frontet dette mest aggressivt er tidligere magasinredaktør, nå podcaster, Vanessa Rudjord.

Første gang jeg hørte om The Solution var i Synnøve og Vanessas podcast. Siden jeg likte podden godt og opplevde damene som oppriktige trodde jeg faktisk først at dette var noe bra greier, med dokumentert effekt. Det var først da jeg hørte om den såkalte «scanningen» at varsellampene begynte å lyse. Jeg husker ikke i hvilken episode det var, men det var noen uker etter at Synnøve hadde begynt å bruke pulveret. Hun sa noe sånt som at hun selv ikke så noen forskjell i speilet, men at «scanningen» hun hadde vært på viste at pulveret hadde hatt en tydelig effekt. Senere er også denne scanningen brukt som den mest håndfaste dokumentasjonen på at produktet virker.

 

 

Man kan jo spørre seg hvorfor i all verden en skulle betale masse penger for noe som ikke gir en effekt man selv merker. Man kan også vise til alle leger og eksperter som tilbakeviser påstanden om at det å innta kollagen som kosttilskudd reduserer rynker og cellulitter. Det jeg likevel reagerer mest på er at stemmer jeg har stolt på, tatt med meg på turer, til og med ledd og grått av, lyver meg rett inn i øret. I episoden «Dum og dummere» (no pun intended!) som ble publisert 7. februar, gjentas dette budskapet, her fra et innlegg på bloggen til Rudjord.

 

 

Det skal ikke mye research til for å finne ut at de som står bak scanningen, er alt annet enn en «objektiv tredjepart». Oslo Hudpleieklinikk selger selv The Solution i sine butikker og på sine nettsider.

 

 

Det skal heller ikke mange scroll og trykk til for å finne ut at testen Vanessa hevder overfor sine lesere at hun personlig tok initiativet til, er standard prosedyre i markedsføringen av dette pulveret. Det er ikke bare Vibeke (52) som også har foretatt denne scanningen, den tas av bloggere og andre som har kommersielle samarbeid med Oslo Skin Lab. Blant andre som låner sitt navn og fjes til dette i beste fall tvilsomme produktet er Lene Orvik, «Treningsfrue», Emilie Tømmerberg, Elisa Røtterud og Hedda Skoug.

 

 

Og resultatet er visst alltid positivt, kan den «objektive tredjeparten» Oslo Hudpleieklinikk melde – i en annonse fra Oslo Skin Lab.

 

 

Med andre ord: De som foretar testen der resultatet forteller deg at du trenger dette pulveret, er de samme som tjener mer jo flere poser av dette pulveret som selges. Så med mindre du ser en forskjell til det bedre på disse bildene fra bloggen til Emilie Tømmerberg – som gikk fra før-bildet til venstre til etter-bildet til høyre etter å ha brukt The Solution – så kan du bruke pengene dine på noe annet fint.

 

Som dere kanskje skjønner, så har ikke Tømmerberg selv satt sammen disse før- og etter-bildene. Trolig fordi de ikke viser noen forbedring. Jeg har selv bladd meg tilbake åtte uker fra innlegget der den nye huden presenteres (bildet til høyre) og funnet et bilde av huden slik den så ut før hun ifølge seg selv begynte med The Solution (bildet til venstre).

Så vil jeg til slutt si at jeg selv er en sucker for reklamer og bruker altfor mye penger på skjønnhetsprodukter, parfymer, sminke og all slags jåleri. Selv om jeg har prøvd å kule’n litt etter dette glimrende innslaget fra MinMote, har jeg fremdeles badet fullt av dyre produkter jeg sikkert ikke trenger, men som jeg bare liker og føler meg vel av å bruke. Vi lyver til oss selv hver dag for å få oss selv til å føle oss bedre. Det som er ugreit er å lyve til andre for å tjene penger selv.

 

(Bildene i dette innlegget er hentet fra annonser for Oslo Skin Lab.) 

NAILS FOR DAYS

For noen måneder siden gikk jeg og tenkte litt på å starte en podcast. Det vil si, en bekjent av meg tok kontakt og lurte på om jeg kunne tenke meg å lage en podd sammen. Etter noen ukers idémyldring kom jeg frem til at jeg ikke hadde lyst til å prioritere å bruke tid på det akkurat nå (noe jeg er litt glad for nå, siden det de par siste månedene plutselig føles som annethvert menneske i dette landet har en podcast, og det er begrenset hvor mye tid og tålmodighet folk har med random mennesker som sitter og kakler om løst og fast). MEN det kom en del bra ideer ut av at jeg vrengte hjernen i jakten på ting å podde om, som jeg tenker egner seg vel så bra her på bloggen.

En av dem var å dele tips og anbefalinger om ting og produkter som gjør det lettere å være oss (les: damer i 20-, 30- og 40-årene). Og her kommer det første tipset: En neglelakk! 💅🏼💅🏼💅🏼

Jeg får nemlig, til min store begeistring og stolthet, ofte spørsmål om jeg får fikset neglene profesjonelt. Næh! Det marerittet der er jeg ferdig med.

Som den jåla jeg er, kom jeg for et par år siden i skade for å havne i et to år langt avhengighetsforhold til en neglsalong på Majorstua i Oslo. Det startet med en shellac-behandling, som rett og slett er neglelakk som varer helt til den enten vokser ut eller fjernes profesjonelt med en slags sliper. Ettersom jeg ikke hadde tålmodighet til å vente på at det hele skulle vokse ut – og det ikke var særlig lekkert med knallrød neglelakk på halve neglen heller – gikk jeg etter to uker tilbake til salongen for å fjerne (den fortsatt overraskende glansfulle!) lakken som nå hadde vokst noen millimeter opp fra neglebåndene. Men da den strenge vietnamesiske damen med munnbind spurte meg om hvilken farge jeg ville ha denne gangen, klarte jeg rett og slett ikke å la være å velge meg en ny farge. Og da var det gjort.

Problemet med shellac er at når den fjernes, sliter slipingen en god del på din egen negl. Etter et par runder blir det en ganske smertefull affære, i tillegg til at neglen blir tynn og kjip. Så, da jeg to-tre uker senere var tilbake for å fjerne min andre runde med shellac, ble jeg anbefalt en forsterkning av egen negl før de la på ny shellac. Det tok meg faktisk noen måneder å forstå at denne forsterkningen er det samme som fake negler. Forsterkningen kan bestå av gele eller akryl, og du kan velge om du vil beholde din egen lengde eller forlenge neglen med en påsatt tipp. Da jeg oppdaget dette var jeg uansett in too deep. Det endte med at jeg hver tredje uke i to år troppet opp hos de sure men akk så flittige og flinke negldamene i Majorstukrysset. Jeg beholdt min egen lengde hele veien, men jeg hadde et gelelag utenpå neglene.

Neglene mine så stort sett nylakkerte ut i de to årene dette eventyret varte, men etterhvert syntes jeg det harde laget utenpå ble litt upraktisk – og litt småekkelt. Jeg ville bare ha helt vanlige naturlige negler. En dag mannet jeg meg dermed opp og ba den strenge damen om å fjerne hele dritten og legge på helt vanlig blank lakk. Da var neglene mine så tynne og ødelagt at hun ikke ville la meg gå ut derfra uten å dekke dem til med farget lakk. Det tok noen måneder før mine egne negler vokste skikkelig ut igjen, noe som i seg selv er veldig digg, men jeg har savnet den plettfrie lakken som varer og varer. Helt til denne lakken ved en ren tilfeldighet kom inn i livet mitt!

Jeg er sikkert ikke alene om å ha kurver og tasker fulle av neglelakk i alle regnbuens farger. Det som likevel er litt demotiverende med å bruke dem, er at det tar SÅ lang tid å legge på to jevne lag og så tar det seriøst ÈN dag før lakken begynner å falle av. Særlig nå på sommeren når vi utsetter hendene våre for mye mer enn ellers, føles det nesten litt bortkastet å bruke tid på å legge på neglelakk. Men så er det jo nå man er brun og endelig kan bruke de knæsje fargene som bare ser skrullete ut fra oktober til april. First world problem, but still a problem.

Glem lakkene som lover å vare i opptil sju dager og hjemme-shellac-greier til mange penger. Jeg har funnet vidunderlakken Shellfix Resistant Micro Cell 2000 som gjør at alle neglelakkene du har i skapet blir supershiny, varer mye lenger og tåler en trøkk! Start med base coat (om du driver med den slags, selv gjør jeg det i blant og burde sikkert gjort det alltid, for det skal beskytte neglen fra å bli gul?), kjør to runder med vanlig farget lakk og til slutt ett lag med denne livredderen oppå. Voila!

ptr

Som om det med varigheten ikke var nok, så får shellfix neglelakken til å tørke på bare sekunder. Vær så god og god helg! ❤

PS. Til dere som spør om hvordan det går med forsøket vårt: Det kommer når jeg er klar. Om du vil få med deg alt jeg skriver og sier om både det og annet, må du gjerne følge meg på Instagram (@minalundeno) og like siden min på Facebook (https://www.facebook.com/minalundeno/).

NB! Dette innlegget er ikke reklame. Her hos meg vil dere aldri være i tvil om jeg har fått betalt for å omtale et produkt eller en tjeneste. Jeg kommer aldri til å skrive noe jeg ikke mener, men om det ligger et samarbeid bak, vil jeg merke det tydelig.

HIMMELSK HÅR

Sponset innlegg

Helt siden jeg som liten jente gredde og flettet håret til Barbie-dukkene mine, har jeg ønsket meg glatt og shiny hår. Fra naturens side har jeg en mellomting mellom fall, bølger og krøller, noe som i seg selv kunne være ganske fint på en god dag.

Krusty the Clown ved Kaspihavet på 80-tallet.

Men ettersom jeg begynte å farge håret mitt lysere som 15-åring – og fortsatte med det i mange år før jeg innså at min egen farge tross alt kler meg best, og jeg tidsnok blir grå og må farge det uansett – ble håret etterhvert så slitt og tørt at krøller ble til krus. Det var alltid tørt og hardt, og verst av alt: lett! Nesten vektløst, sånn at det ikke falt pent, men svevde porøst omkring og så usunt ut. Omtrent som en slags marengs.

Frizzy Frida ved Det indiske hav i 2015.

Hårføner og glattetang flere ganger i uken i 17 år har vel heller ikke akkurat gjort underverker for manken. Håret mitt har dermed vært min numero uno tidstyv når det kommer til jåleri og forfengelighet.

Mitt liv som blond.

 

Marengs.

Så lenge jeg kan huske har det alltid vært sånn at jeg må beregne minst tre timer til håret når jeg skal noe: To runder med shampo, 15 minutter med kur og et par minutter med balsam. Pakke det inn i et håndkle i en halvtimes tid, før det får lufttørke i ytterligere en time. Så rigge seg til med varmebeskyttende krem og frizzdempende serum og to forskjellige rundbørster. Seksjonere håret og føne alt helt rett, noe som tar ca 30-40 minutter. Å føne mitt hår rett, og samtidig prøve å bli kvitt krus, har virkelig vært en treningsøkt hver gang. Jeg måtte dra i håret med all kraft og holde føneren så tett inntil håret at det røk av det. Når alt var tørt og rett, samlet jeg det i en klype i nakken mens det ennå var litt varmt, og lot det være sånn i en halvtimes tid, før jeg slapp det løs, slik at det fikk litt tyngde i tuppene og falt fint i typ ti minutter. For selv etter timer med styr og stell, ble resultatet litt sånn meeeh:

Tre timers fikling resulterte i bare helt ok hår, som så hardt og stivt ut.

Her har jeg faktisk til og med vært hos frisøren for å gjøre det krusfritt før min venninnes bryllup.

Skulle jeg være borte hjemmefra mer enn to dager, hadde jeg alltid med minst fem flasker med hårprodukter og kraftig og tung hårføner og whatnot. Men det var før min store hårrevolusjon! For i en alder av 33 fant jeg tidenes life hack – også kalt Cadiveu-behandling – som uten tvil er det beste jeg har gjort for meg selv på skjønnhetsfronten. Verdt hver eneste krone og hvert eneste minutt. Ikke bare blir håret akkurat så kledelig tungt, glansfullt og pent som man alltid har drømt om, men det blir det av seg selv!

Slik så jeg ut hvis jeg bare lot håret lufttørke før…

 

… slik ser jeg ut når jeg lar det lufttørke nå!

Behandlingen er en slags intensiv kur og gir ekstremt mye fuktighet til håret. Jeg forstår den ikke som en behandling som først og fremst skal rette ut krøller, men en kur som skal gi fuktighet og fjerne frizz. Hvor lang tid det tar og hvor mye det koster avhenger av hvor tykt og langt hår du har, og resultatet varer i alt fra tre måneder til et år. For å opprettholde effekten, bør man de første par gangene ikke la det gå mer enn tre måneder mellom behandlinger. Deretter kan man gjøre det sjeldnere, ned til to ganger i året. Min erfaring er at det også er til stor hjelp for varigheten at man bruker shampo og kur fra Hair Plastic Surgery, som du får kjøpt der behandlingen utføres. Men om du velger å gå for noe annet, er det superviktig at shampoen du bruker er sulfatfri.

Den første gangen jeg var gjennom behandlingen, hadde jeg null tro på at den kunne gjøre den store forskjellen for mitt hår. For jeg har en så tykk og kraftig manke at ingenting biter på den. Så da Eileen (min reddende hårengel), etter å ha skylt ut kuren, begynte å føne håret mitt UTEN børste, tenkte jeg i mitt stille sinn at nå må jeg rett hjem og enten vaske det på nytt og føne med rundbørste, eller i det minste gå over med glattetang. Men til min store forundring og begeistring så jeg for første gang i livet at håret mitt falt tungt, rett og helt fritt for krus mens det tørket! Det var fremdeles litt fall, men det var bare fint.

I dag, halvannet år og fire behandlinger senere, er håret mitt helt glatt og jeg bruker aldri mer enn ti minutter på det. Jeg føner det nesten aldri og både rundbørster og rettetang er pensjonert. Da jeg var på fotoshoot hos KK, hadde jeg lagt meg med vått hår kvelden før og ikke gjort noe med det før jeg kom på shoot. Med andre ord er denne behandlingen ren magi!

Wash & …

… go!

Som dere skjønner, ville det nesten være lumpent å la være å dele denne fantastiske oppdagelsen med you ladies, men som takk for at jeg i tillegg forteller hvor dere får den beste varianten av denne magiske overhalingen, har jeg fått sponset min vårbehandling. Kom godt med i prøverørseventyret, si. Jeg har selv fått lignende behandling før (husker dere brazilian blowout?) og venninner har tatt Cadiveu-behandling andre steder, men ingen tryller slik Eileen gjør. Ingen! Hun er sykt flink til det hun gjør, tar seg ekstremt god tid og så er hun så fin å prate med at timene flyr når man sitter i stolen.

Min reddende hårengel <3

 

Krusfri og klar for sommeren!

Eileen finner du på den nyåpnede salongen Fin Frogner – og i Trondheim med jevne mellom. Ring henne på 936 85 380 og bestill en time! Tviler sterkt på at det blir med den ene foråsirresånn.

Null børste, null produkter, null styling. Boom!