Jeg har bodd i Norge i 26 år. Jeg følte meg mer velkommen da jeg hadde bodd her i ett.
De siste månedene har tilværelsen for mennesker som er oppvokst men ikke født i Norge endret seg voldsomt. Det er som en virvelvind som blir kraftigere for hver dag og som jeg oppriktig er bekymret for hvor vil ende.
Kanskje er det bare jeg som kjente jeg at det begynte å blåse rundt føttene mine først nå. Jeg har vokst opp med norske venner og vaner, jeg har vært flink i språk og på skolen. Dessuten er jeg jente, og kommer fra en liten og liberal familie som ikke har vært så involvert med andre innvandrere. Kanskje er det fordi jeg er ateist og gift med en «etnisk nordmann». Ikke bare kanskje, men ganske sikkert er det derfor at følelsen jeg fikk, da jeg hørte fødelandet mitt listet opp blant de syv landene hvis innfødte ikke fikk lov til å reise inn til USA, var så ny for meg. Jeg følte meg nedverdiget og diskriminert på en for meg fremmed måte. At jeg ikke skulle få besøke familie og venner i USA fordi jeg er født i Teheran var nesten litt flaut. Jeg er så vant til å være som alle andre rundt meg og jeg har alltid tatt for gitt at det jeg har med meg fra de første leveårene i Iran bare har vært en berikelse. Nå ble det sagt rett ut at det er en ulempe at jeg ikke ble født i Norge.
Fuck Trump, tenkte jeg da. Har ikke tid til å reise noe sted nå uansett.
Den nye Brochmann-rapporten kom, og spådde både mørke skyer og blå himmel i horisonten. Innvandringen vil fortsette å by på problemer, men gjør vi dette riktig, kan det gå ganske bra likevel. Bra, tenkte jeg. Vi må stramme oss opp på integrering. De som kommer må både forventes og ønskes inn samfunnet på en bedre måte. Hvis de må og får delta og bidra, blir ikke dette så halvgærent. Men så krøp virvelvinden oppover akkurat der jeg stod.
Forskningsdirektør ved Det Norske Nobelinstitutt Asle Toje sa «stopp en hal!».
– Rapportens fremskrivinger tar utgangspunkt i at etniske nordmenn ikke vil komme i mindretall, sa han. Og det vil dere, mener han.
Så kom journalist Lars Akerhaug på banen. Ifølge ham blir Tojes bekymringer ikke tatt alvorlig fordi Brochmann-utvalget har lagt til grunn Statistisk Sentralbyrås definisjon av innvandrere: De som er født i et annet land og deres barn som er født i Norge. Ikke barna deres igjen. Og deres igjen.
– Dessverre vet vi at andelen innvandrere fra utviklingsland i liten grad gifter seg eller får barn med etniske nordmenn, skrev Akerhaug og oppfordret regjeringen til å hyre inn Toje så galskapen kan ende.
Jeg er førstegenerasjonsinnvandrer. Jeg vandret inn på mine to ben da jeg var liten. Alle jeg kjenner som har flerkulturell bakgrunn, men som i likhet med meg selv lever helt normale norske liv, har også enten kommet til Norge som barn eller blitt født her av utenlandskfødte foreldre. Vi har ikke noe annet hjem enn Norge, og både føler oss og behandles som turister når vi reiser til Iran, Bosnia, Marokko eller hvor det nå var våre forfedre kalte sitt hjemland. Mener disse sentrale meningsbærerne i Norge at våre barnebarn ikke skal anses som ekte nordmenn?
Den sure vinden blåste meg inn på Akerhaugs Facebook-profil der jeg spurte om vi alle havnet på minussiden i hans regnskap. Og om ikke vi, så hvem? Dette sa han ble uinteressant å diskutere.
– Jeg tror de aller, aller fleste av oss, helt intuitivt og uten store problemer, klarer å definere med en presisjonsgrad på 99% hvem som er og hvem som ikke er etnisk norske. Det er omtrent like enkelt som å definere kjønn, skrev han da noen andre spurte.
Det er ikke så enkelt å beskrive hvordan det føles å lese slikt. Norge er mitt hjem. Jeg har hatt min barndom her, jeg har blitt tenåring her, jeg har fått mitt første kyss, min første jobb, min første leilighet, min første bil, mine opp- og nedturer her. Jeg har truffet mannen i mitt liv her og selv om jeg hater klimaet, får jeg alltid hjemlengsel når jeg er borte for lenge.
Den kalde vinden som prøver å blåse meg av min hjemmebane blir bare sterkere og sterkere. Denne uken leste jeg at journalist og redaktør Nina Hjerpset-Østlie kalte programleder Leo Ajkic i NRK for en islamist og et problem. Han hadde visst ikke gjort noe for å motbevise det. Leo er på min alder, han var også flink i matte da han var liten, har også vokst opp i Norge og er også journalist. Han er så vidt jeg vet ikke religiøs, han heller.
Torsdag skrev Aftenposten om familien fra Palestina som etter 27 år i Norge har blitt bedt om å levere inn sine pass og forlate landet. Han ene er et år eldre enn meg og kom til Norge året før meg. Han har som meg giftet seg her, og fått barn, slik jeg ønsker meg. I går gråt jeg og spurte min mann om hvor vi skal dra om det samme skjer med meg.
For alt vi vet kan det ha vært en feil dato eller en overdrivelse i det våre foreldre eller besteforeldre fortalte UDI da de endelig nådde en trygg havn for flere tiår siden. Paralysert av den iskalde virvelvinden som for lengst har fått meg til å miste fotfestet, tenker jeg nå at jeg må være klar for hva som helst. Dette er ikke hjem likevel.
Jeg lest ditt innlegg med stor interesse. Selv om jeg er kritisk til Islam som religion, så er det fanatikerne jeg misliker. Disse har en tendens til å trakassere alle muslimer som ikke er “troende nok”. Og disse setter dagsorden for hva det vil si å være en “korrekt” muslim. Som ateist og dermed frafallen, er jeg redd du havner på denne hatlista deres.
Jeg opplever deg som norsk ettersom du har omfavnet Norge som land. Og synes det er greit å være norsk. Så hva betyr det å være norsk? Det er vel nok å være integrert i samfunnet. Og føle seg norsk. mener nå jeg.
Det å kaste ut en hel familie etter 27 år i Norge, er forkastelig. Jeg tror ikke på arvesynden. Hvorfor skal barn og barnebarn betale for tabber som foreldre eller besteforeldre har gjort? Barna vil nødvendigvis følge etter sine foreldre uansett hvor de drar. Så da blir det feil å “returnere” godt integrerte barn og evt barnebarn til et land der de ikke kjenner verken språk, skikker eller kultur. Kanskje til et liv med krig og sult.
Dersom man er opptatt av at falske opplysninger skal få konsekvenser i ettertid, så er det heller bedre å ta den / de som sto bak denne ulovlige immigrasjonen. I dette tilfellet besteforeldre Men ikke barna. De kan ikke noe for dette. De ble jo bare med, hadde de noe annet valg?
Nå er det vel slik at få eller ingen land godtar immigrasjon på uredelig grunnlag. Ei heller Norge. Jeg ønsker heller ingen vestlige immigranter her som kommer på falske papirer. Da er det gjerne noe muffens som ikke tåler dagens lys. Noe å skjule. Slik tenker jeg. Så enkel er jeg. Så enkel tror jeg kanskje du også er.
Det er nok mange med meg som er engstelig for Islams inntog i Vesten. Fordi vi ser hva muslimer er i stand til. Da mener jeg de ekstreme muslimene. Terrorangrepene mot vestlige mål i den senere tid bevitner dette. men det de færreste tenker på er at ekstremistene dreper flest muslimer. Altså sine egne trosfeller. Fordi de ikke er troende nok. IS med sin drøm om et verdensomspennende kalifat er et bevis. Al-Qaida er et annet. Disse forfølger alt som ikke er bokstavtro Islamsk. De fleste muslimer jeg kjenner, tar avstand fra disse. Men opp i gjennom tidene, så har Shia og Sunni muslimer hatt et horn i siden på hverandre. Grunnet en tolkning av Koranen om hvem som er Profetens rette etterfølger.
Jeg tror nok at flere muslimer må komme på banen og fortelle at de bare er vanlige mennesker som ønsker å leve i fred. At det var derfor de kom til Vesten generelt. Og Norge spesielt. De eneste som faktisk har vært på banen, er U. Hussein og hans like i Profetens Ummah. Som jeg anser som kriminelle. Hvorfor kan ikke flere av de normale muslimene komme utpå og si: nei, dette er feil. Vi er da ikke slik. Vi mener da ikke det?
Så lenge ekstremister på enten Islams side eller ytterste høyre har taletiden, så vil ikke tingene endre seg. Dessverre. Og mistroen mot muslimer vokser fra “etniske nordmenn” sin side. Og vice versa.
Du er så heldig å ha vokst opp i en liberal familie. Ikke alle kan det. Det finnes fortsatt tvangsekteskap, omskjæring (mer en kulturell greie som har blitt implementert i enkelte muslimske land) samt æresdrap. Dette MÅ moderate muslimer ta et oppgjør med her i landet. Og fortelle nye landsmenn at slikt ikke er akseptabelt og strengt ulovlig her i landet. Her i landet så kan deres døtre gifte seg med hvem de selv ønsker. De skal kunne gå i butikken uten følge. Om de ikke ønsker å benytte religiøse plagg, så skal de slippe.
Om dette blir satt på dagsordenen av den muslimske delen av befolkningen, så vil ekstrem Islam miste sitt fotfeste. Og gjensidig tillit vil kanskje få blomstre. Norge er jo et sekulært land, det er ikke plass til at noen religion skal få sette dagsorden. Da spiller det ingen rolle hva slags religion det er snakk om.
At mennesker skal bedømmes ut fra sin hudfarge, blir helt feil i min bok. Men det er lov å dømme ut fra enkelte individers holdninger. Uansett hudfarge.
Her traff du meg Mina! Og du satte ord på så mange ting i hodet mitt!
Takk for at du leste, Panthea <3