Da vi var i Russland tenkte jeg mye på dette med problemer, hvor mye plass de tar og hvor mye plass vi gir dem. Vi er så vanvittig privilegerte her i Norge. Jeg er så privilegert. Når man ser slik fattigdom, der familier på fire bor på 12 kvadratmeter, i boligblokker så skrøpelige at en gasslekkasje kan få hele bygningen til å rase sammen, er det vanskelig ikke å føle seg som en dritt med bagateller til problemer.
Jeg tror det sitter dypt i oss mennesker å se problemene våre tydeligere enn vi ser fordelene og ressursene. Jeg lurer på om vi tar vårt til enhver tid største problem og blåser det opp slik at det blir akkurat så stort at det er vanskelig å se forbi det. At vi behandler alt med like stort alvor og synes like synd på oss selv, uansett hvor mye godt vi har gående for oss ellers. Vi tar for gitt det vi har og blåser opp viktigheten og nødvendigheten av det vi mangler. Om jeg fikk uhelbredelig kreft i morgen, ville jeg med lengsel tenkt tilbake på den bekymringsfrie tiden da jeg bare slet med å bli gravid. Jeg tror disse tankene er viktige å tenke i blant.
Det har sittet langt inne å skrive de siste dagene. Jeg har mest av alt hatt lyst til å grave meg et hull og gjemme meg der til jeg orker å komme opp igjen. Men jeg ser at det bare ville utsatt mitt uunngåelige møte med realitetene, og jeg innser at jo mer jeg venter med å reise meg opp igjen, jo tyngre blir det.
Vi kom hjem fra Russland i midten av forrige uke og fikk beskjed fra klinikken om hvordan det har gått nå i helgen. Lenge så det veldig bra ut, faktisk bedre enn noen tidligere forsøk vi har vært gjennom, men det holdt dessverre ikke helt inn. At vi kom såpass langt som vi gjorde, betyr imidlertid at det fortsatt er håp. Nå tar vi en pust i bakken, ser fremover og når vi har fått igjen pusten, reiser vi oss opp og går videre ❤️
💓
Takk for at du deler❤️
Sender deg positive tanker&energi!
Du har så rett i dette;-) Bra å få litt perspektiver.. når man har lyst til å grave seg ned.
Varme tanker fra en annen prøver/sliter
Fine ord, ikke la det knekke dere ❤️ Ønsker dere all lykke videre
❤️
Veien er lang, og enormt sterke er dere som makter å gjøre dette for å oppleve det vakreste i livet. Leit å lese, jeg håpet sånn på at det endelig var deres tur. Takk for at du deler.
Du er modig og sterk som deler denne reisen med oss ♥️håper dere lykkes til slutt!
<3
Sender deg en klem, håper dere får det til snart ♡♡
❤️
Takk for du deler❤️ Tror det viktig slik du tenker. Er i lignende situasjon som deg. Har prøvd i flere år og ble endelig gravid, men endte i SA i uke 9. Så back to start. Derimot hjelper det å se at man ikke er alene.
Alle gode tanker fra meg til deg☺️
Kjære deg, takk for at du deler.
Det blir bedre.
masse lykke til!:)<3
Takk for at du deler. Det hjalp meg akkurat Nå og lese dette. Ønsker dere lykke til videre!
Jeg er så sykt imponert over alt du og dere har gått igjennom for å få barn! Og jeg ønsker at dere vil lykkes med prosjektet.
Så tøff du/dere er!! Å holde på med dette tar så mye tid og krefter som man kanskje ikke trodde.. Jeg lurte på om du kunne tenke deg å skrive noen ord om dine erfaringer med Russland.. Har full forståelse om du ikke orker det. Ønsker dere en riktig god og fredfull jul😍