SUNDAY BLOODY SUNDAY

Det har blitt en del Kardashians den siste uka, jeg skal innrømme det. Jeg begynte på ny runde med hormonsprøyter for 12 dager siden, men det føles som jeg har gått på dem i minst to måneder. Det har vært vanskelig å gjøre så mye fornuftig med hormonene herjende i både kropp og sjel. Jeg føler at jeg syter når jeg skriver om disse tingene, men hensikten er ikke å klage. Det er bare sånn det er, det. Jeg har i snart to uker vært slapp, svimmel, sint, oppblåst, stinn, lei meg, søvnløs, distré, forstoppet, utrøstelig, trøtt, nervøs og kvalm. Og hatt endometriose-smerter. Hele forbaskede tiden.

 

 

Når man har så mange plager samtidig og konstant, er det nok aller lurest både å foreta seg og få i seg ting som er sunt og bra, for både hjernen og skrotten. Men jeg regner med det er flere enn meg som synes at akkurat dét er lettere sagt enn gjort. Det er liksom når man trenger det mest, at man klarer det minst. «Jeg fortjener å kose meg nå» tenker man (jeg) og dytter i seg (meg) en kilo smågodt mens man binger tv-serier om mennesker som ser ut som, og tjener, en million dollars uten å gjøre en dritt for det. Kos, altså! Ordentlig kos! Får meg til å føle meg dødsbra. Haha.

Nei nei, men det er nå en gang stort sett det det har gått i de siste to ukene. Sitte ordentlig stødig og dypt i den trofaste Ligne Roset-stolen (takk, svigermor <3 ), med beina på tilhørende puff og elektrisk varmepute i korsryggen, mens jeg 50 prosent morer meg og 50 prosent irriterer meg over alt fra selvskryt, trening og Resett på internett til Kim og Kanyes surrogateventyr og visjoner om syv barn på fjernsynet. Og så må vi ikke glemme nettshoppingen! Den lett ukritiske og optimistiske «hjem-klikkingen» (et verb jeg lærte av Fotballfrue sent på 2000-tallet) som gjerne finner sted etter leggetid, hvor brukbarheten av minst halvparten av det jeg bestiller forutsetter en helt annen tilværelse og tilstand enn den jeg har mens jeg bestiller dem.

Nå er i hvert fall denne runden med hormonhelvete snart over. Jeg har satt de siste hormonsprøytene (halleluja!) og litt over midnatt skal jeg sette eggløsningssprøyta som betyr at det fra da er 36 timer til egguttak. Som jeg har skrevet om tidligere, er dette vårt første forsøk hos ny klinikk. Vi valgte oss, etter å ha undersøkt saken nøye og lenge, klinikk Spiren i Trondheim. Og selv om vi ennå ikke har vært der, er vi meget fornøyd med valget vårt. Måten vi har blitt fulgt opp på og tatt hånd om siden første kontakt er enestående, rett og slett. Jeg opplever både legen og sykepleieren «vår» som varme, engasjerte og oppdaterte, noe som gir ro i sjelen i en ellers urolig situasjon. Så selv om jeg gruer meg masse til selve uttaket, så gleder jeg meg til å møte folkene som har fått meg til å ha såpass senkede skuldre gjennom dette forsøket. Egguttaket skjer forresten på søndag! SØNDAG! Det finnes altså fertilitetsspesialister som velger timing for uttak og innsett etter hva som er best medisinsk og ikke etter hva som funker best med tanke på vaktplanen til de ansatte. Jeg har vært et så homonelt vrak de siste dagene at jeg allerede ved to anledninger har latt meg røre til tårer over hvor seriøse, oppmerksomme og pålitelige våre nye behandlere er, haha.

Nå skal det pakkes, for i morgen tidlig setter vi kursen nordover mot Trondheim. Vi skal kjøre bil, fordi Pepsi aka gullet aka Lil’ P skal være med oss på fertilitetseventyret denne gangen. Dessuten vet jeg ikke om jeg hadde klart å holde ut trykkendringer av typen som forekommer under take-off og landing i denne tilstanden. Jeg skal prøve å være flinkere til å oppdatere insta(stories) de neste dagene enn det jeg var sist vi var ute på tur i samme ærend. Regner med det ikke skal bli noe problem, siden vi denne gangen ikke er på vei til et russisk torturkammer. Neida. Joda.

 

PS. Jeg er gjest i denne ukens episode av podcasten Familieliv, med Oda Weider-Krog, som jeg synes er en kul og hyggelig dame! Har ikke hørt selv ennå, tenkte det var en fin ting å gjøre i bilen på vei oppover i morgen, men om dere vil høre, er den å finne blant annet her

 

7 kommentarer
    1. Lykke lykke til, Mina. Dere blir tatt vare på hos de fantastiske folkene på Spiren. Har vært der selv, flere ganger. Ta vare på deg selv. Fingre og tær krysses i Trondheim. Her er jeg også. Været blir fantastisk i helgen 🙂 Don’t give up, sister! Klemmer fra en som heier voldsomt på dere!

    2. Masse lykke til, dere er rå💛 Håper dere hadde en god opplevelse. Sender mange gode tanker deres vei. Takk for at du setter ord på tanker og følelser jeg, og sikkert andre, ikke er i stand til å sette ord på selv. Godt å ikke være alene. Psst, vet ikke hva jeg skulle gjort uten Netflix under forsøk🙏

    3. Superlykke til! Vi er i samme ivf-båt som dere, men har litt forskjellige utfordringer. Jeg leser bloggen din fast, og føler med dere i hver eneste opp- og nedtur. Du setter ord på så mange av våre følelser på godt og vondt, ære være deg for at du orker å være åpen og dele reisen deres. Håper virkelig at det er deres tur denne gangen 🤞🏻

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg