Q & A (andre del)

Jeg er inne i en periode hvor jeg synes det er litt vanskelig å snakke om dette med barn. Siden sist jeg skrev om temaet, det vil si
dette innlegget, har jeg kjent på en aversjon mot å prate om prosessen. I dag føler jeg at det går greit å skrive litt om det igjen, så da tenkte jeg å gyve løs på neste del av spørsmål og svar. Det kommer stadig inn flere spørsmål, så jeg skal prøve å poste et innlegg der jeg svarer på spørsmål rundt én gang i uka. Så det er bare å fortsette å sende meg spørsmål, om både det ene og det andre.

Hvordan ligger dere an i løypa med tanke på neste ivf-forsøk?

Denne våren har vi prøvd å få utført et forsøk i naturlig syklus ved klinikken der vi har hatt våre private forsøk hittil, hvor vi har ett forsøk igjen av en såkalt trepakning. Dessverre har vi ikke fått til å gjennomføre noe forsøk. Første runden rotet de med prøvene våre og vi ble sendt hjem med et perfekt timet egg. Andre gangen falt eggløsningen min til en helg, noe som betød null egguttak igjen, fordi legene og sykepleierne ved denne klinikken ikke jobber i helgene. Nå om dagen snakker vi om veien videre. Ståa er den at vi har lagt sju gjennomførte og mislykkede forsøk bak oss, og vi kjenner at vi har begrenset med energi og ressurser til å fortsette. Samtidig er vi ikke helt der at vi er klare for å gi opp. Vi synes det er for galt å gi opp når vi bare har prøvd standard ivf-protokoll om og om igjen. Det vi nå tenker er at det ikke er riktig for oss å bruke mer tid ved en klinikk vi ikke har full tillit til. Vi er i en prosess der vi kontakter en rekke nye klinikker, både i Norge og utlandet, i håp om at en av dem peker seg ut som et naturlig valg for oss. Det betyr at vi mest sannsynlig ikke benytter oss av det forsøket vi har til gode hos klinikken i Oslo, fordi vi opplever at det koster mer enn det smaker akkurat nå. Jeg fylte akkurat 36 år og har lyst til å bruke det jeg har igjen av både egg og krefter et sted der jeg ser en fremoverlent holdning og seriøs tilnærming, og kan stole på at våre behandlere har våre sjanser til å lykkes som sin øverste prioritet.


Hvilke utenlandske klinikker har dere vurdert og hvorfor?

Jeg har fått et overveldende antall tips om den danske klinikken Maigaard i Århus. Min svigerfar som er gynekolog har i mange år samarbeidet med klinikken Ciconia i samme by. Så disse to har vært og er oppe til vurdering. Vi har selv vært hos gynekolog og spesialist på fertilitet doktor Pakravesh i Teheran, mens vår norske lege har anbefalt oss Royan-klinikken i Teheran. I tillegg har vi hørt mye godt om klinikken Ava-Peter i St. Petersburg i Russland som drives av gynekolog Olga Zaysteff. Det samme gjelder Serum i Athen og Ava i Riga. Til slutt vet vi at det finnes gode klinikker i de spanske byene Valencia og Barcelona, der særlig førstnevnte skal ha et godt og kompetent forskningsmiljø. Alle disse klinikkene er på lista vår, og jeg kommer til å oppdatere her etterhvert som vi nærmer oss en beslutning på hvor vi skal sette snuta mot.


Hva legger dere vekt på i valget av neste klinikk og hvordan skal dere stole på at akkurat den klinikken dere velger er det beste for dere, og ikke bare vil tjene penger?

For oss er det viktig at våre neste behandlere har en individuell tilnærming til oss og at de viser fleksibiliteten som trengs når man har med så tids- og syklussensitive spørsmål som fertilitet å gjøre. At de er åpne for å gjøre uttak og innsett i helger og på fridager. At de er villige til å prøve nye ting. Vi kan aldri gardere oss mot risikoen for at noen setter hensynet til økonomi over våre sjanser til å lykkes, så vi må bare stille alle spørsmålene vi har og på et eller annet tidspunkt stole på magefølelsen.


Vi skal snart starte utredning for barnløshet i det offentlige. Er det noe vi bør være spesielt obs på/spørre om sjøl når vi møter legen? (Mtp din opplevelse av at det er et samlebånd.)

Jeg ville startet med å spørre om legen har noen tanker om hvorfor akkurat dere ikke har klart å bli gravide på egenhånd. Deretter gjelder det å være litt «på», rett og slett. Si fra om alle symptomer og uregelmessigheter du kjenner på selv. Har du mye smerter i forbindelse med mens og/eller eggløsning? Da kan det være at du bør utredes for endometriose før dere går i gang og «kaster bort» et statlig finansiert forsøk. Har du symptomer på PCOS (dette har jeg selv ingen erfaring med, men det er en veldig vanlig årsak til ufrivillig barnløshet), må du nevne disse. Har du normalt stoffskifte? Går mannen din rundt med en ubehandlet prostatitt? Slikt kan påvirke fertiliteten. Husk også å be om at de tester mannens sperm med jevne mellomrom, det er det slettes ingen selvfølge at de gjør av seg selv. Det råder nemlig fremdeles, i 2018, en oppfatning om at infertilitet primært er et kvinneproblem.


Hvordan klarer dere å holde motet oppe?

Det ærlige svaret er at det slettes ikke er alltid vi klarer å holde motet oppe. Likevel kan jeg med hånden på hjertet – og takknemlighet i sjela! – si at dette marerittet ikke har svekket oss som par. Vi står fjellstøtt sammen, selv om jeg tidvis er så lei meg og langt nede at jeg tror verden går under. Hemmeligheten tror jeg er god kommunikasjon og genuin opptatthet av hverandres ve og vel. Vi vil dette like mye, vi går fremover sammen, vi snakker ofte om hvorfor vi vil det og om det er like viktig nå som det var for et halvt år siden. Evaluerer underveis. Jonas har fra dag én vært klar på at vi holder på bare så lenge det ikke koster meg for mye. For selv om vi er to i dette, tror jeg det har vært veldig avgjørende for meg at Jonas anerkjenner at det er jeg som får hardest medfart i dette. I de verste stundene, har det betydd så enormt mye at han både tåler meg og trøster meg. De dagene vi kjenner på litt håp, snakker vi om alt vi ennå ikke har prøvd, alle vi vet om som har fått det til til slutt. De dagene vi føler at det ser umulig ut, snakker vi helt konkret om fordelene ved et liv uten barn. Prøver å løfte blikket og se hvor heldige vi tross alt er, som har hverandre og Pepsi. Vi ville jo ikke byttet bort noen av oss tre mot noe annet! Da kan vi tenke at det å få et barn vil være en bonus, men ikke et avgjørende grunnlag for vår eksistens. På den måten blir det lettere å se fremover, både mot neste forsøk, men også mot dagen vi kanskje driter i det hele og sier fuck it.


Jeg har under min nye page på Facebook, laget en lukket gruppe som heter «Veien til barn». Join den her om du vil skravle, spørre, fortelle, tipse, lære, diskutere eller lufte frustrasjoner om ufrivillig barnløshet. 

Nå er det tid for litt sol i øynene og mat i magen! Håper dere har en deilig søndag ❤

 

    1. Hei!
      Aller først må jeg bare si at jeg er veldig glad det finnes journalister som deg som velger å skrive blogg om prøverør. For oss som  trenger noen flere forsøk har jeg virkelig fått kjenne viktigheten og betydningen av at «vi» langtidsprøvere «snakker» sammen. Nettopp gjennom blogger som din egen. Som du peker på har virkelig klinikkene en stor makt i bransjen slik den er nå. Offentlig som privat. Det er jo helt frivillig å selv prøve å få hjelp til å lage barn, du må finne deg i så mye fordi du er jo helt avhengig av den hjelpen som tilbys.
      Ser du nevner at du har blitt anbefalt bl a Maigaard klinikken. Jeg har erfaring derfra. For to år siden mottok vi behandling som resulterte i barn av den fantastiske legen Dr John. Vi var svært fornøyde og ble selv anbefalt via en annen blogg å søke hjelp der. Nå, ved søskenforsøk, er opplevelsen en helt annen. Det opplevdes travelt, stressende, samlebånd og svært lite personlig. Egentlig veldig likt som i det offentlige, men der har man tross alt ikke rett til å klage, er jo gratis! Uansett, poenget med denne kommentaren er at jeg som sagt virkelig ser betydningen av at vi prøverørende kvinner (?) deler erfaringer og gjør klinikkene bedre. Min oppfatning er at Maigaard gjennom flere år har vært flinke til å bygge seg et godt omdømme ved å vise stor grad av sympati og at de innehar stor grad av relasjonskompetanse. De har således «greid» dette og er nå i en situasjon med for stor etterspørsel. Det er min oppfatning. Det skal riktignok nevnes at vi denne gang hadde to andre leger de to gangene vi var på klinikken (en mann ved uttak og en kvinne ved innsett). Den kvinnelige legen har vi i etterkant hatt svært lite trivelig mailkontakt med. Vi ga nemlig tilbakemelding på at vi ikke hadde så god opplevelse av oppholdet i Danmark denne runden. Dette ble ikke godt mottatt. Mailen hun sendte oss ble vi rett og slett sjokkert og lamslåtte av. Siden vi allerede har kjøpt 3 pack er det lite vi kan gjøre med det. Neste forsøk blir derfor ikke spesielt hyggelig for å si det sånn!

    2. Jeg Ville bare sende ett lite heia rop. Jeg heier på dere. Heldig er det barnet som får deg som mor:)

    3. Hei Mina!

      Jeg har snust litt på “Veien til barn”-siden din. Da jeg sist kikket på den så kunne jeg se hvem som var medlemmer. Når jeg nå har sett etter på nytt kan jeg ikke se hvem som er medlemmer. Har du endret på innstillingene? Vet du om det er mulig å se hvem som er medlemmer? Jeg kunne tenke meg å melde meg inn, men har ikke så lyst til at det dukker på alles feed 😉 Eller at jeg dukker opp på lista over medlemmer hvis man ser gruppa.

      Hilsen H

    4. Tusen takk for fin tilbakemelding, Stine! Og jeg er så enig med deg. Kjipt å høre at dere (som oss!) har hatt dårlige erfaringer med de som burde ha hjulpet dere og stilt opp når ting har buttet. Håper inderlig at det neste forsøket – om enn kleint – ender med det resultatet vi alle ønsker oss <3

    5. Hei Helene

      Man kan se hvem som er medlemmer, men ikke hva som står der, med mindre man selv er medlem. Hvorvidt ditt eventuelle medlemskap dukker opp på alles feed, tror jeg du selv kan styre i dine fb-innstillinger. Noe av tanken min bak denne gruppen er nettopp å bryte tabuer og bidra til større åpenhet. Men gruppen er lukket, slik at de som deler sin historie kan gjøre det i trygg visshet om at det kun kan leses av andre som temaet infertilitet er relevant for.

      Mina

    6. Hei. Jeg kom tilfeldigvis over bloggen din etter å ha lest en av dine siste artikler. Ang Ivf-forsøkene deres, har dere prøvd antibiotika ? Vi har hatt 17 forsøk ved klinikker i inn- og utland. Vi ble spontant gravide etter at vi begge ble satt på antibiotikakur av Serum i Athen. Kanskje verdt et forsøk?!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg