NÅ SKAL DET BLI ANDRE (KJØTT)BOLLER

Back in the days, rett før jeg som 21-åring flyttet til London for å studere, så jeg en dokumentar om kjøttindustrien. Den var så grotesk og hjerteskjærende at jeg tvert bestemte meg for å slutte å spise kjøtt. I to og et halvt år spiste jeg ikke noen form for kjøtt. Det var overraskende enkelt og i England var det allerede på den tiden ganske bra utvalg av vegetarprodukter som lyktes helt fint med å imitere smaken av kjøtt. Jeg husker jeg klarte å lure min venn (hei, Andreas! ♥), en selvutnevnt kjøttelsker, til å tro at han spiste en helt vanlig burger, når det i virkeligheten var en Quorn-burger – med null kjøtt. Da var jeg ganske fornøyd!

Det jeg imidlertid gjorde feil den gangen var at jeg, som sikkert de fleste andre unge studenter, ikke sørget spesielt godt for å få i meg et velbalansert kosthold. Jeg endte opp med å spise fryktelig mye brød og pasta, fordi det var raskt og enkelt. I kantina på skolen var det kjøtt i alle varmrettene bortsett fra fries. Da ble det mye fries. Etter de to årene som vegetarianer hadde jeg gått opp nesten ti kilo og led sikkert av en viss grad av proteinmangel. Så da jeg kom hjem på juleferie det siste året, kjente jeg at motivasjonen for å nekte meg selv ribbe (som er noe av det beste jeg vet!) var litt laber. 

Etter ribbesmellen begynte jeg å spise kjøtt, men holdt meg unna kylling i et par år til. Måten kyllinger behandles på er jevnt over så grusom at jeg rett og slett ikke orket tanken på å bidra til industrien. Men så ble det med tid og stunder vanskelig å holde på prinsippene. Komboen av nøytral smak, magert og proteinrikt kjøtt, og at det er så lett å tilberede, gjør dessverre kylling til noe av det mest anvendelige man kan putte i handlekurven. Jeg spiste kylling i noen år, før jeg så en ny dokumentar og sluttet igjen. De siste årene har vi bare spist kylling som kommer fra produsenter som informerer om at de tar dyrevelferd på alvor, både når kyllingene lever og når de skal dø. Det samme gjelder egg. 

Etter at vi fikk Pepsi har jeg imidlertid, i stadig økende grad, blitt opptatt av hvordan dyr har det i vår verden. Det har gradvis blitt tydelig for meg hvor jævlig det er av oss mennesker å avle og oppbevare dyr i fangenskap, for så å slakte dem foran hverandre, og putte dem i paihølet. Inspirert av Madeleine som har kastet seg ut i et vegansk kosthold nå i sommer, begynte jeg å tenke på å gjøre noe mer med det enn bare å tenke på det. Vi chattet om det her om dagen, og da sa jeg til Madeleine at jeg vurderte å gå for en vegan challenge selv, men at jeg måtte vente til etter VM. Litt av moroa med å se fotballkamper er tross alt å spise burger og pizza og drikke øl. Men så slo det meg hvor nasty jeg egentlig synes jeg er når jeg tenker sånn. Hvordan kan jeg bli så sint og lei meg når noen behandler hunden sin dårlig, men samtidig putte penger inn i en industri som holder dyr fanget på altfor små arealer, for så å lage mat av dem? Og da har vi ikke engang begynt å snakke om hvor mange kjepper dette svineriet stikker i hjulene på miljøvern og fattigdomsbekjempelse. Hvor lenge skal vi holde på sånn? 

Jeg snakket med Jonas om det og han er (heldigvis!) enig: Vi gidder ikke være en del av det lenger. Kall det idealistisk, si gjerne at vi kunne gjort mer, men som mantraet mitt var den gang jeg var vegetarianer og fikk spørsmålene «skal du redde verden alene?» og «men du bruker jo skinnvesker?»: Jeg vil bare være en del av løsningen, og bidra med noe i stedet for ingenting. 

Fremover blir det slik: 

♥ Vi velger grønnsaker så langt det lar seg gjøre
♥ Kjøttet vi får i oss skal aller helst komme fra jakt, ellers kun fra produsenter som uttalt har dyrevelferd som en høy prioritet
♥ Vi begrenser bruk av oppdrettslaks betraktelig

Når vi nå har gått i gang i med en ny måte å velge mat på, gjør vi det jo ikke med blanke ark. Vi har kjøtt i både kjøleskap og fryser. Det skal vi naturligvis bruke opp, for er det noe som er en større hån mot de dyrene vi vil verne om enn å spise dem, er det jo å kaste dem i søpla. Derfor kommer jeg også til å spise det jeg blir servert, om jeg er gjest et sted. Men fra nå av skal jeg aldri velge meg mat som jeg vet er resultatet av industrialisert og organisert lidelse. 

ptr

Og dere, velkommen til min nye blogg! Jeg har inngått et managementsamarbeid med Egmont People, så nå er det på plattformen blogg.no og gjennom kanaler som side2.no, tv2.no og Kamille jeg kommer til å være synlig. Men adressen er den samme som før (både minalunde.no og minalunde.blogg.no fører deg hit) – og følger du meg på instagram og/eller liker facebooksiden min, går du nok ikke glipp av nye innlegg.

Takk for at dere leser og sender meg så mange fine tilbakemeldinger! 💖

 

6 kommentarer
    1. Jeg har faktisk fulgt nøyaktig de samme prinsipper ang kjøttspising som du beskriver her!
      For min del har det imidlertid bare utviklet seg til å bli slik, basert på at jeg er svært opptatt av dyrevelferd, samtidig som jeg ikke ser noe galt rent prinsipielt i å spise kjøtt. Vi er faktisk ikke noe ‘mer’ enn en av planetens mangfoldige dyrearter vi heller, og naturen er nå en gang ordnet slik at noen dyr spiser andre dyr. Det faktum at vi er utstyrt med hjørnetenner, samt er avhengig av kosttilskudd om vi skal få dekket alle behov gjennom et vegetarkosthold, taler sitt tydelige språk; Vi, liksom vår nærmeste slektning, Chimpansen [hvorav det genetiske skillet kun er på skarve 1,4%], er ment fra naturens side å ha kjøtt inkludert i kosten.
      Derimot er det en absolutt forutsetning at en skal ha respekt for det å ta liv. For det første; Det som drepes skal spises, og for det andre; Dyrene skal ha det godt mens de lever.
      Jeg kjøper dermed aldri kylling, med mindre det kan bevises at disse har fått gå fritt, med ute & inneplass. Videre går jeg fullt inn for å vite hva slags liv de dyrene kjøttet kommer fra har hatt; De skal f.eks ha beitet ute, og maten skal ha vært naturlig. Lik som deg, foretrekker jeg likevel vilt, for her foregår ting i det store & hele som det er ment å gjøre; Kjøttet hentes fra naturen. 🙂

    2. Så flott! Det er helt forferdelig hvordan dyr behandles, også i Norge. Dyrevelferd er riktignok bedre i Norge enn i mange andre land, men vi har også en lang vei å gå. Som mamma blir jeg fysisk dårlig av å tenke på kuer som en gang i året blir inseminert, men som ikke får være mor for kalven sin. Den stakkars kua, og kalven, ruster og leter etter hverandre, for inne nytte. Kalven blir stengt inne i en liten bås, mens kua blir melket i ti mnd, før hun skal insemineres igjen… altså, hjertet mitt gråter!!
      Så er det ho flott at vi forbrukere tar noen valg, men mye av dette må skje på det politiske plan. Bøndene må være underlagt lover og regler, og mer tilskudd må nok også til… både dyrevernsalliansen og Noah arbeider aktivt inn for dette.
      Jeg ber om bedre tider for alle dyr, både for dyrenes skyld, men også for miljø og fattigdom, som du også nevner.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg